Farlige stofferNivå: Konstabel

Pasienter og rens ved radioaktiv forurensning

Livreddende behandling før måling, forskjellen på bestrålte og forurensede pasienter, minimumsdekontaminering, rens, vern for hjelperne og registrering for oppfølging.

På denne siden

Livreddende behandling kommer først

Helsedirektoratets CBRNE-retningslinje er tydelig: akutt livreddende behandling, med frie luftveier, pust, sirkulasjon og blødningskontroll, prioriteres alltid før deteksjon og måling. Forutsetningen er at mannskapene har riktig vern, og at eksplosjonsfare og eventuell PLIVO-situasjon er avklart.

Livreddende tiltak skal ikke utsettes fordi radioaktivt stoff kan være til stede. Redning, livreddende førstehjelp, brannslokking og håndtering av andre farer har høyere prioritet enn å måle stråling. En forurenset, skadd person utgjør ikke en alvorlig fare for helsepersonell, utstyr eller sykehus.

En pasient som bare er bestrålt, sender ikke ut stråling og er ufarlig for personalet. Unntaket er en pasient som har radioaktivt stoff på eller i kroppen; da må forurensningen begrenses og fjernes. Livreddende førstehjelp har alltid prioritet foran vurdering av stråleskader.

Tre typer pasienter

Hvem er farlig for hvem?
PasientHva har skjeddFare for hjelperneHva du gjør
BestråltHar vært nær en kildeIngen; pasienten sender ikke ut strålingVanlig behandling; registrer hvor og hvor lenge
Utvendig forurensetRadioaktivt stoff på hud, hår eller klærLiten; stoffet kan spres videreTa av klær, rens, mål
Innvendig forurensetStoff pustet inn, svelget eller i sårLiten for hjelperne; alvorlig for pasientenRask legevurdering; mulig medisinsk behandling

En pasient kan være i flere grupper samtidig. Den som har stått nær en kilde i en eksplosjon, kan både være bestrålt og ha radioaktivt støv på seg.

Minimumsdekontaminering

Minimumsdekontaminering betyr å fjerne klær og sko, og eventuelt forurenset hår og skjegg med saks. Ved livstruende skader er dette ofte nok før videre behandling. Hvis det er mulig, suppleres det med rask avspyling med vann fra brannbil. Klær bør klippes av og ikke trekkes over hodet.

Å ta av det ytterste klesplagget kan fjerne opptil 90 prosent av det radioaktive stoffet på en person. Andelen er et anslag og avhenger av hvor mye av huden klærne dekket.

Klipp heller klærne av enn å trekke dem over hodet, slik at stoffet ikke kommer nær ansiktet. Legg klær og verdisaker i merkede poser og hold dem atskilt. Pasienten trenger tepper eller reserveklær etterpå; avkledning ute kan gi nedkjøling.

Rens og måling

Ved radioaktivt støv eller partikler på personer anbefaler Helsedirektoratet rask rensing: dusj klærne våte først, ta dem så av og vask med såpe og vann. Mål deretter for å utelukke gjenværende forurensning. Ved mistanke om intern forurensning vurderes tidlig medisinsk behandling, for eksempel berlinerblått ved cesium-137.

Rekkefølgen er altså:

  1. Fukt klærne, slik at støvet ikke virvles opp.
  2. Ta av klærne, helst ved å klippe.
  3. Vask med såpe og vann. Ikke skrubb så hardt at huden skades.
  4. Mål over hele kroppen, for- og bakside.
  5. Gjenta rens på områder med utslag. Vedvarer utslaget, kan stoffet være inne i kroppen; det skal vurderes av lege.

Vær forsiktig rundt sår, øyne, nese og munn. Radioaktivt stoff i et åpent sår eller i munnen er en mulig vei inn i kroppen.

Hvordan renseplassen bygges opp og hvordan utstyr skal håndteres etterpå, står i Dekontaminering.

Vern for den som hjelper

Ved mistanke om radioaktivt støv anbefaler Helsedirektoratet FFP3-maske til pasienter. Innsatspersonell bør bruke heldekkende vern og maske med kombinert kull- og partikkelfilter, og FFP3 i støvete områder til målinger er gjort.

IAEA anbefaler vanlige barrieretiltak når forurensede personer behandles eller transporteres: hansker og munnbind, hendene vekk fra munnen og hyppig håndvask. Ikke spis, drikk eller snus før du er kontrollert. Bytt hansker etter kontakt med en forurenset pasient, slik at du ikke sprer stoffet videre.

Symptomer: ikke alt er stråling

Symptomer som kommer svært raskt etter eksponeringen, skyldes vanligvis kjemikalier, ikke radioaktivitet. Engstelse kan også gi symptomer. Akutte strålingsskader oppstår først ved høye doser:

Akutt strålesyndrom oppstår etter en stråledose på 1 Gy eller mer mot hele eller store deler av kroppen. Det starter med kvalme, oppkast, rød hud, lavt blodtrykk og andre symptomer 1–6 timer etter bestrålingen. Etter en stille periode, som varer omtrent en uke ved 5 Gy, kommer organsvikt. Ved 1–2,5 Gy trengs som regel ikke sykehusbehandling, ved 2,5–4,5 Gy vanlig sykehusavdeling og over 4,5 Gy intensivbehandling.

Oppkast kort tid etter en hendelse med en kjent sterk kilde er derfor et viktig tegn, og tidspunktet skal noteres og meldes til helsetjenesten.

Registrering og oppfølging

Helsedirektoratet anbefaler sykehusundersøkelse ved symptomer eller antatt dose over 100 mSv. Personer med lite eller ingen symptomer kan reise hjem når det er registrert hvor de oppholdt seg i forhold til strålekilden, og hvordan de kan nås når dosen er beregnet. Sørg derfor for at følgende blir notert:

  • Navn og telefonnummer.
  • Hvor personen var, hvor lenge, og hvor nær kilden.
  • Om personen er renset og målt, og med hvilket resultat.
  • Symptomer og når de startet.

Gravide og barn bør få særskilt oppmerksomhet. Ved mulig jodutslipp gjelder egne råd om jodtabletter, se Atomhendelser, nedfall og jodtabletter.

Ved mange berørte

Ved skitne bomber og større utslipp vil mange være bekymret uten å være forurenset. Gi tydelige råd: ta av ytterklærne, legg dem i pose, dusj, og vent på videre beskjed. I Goiânia ble omtrent 112 000 personer undersøkt, mens 249 faktisk var forurenset. Planlegg mottak og måling for mange, og prioriter de skadde.

Les videre

Ser du noe som ikke stemmer?

Si fra om faglige feil, ting du er uenig i eller noe som mangler. Vi leser alle innspill.