Atomhendelser, nedfall og jodtabletter
Norsk atomberedskap og Kriseutvalgets fullmakter, DSAs seks scenarier, tiltak for befolkningen, jodtabletter for innsatspersonell og innsats i et nedfallsområde.
Hva er en atomhendelse?
Atomhendelser omfatter både ulykker og tilsiktede handlinger, i fredstid og ved sikkerhetspolitiske kriser eller krig. Kilden kan være en reaktor, et reaktordrevet fartøy, en satellitt, kjernevåpen eller en sterk strålekilde. Slike hendelser håndteres av en egen nasjonal atomberedskap, men brannvesenet er en ressurs i kommunens beredskap og må kunne løse oppdrag også når området er forurenset.
Norsk atomberedskap planlegger etter seks scenarier: store luftutslipp fra utlandet, luftutslipp fra anlegg eller virksomhet i Norge, lokale hendelser uten fast tilknytning til et sted, lokale hendelser som utvikler seg over tid, utslipp til havet, og alvorlige hendelser i utlandet uten direkte følger for norsk territorium.
| Scenario | Eksempler fra DSA |
|---|---|
| 1. Store luftutslipp fra utlandet | Tsjornobyl 1986 |
| 2. Luftutslipp fra anlegg eller virksomhet i Norge | IFE på Kjeller og i Halden, reaktordrevne fartøy ved Haakonsvern, brann i virksomhet med sterke kilder |
| 3. Lokal hendelse uten fast tilknytning til et sted | Kilder på avveie, transportuhell, satellitter med radioaktivt materiale, terror |
| 4. Lokal hendelse som utvikler seg over tid | Goiânia 1987, polonium-210 i London 2006 |
| 5. Utslipp til havet | Forlis av reaktordrevne ubåter som Komsomolets 1989 og Kursk 2000 |
| 6. Alvorlige hendelser i utlandet uten direkte følger for norsk territorium | Fukushima 2011 |
Hvem leder?
Kriseutvalget for atomberedskap ledes av DSA og har fullmakt til å beslutte tiltak i akuttfasen: sikre og begrense tilgangen til sterkt forurensede områder, pålegge akutt evakuering, pålegge kortsiktige restriksjoner i matproduksjonen, gi råd om eller pålegge rensing av personer, gi råd om opphold innendørs, om jodtabletter og om kosthold, og andre tiltak som reduserer konsekvensene.
Ifølge ansvarsdokumentet fra DSA og hovedredningssentralene består Kriseutvalget av DSA, som leder, og Politidirektoratet, Kystverket, Mattilsynet, Helsedirektoratet, DSB, Forsvarsstaben og Utenriksdepartementet. Statsforvalterne er Kriseutvalgets regionale ledd og samordner informasjon og tiltak i fylket og mot kommunene. Tiltak med hjemmel i politiloven følger politiets vanlige kommandolinjer. Ved redningsaksjoner leder hovedredningssentralen eller den lokale redningssentralen redningsinnsatsen, med strålevernfaglig støtte fra DSA.
Kriseutvalgets tiltak formidles gjennom de etatene som har hjemmel for dem, for eksempel politiet, og gjennom statsforvalteren til kommunene. Brannvesenet har fortsatt ansvar for egne oppgaver og egne mannskaper.
Hvordan et utslipp blir oppdaget og fulgt
DSA driver Radnett, et landsomfattende nettverk av automatiske målestasjoner som hele tiden måler strålingsnivået i omgivelsene og varsler ved forhøyede nivåer; per mars 2026 var det 35 stasjoner. Sivilforsvarets radiacpatruljer kan supplere med målinger, og DSA og Meteorologisk institutt lager spredningsprognoser ved utslipp.
Prognosene fra DSA og Meteorologisk institutt viser hvilke områder et utslipp kan ramme, ut fra været. De er grunnlaget for de første tiltakene. Lokale målinger fra brannvesenet er nyttige som supplement, men bare hvis instrument, sted, tid og bakgrunn er notert.
