Skitne bomber og radiologiske anslag
Førsteinnsats etter en skitten bombe: livredning, åndedrettsvern de første minuttene, eksplosjonsstedet som åsted, sperring, råd til publikum og skjult spredning som i London 2006.
Hva er en skitten bombe?
En såkalt skitten bombe bruker vanlig sprengstoff til å spre radioaktivt materiale. Den er ikke en kjernefysisk detonasjon. Første innsats må håndtere de vanlige virkningene av eksplosjonen, samtidig som mulig radioaktiv forurensning kartlegges og begrenses. Ikke anta at alle i nærheten er forurenset, eller at fravær av synlige partikler betyr at området er rent. Avtal måling, kontrollert ferdsel og håndtering av berørte med innsatsledelsen og strålefaglig støtte.
En skitten bombe kalles også RDD, etter det engelske «radiological dispersal device». Eksplosjonen gir vanlige skader som må behandles som ved andre eksplosjoner. Strålingen er en tilleggsfare. Amerikansk veiledning legger vekt på at de første minuttene og timene gir den største muligheten til å redde liv, og at det er de lokale nødetatene som må lede innsatsen i denne fasen.
Første fase: redd liv, men beskytt luftveiene
Amerikansk veiledning for skitne bomber (DHS 2025) bruker «Hot Zone» over 0,1 mGy/t og «Dangerous Radiation Zone» over 0,1 Gy/t. Ved 0,1 Gy/t kan innsatspersonell arbeide i opptil 30 minutter og holde dosen under 50 mGy. Befolkningen innenfor omtrent 500 m fra eksplosjonsstedet bes om å gå inn i en solid bygning og bli der. Strålingsmåling er ønskelig, men ikke et krav for å starte livreddende innsats.
DHS beskriver to stråleveier for mannskapene etter en skitten bombe:
- Innånding. Røykfanen fra eksplosjonen kan inneholde så mye radioaktivt støv at det er farlig uten åndedrettsvern. Ifølge DHS ventes de høyeste konsentrasjonene å ha passert etter 10–15 minutter. De som kommer senere, møter fortynnet luft.
- Stråling fra bakken. Fragmenter og nedfall på bakken gir ytre bestråling. Ifølge DHS vil doseratene nær eksplosjonsstedet kunne være høye, men ikke så høye at mannskaper ikke kan gå inn for å redde liv før instrumenter er på plass.
Anbefalingene fra DHS for vern er:
- Kommer du fram de første 15 minuttene, bruk pressluftapparat med overtrykk.
- Kommer du senere, er halv- eller helmaske med filter eller en partikkelfiltrerende maske normalt nok.
- Vanlig uniform eller utrykningsbekledning, briller og hansker beskytter mot støv på hud og øyne. Gasstette kjemikaliedrakter er ikke nødvendige for å beskytte mot radioaktiv forurensning.
- Mangler riktig verneutstyr, skal det ikke hindre rask innsats for å redde liv.
Helsedirektoratet anbefaler i tillegg FFP3-maske til mannskaper i støvete områder etter eksplosjoner til målinger er gjort, og at hot zone ved radiologiske eksplosjoner også omfatter området der radioaktive fragmenter kan ha falt ned.
Ved mistanke om radioaktivt støv anbefaler Helsedirektoratet FFP3-maske til pasienter. Innsatspersonell bør bruke heldekkende vern og maske med kombinert kull- og partikkelfilter, og FFP3 i støvete områder til målinger er gjort.
Eksplosjonsstedet er også et åsted
DHS deler området nærmest eksplosjonen i et eksplosjonspunkt, omtrent 20 m rundt, og et eksplosjonsområde der eksplosjonen har gjort skade. Innenfor eksplosjonspunktet skal mannskapene bare gå inn for å redde liv, og det skal ikke gjøres strålingsmålinger der. Hele området er politiets åsted. Ikke berør fragmenter. De kan være radioaktive, og de er bevis.
Husk også faren for en sekundær ladning. Helsedirektoratet forutsetter at eksplosjonsfare og PLIVO er avklart før helse går inn til pasientene.
Sperring og befolkningsvarsling
IAEAs håndbok for førsteinnsats foreslår en første indre sperring på 30 m rundt en uskjermet eller skadet farlig kilde, 100 m ved større søl, 300 m ved brann, eksplosjon eller røyk som omfatter en farlig kilde, og 400 m eller mer ved mistanke om bombe. Inne i bygninger sperres berørte og tilstøtende områder, også etasjene over og under; kan stoff spres gjennom bygget, for eksempel via ventilasjonen, sperres hele bygningen i tillegg til avstanden ute. Sperringen utvides dit målinger viser 100 µSv/t, men bare en strålevernfaglig rådgiver kan redusere den.
DHS anbefaler at befolkningen innenfor omtrent 500 m straks går inn i en solid bygning, lukker vinduer og dører og slår av ventilasjon som tar inn uteluft. Sonen kan utvides nedover i vindretningen når spredningen er kjent. Folk som var ute da eksplosjonen skjedde, kan redusere forurensningen mye selv:
Å ta av det ytterste klesplagget kan fjerne opptil 90 prosent av det radioaktive stoffet på en person. Andelen er et anslag og avhenger av hvor mye av huden klærne dekket.
Hvem som varsler befolkningen, avklares i samvirket. I Norge har politiet ansvar for evakuering av mindre områder, og Kriseutvalget for atomberedskap kan gi råd om opphold innendørs. Brannvesenet bør likevel kjenne rådene, fordi mange vil spørre mannskapene på stedet.
Når spredningen er skjult
Ikke alle radiologiske anslag har en eksplosjon. Forgiftningen av Alexander Litvinenko i London viser hvordan et radioaktivt stoff kan spres uten at noen merker det.
Alexander Litvinenko døde i London 23. november 2006 etter forgiftning med polonium-210. Stoffet har halveringstid på 138 dager og sender nesten bare ut alfastråling, med svært lite gammastråling. Det er derfor vanskelig å påvise med vanlige gammainstrumenter. Forurensning ble funnet på sykehus, hoteller, restauranter og kontorer, og urinprøver fra 753 personer ble analysert.
I slike saker blir brannvesenets oppgave ofte å støtte politi og helse: hjelpe med måling hvis utstyret passer, kontrollere egne mannskaper og ikke ødelegge spor. Husk at et gammainstrument kan vise normale verdier selv om et alfastrålende stoff er til stede.
Etter de første timene
- Registrer alle som har vært i hot zone og warm zone, med tid og oppgave.
- Kontroller mannskaper og utstyr før de forlater warm zone.
- Avklar med DSA og CBRNE-senteret hvem som trenger medisinsk oppfølging.
- Hold kjøretøy og utstyr som kan være forurenset, atskilt til de er målt.
Mer om dosegrenser for mannskapene står i Dosegrenser og dosestyring for innsatspersonell.
Les videre
Ser du noe som ikke stemmer?
Si fra om faglige feil, ting du er uenig i eller noe som mangler. Vi leser alle innspill.