Farlige stofferNivå: Befal

Radiologiske ulykker og hva brannvesenet kan lære

Goiânia 1987, Tsjornobyl 1986, Fukushima 2011 og polonium-saken i London 2006: hva som skjedde, hva brannvesenet gjorde og hva vi kan lære.

På denne siden

Hvorfor se på gamle ulykker?

Radiologiske ulykker er sjeldne, og få norske brannfolk vil oppleve en. Derfor er de store ulykkene den beste kilden til erfaring. Fire av dem er særlig nyttige: Goiânia viser hva som skjer når ingen forstår hva de står overfor; Tsjornobyl viser hvordan en ulykke langt unna rammet Norge; Fukushima viser brannvesenets rolle i en reaktorulykke; og London viser et radioaktivt stoff som nesten ikke ga utslag på vanlige instrumenter.

Goiânia 1987: kilden ingen kjente igjen

I Goiânia i Brasil ble en cesium-137-kilde fra et forlatt stråleterapiapparat tatt med hjem og brutt opp i 1987. Saltet glødet blått i mørket, og biter på størrelse med riskorn ble delt ut. Fire personer døde innen fire uker. Omtrent 112 000 personer ble undersøkt, og 249 var forurenset utvendig eller innvendig. Da en fysiker kom fram 29. september, ble han møtt av brannvesenet, som først hadde tenkt å plukke opp kilden og kaste den i en elv.

Hendelsesforløpet er en påminnelse om flere ting:

  • Ingen forsto hva det var. De første symptomene ble ikke koblet til stråling. Det var en av de syke som til slutt tok restene av kilden med til helsemyndighetene.
  • Instrumentet ble ikke trodd. Fysikerens måler slo helt ut. Han trodde den var defekt og dro for å hente en ny.
  • Brannvesenet ville rydde. Mannskapene hadde tenkt å fjerne kilden og kaste den i en elv. Fysikeren kom akkurat tidsnok til å stoppe dem. Etterpå sørget politi og brannvesen for at ingen gikk inn i bygningen.
  • Omfanget ble enormt. Alle byområdene i Goiânia, omtrent 67 km², ble målt fra luften. Sju boliger måtte rives, og oppryddingen ga omtrent 3500 m³ radioaktivt avfall.

Lærdommen for brannvesenet er enkel: en ukjent gjenstand som kan være en strålekilde, skal ikke flyttes, plukkes opp eller kastes. Sperr av, hold folk unna og få fagkyndig hjelp.

Tsjornobyl 1986: nedfallet som rammet Norge

Kjernekraftulykken i Tsjornobyl 26. april 1986 rammet Norge blant de hardeste i Europa. Nedfallet traff særlig fjell- og utmarksområder i Gudbrandsdalen, Valdres og deler av Trøndelag og Nordland. De første dagene var preget av mangel på planer og begrenset målekapasitet. Det første året ble omtrent 10 prosent av alt sauekjøtt og 30 prosent av alt tamreinkjøtt kassert, og sørsamisk reindrift ble særlig hardt rammet.

Konsekvensene for matproduksjon og reindrift i Norge varte i flere tiår. Tiltakene mot forurensning i sau og tamrein pågikk i mer enn 30 år, og det er fortsatt radioaktivt cesium i norsk natur 40 år etter ulykken. Ulykken ble starten på oppbyggingen av dagens atomberedskap, med tydelig ansvar og roller, beredskapsplaner, kontinuerlig overvåking, større målekapasitet og internasjonale varslingsavtaler.

For brannvesenet er poenget at et nedfall er en langvarig hendelse. Den viktigste innsatsen handler om å kunne holde driften i gang, ta målinger som kan brukes, og formidle rolige og riktige råd.

Fukushima 2011: brannbiler som kjølesystem

Under ulykken på Fukushima Daiichi i 2011 ble brannbiler og brannvannsledninger brukt til å pumpe ferskvann og sjøvann inn i reaktorene. Eksplosjonen i reaktor 3 skadet slanger og brannbiler. Dosegrensen for innsatspersonell ble midlertidig hevet til 250 mSv, men 100 mSv forble grensen for brannvesenets mannskaper ved livreddende innsats. Seks arbeidere fikk mer enn 250 mSv; den høyeste dosen var 678 mSv, hvorav 590 mSv kom fra intern forurensning blant annet på grunn av feil bruk av åndedrettsvern.