Tiltak for befolkningen
De nordiske strålevernmyndighetene bruker disse doseintervallene som veiledning for tiltak for befolkningen: Ved forventet effektiv dose over 100 mSv er tiltak nesten alltid berettiget, over 10 mSv er det vanligvis hensiktsmessig, og mellom 1 og 10 mSv kan det være hensiktsmessig.
Kriseutvalget kan gi råd om opphold innendørs i inntil to døgn. Et slikt råd påvirker også brannvesenet: mannskaper kan måtte kjøre gjennom eller arbeide i forurensede områder, og stasjonen må kunne holde driften i gang med forurenset utstyr og lokaler. DSA ber kommunene planlegge for nettopp dette, inkludert muligheter for rens og spyling.
Evakuering har også en kostnad. Ved Fukushima var evakueringen av sykehus og sykehjem særlig vanskelig.
Ved Fukushima Daiichi ble evakueringssonen utvidet fra 2 til 3 og 10 km, og til 20 km kvelden 12. mars 2011. I 20–30 km ble befolkningen bedt om å holde seg innendørs til 25. mars, deretter ble frivillig evakuering anbefalt. Utdeling av jodtabletter ble ikke gjennomført likt overalt, og evakuering av sykehus og sykehjem var særlig vanskelig. Det ble ikke observert tidlige strålingsskader hos arbeidere eller befolkning.
Jodtabletter for innsatspersonell
Jodtabletter inneholder vanlig jod som blokkerer opptaket av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen. De beskytter bare mot radioaktivt jod, ikke mot andre radioaktive stoffer. Eksempler på norske situasjoner med mulig jodutslipp er hendelser på atomdrevne fartøy, på reaktorene i Halden og på Kjeller, og bruk av kjernevåpen.
DSA og CBRNE-senteret anbefaler at innsatspersonell som skal arbeide i hot og warm zone ved lokale utslipp av radioaktivt jod, tar jodtabletter uansett alder. Innsatslederen i etaten beslutter, selvstendig eller etter råd fra Kriseutvalget for atomberedskap eller DSA, og måling av doserate er ikke et krav. Tablettene tas helst før man ankommer, og senest innen fire timer etter første eksponering. De skal ikke tas når det har gått mer enn 24 timer. Voksne tar 130 mg kaliumjodid, og én dose beskytter i 24 timer. Gravide og ammende skal ikke inn på skadestedet ved mistanke om radioaktivt utslipp.
Det praktiske poenget for innsatsleder er tidspunktet. Effekten er best når tabletten tas før laget går inn, og den skal ikke tas når det har gått mer enn 24 timer, fordi sent inntak kan gi høyere stråledose til skjoldbruskkjertelen. Ved langvarige utslipp anbefaler DSA heller å bytte mannskap enn å gi en ny dose etter 24 timer.
Forhold du bør ha avklart på forhånd:
- Hvor tablettene ligger, og hvem som deler dem ut.
- Hvem som har allergi mot kaliumjodid, og derfor ikke skal ta dem.
- At personer med betennelse i skjoldbruskkjertelen eller Duhrings sykdom bør kontrolleres av lege etterpå.
- At gravide og ammende ikke skal inn på skadestedet ved mistanke om radioaktivt utslipp.
Innsats i et nedfallsområde
- Følg råd fra DSA om hvor det er trygt å kjøre og arbeide.
- Bruk åndedrettsvern mot radioaktivt støv.
- Bruk persondosimeter og registrer oppholdstid.
- Planlegg hvordan forurenset utstyr og forurensede lokaler holdes atskilt fra rent materiell, og hvordan de renses eller spyles.
- Hold mannskapene informert om målinger, doser og risiko.
Les videre
Ser du noe som ikke stemmer?
Si fra om faglige feil, ting du er uenig i eller noe som mangler. Vi leser alle innspill.