Da strømforsyningen og kjølingen falt ut, ble brannbilene en del av reaktorkjølingen. Det viser at utstyr og mannskaper fra brannvesenet kan bli brukt på måter ingen hadde planlagt. Det viser også hvor viktig vernet mot intern forurensning er: den høyeste registrerte dosen kom i hovedsak fra radioaktivt stoff som var tatt inn i kroppen.

IAEA peker også på at mange av dem som ble innsatspersonell, ikke var utpekt eller opplært på forhånd. De hadde ikke fått opplæring i strålevern, var ikke informert om helserisikoen og var ikke opplært i bruk av åndedrettsvern. Det førte til forsinkelser i tiltakene tidlig i ulykken.

Ved Fukushima Daiichi ble evakueringssonen utvidet fra 2 til 3 og 10 km, og til 20 km kvelden 12. mars 2011. I 20–30 km ble befolkningen bedt om å holde seg innendørs til 25. mars, deretter ble frivillig evakuering anbefalt. Utdeling av jodtabletter ble ikke gjennomført likt overalt, og evakuering av sykehus og sykehjem var særlig vanskelig. Det ble ikke observert tidlige strålingsskader hos arbeidere eller befolkning.

London 2006: når måleren ikke slår ut

Alexander Litvinenko døde i London 23. november 2006 etter forgiftning med polonium-210. Stoffet har halveringstid på 138 dager og sender nesten bare ut alfastråling, med svært lite gammastråling. Det er derfor vanskelig å påvise med vanlige gammainstrumenter. Forurensning ble funnet på sykehus, hoteller, restauranter og kontorer, og urinprøver fra 753 personer ble analysert.

Polonium-210 sender nesten bare ut alfastråling. En vanlig gammamåler gir derfor lite utslag, selv om stoffet er svært farlig når det kommer inn i kroppen. Saken viser hvorfor fravær av utslag ikke er det samme som fravær av fare, og hvorfor samarbeid med politi og helse er avgjørende ved mistanke om tilsiktet forgiftning.

Norge: små hendelser, viktige erfaringer

I 2019 fikk DSA varsel om en radioaktiv kilde i et bygg der det hadde vært brann. Det var et instrument med en liten kilde som sto i kjelleren og ikke ble skadet i brannen; DSA fulgte opp videre håndtering. Samme år fikk en radiografioperatør en stor lokal dose til den ene hånden etter å ha grepet rundt kollimatoren mens kilden ikke var sveivet tilbake i beholderen.

DSA registrerer hvert år hendelser med kilder på avveie, funn i metallskrap og uhell med radiografi. Ved et metallgjenvinningsanlegg i Egersund slo en container fra en gjenvinningsstasjon ut på strålingsmåleren i 2019. DSA sendte personell for å bekrefte målingen, og Sivilforsvaret hjalp til med målinger. De fleste slike hendelser gir lave doser, men de viser at radioaktive kilder dukker opp der man ikke venter dem.

Fellestrekk

Lærdom fra ulykkene
UlykkeHva gikk galt eller var vanskeligHva brannvesenet kan gjøre
Goiânia 1987Kilden ble ikke kjent igjen; instrument ble ikke troddIkke flytt ukjente gjenstander; stol på målinger, og spør fagstøtte
Tsjornobyl 1986Ingen planer og lite målekapasitet de første dageneHa planer for drift i forurenset område; meld målinger riktig
Fukushima 2011Store interne doser; mannskaper uten opplæringBruk åndedrettsvern riktig; øv på strålevern før det trengs
London 2006Alfastrålende stoff ga lite utslag på vanlige instrumenterIkke friskmeld et område bare fordi gammamåleren er normal

Les videre

Ser du noe som ikke stemmer?

Si fra om faglige feil, ting du er uenig i eller noe som mangler. Vi leser alle innspill.