Ioniserende stråling og radioaktivitet: grunnbegreper
Hva radioaktivitet er, forskjellen på stoff og stråling, strålingstypene, halveringstid, enheter og hva som er normal bakgrunnsstråling.
Stoffet og strålingen er to forskjellige ting
Et radioaktivt stoff inneholder ustabile atomkjerner. Når en slik kjerne omdannes, sender den ut energi som stråling. Strålingen er altså ikke et stoff som sprer seg, men energi som går ut fra stoffet. Det radioaktive stoffet kan derimot spre seg som støv, røyk, væske eller fragmenter.
Skillet styrer nesten alt brannvesenet gjør. Stråling fra en kilde handler om hvor lenge du er der, hvor nær du står og hva som er mellom deg og kilden. Radioaktivt stoff på bakken, på klær eller i luften handler om å ikke få det på seg, ikke puste det inn og ikke dra det med seg ut.
Ioniserende stråling deles i partikkelstråling, som alfa-, beta- og nøytronstråling, og elektromagnetisk stråling, som gamma- og røntgenstråling. Radioaktive stoffer sender ut stråling når ustabile atomkjerner omdannes. Aktiviteten til et radioaktivt stoff oppgis i becquerel (Bq), som er antall kjerneomdanninger per sekund.
Bestrålt eller forurenset?
Bestråling betyr at kroppen utsettes for stråling. Radioaktiv forurensning betyr at radioaktivt stoff befinner seg på eller inne i kroppen, eller på utstyr og omgivelser. Det er mulig å være bestrålt uten å være forurenset. Forurensning kan spres videre og må håndteres med egnet rensing og kontroll.
En person som bare er bestrålt, blir ikke radioaktiv og kan behandles som en vanlig pasient. En person med radioaktivt stoff på huden eller klærne kan spre stoffet videre, men det fjernes i stor grad ved å ta av klærne. Les mer i Pasienter og rens ved radioaktiv forurensning.
Alfa, beta, gamma og nøytroner
| Type | Hva det er | Rekkevidde i luft | Hva stopper den | Viktigst for innsatsen |
|---|---|---|---|---|
| Alfa | Tung, ladet partikkel fra kjernen | Noen centimeter | Papir og det ytterste hudlaget | Farlig hvis stoffet pustes inn, svelges eller kommer i sår |
| Beta | Elektron eller positron fra kjernen | Fra noen centimeter til flere meter | Klær stopper en del; skosåler stopper betastråling fra bakken | Kan skade huden; hold stoffet unna huden og luftveiene |
| Gamma og røntgen | Elektromagnetisk stråling (fotoner) | Flere hundre meter | Bare delvis: tykt bly, betong eller stor avstand | Gir dose gjennom verneklær; styr tid, avstand og skjerming |
| Nøytron | Uladet partikkel fra kjernen | Flere hundre meter | Vann og annet hydrogenrikt materiale | Sjelden; reaktorer og enkelte tekniske kilder |
Alfastråling når bare noen centimeter i luft og trenger normalt ikke gjennom det ytterste hudlaget. Betastråling når fra noen centimeter til flere meter i luft. Gamma- og nøytronstråling kan nå flere hundre meter. For å redusere gammastråling til omtrent en tusendel kan det trengs opptil 20 cm bly eller 90 cm betong, avhengig av strålingsenergien. Nøytronstråling bremses best av hydrogenrikt materiale som vann og parafin, ikke av bly og betong.
Utrykningsbekledning og pressluftapparat hindrer at radioaktivt stoff kommer på huden og inn i kroppen, men stopper ikke gammastråling. Det er derfor stråledosen fra en sterk kilde må styres med tid, avstand og skjerming, ikke med mer bekledning.
Halveringstid
Halveringstiden er tiden det tar før halvparten av atomkjernene i en radioaktiv stoffmengde har omdannet seg, slik at aktiviteten er halvert. Den sier hvor raskt aktiviteten avtar, ikke hvor farlig strålingen er. Eksempler: jod-131 har omtrent 8 døgn, cesium-137 omtrent 30 år og plutonium-239 omtrent 24 400 år. Etter ti halveringstider er aktiviteten nede i omtrent en tusendel.
Et stoff med kort halveringstid sender ut mye stråling per gram, men forsvinner raskt. Et stoff med lang halveringstid blir værende i miljøet i lang tid. Cesium-137 fra Tsjornobyl-ulykken i 1986 finnes fortsatt i norsk natur, se Radiologiske ulykker og hva brannvesenet kan lære.
Enheter du må kjenne
Absorbert dose oppgis i gray (Gy), som er energi avsatt per kilo. Ekvivalent dose oppgis i sievert (Sv) og tar hensyn til strålingstypen: vektfaktoren er 1 for beta- og gammastråling og 20 for alfastråling. Effektiv dose, også i sievert, tar i tillegg hensyn til hvilke organer som er utsatt. Dosegrensene for arbeidstakere og redningsarbeid er stort sett gitt som effektiv dose.
| Enhet | Hva den måler | Eksempel fra innsats |
|---|---|---|
| Becquerel (Bq) | Hvor mye radioaktivt stoff, som omdanninger per sekund | Oppgitt aktivitet i en kilde eller på et fraktbrev |
| Gray (Gy) | Energi avsatt i kroppen per kilo | Brukes om høye doser og akutte skader |
| Sievert (Sv, mSv, µSv) | Dose vektet for strålingstype og organer | Persondosimeterets dose og dosegrensene |
| µSv/t eller mSv/t | Doserate: dose per time | Visning på doseratemåleren og alarmgrense 1 |
Husk at 1 Sv = 1000 mSv og 1 mSv = 1000 µSv. Det er lett å bomme når µSv og mSv blandes, eller når en doserate (per time) leses som en dose.
Hva er normalt?
Bakgrunnsstrålingen i områder med lite radon ligger typisk på 0,05–0,2 µSv/t. Den årlige dosen fra naturlig bakgrunnsstråling i Norge er typisk 0,4–1,8 mSv, regnet uten medisinsk stråling og radon. Den samlede gjennomsnittsdosen til befolkningen fra alle kilder er beregnet til 5,2 mSv per år.
En doseratemåler viser derfor aldri null under vanlige forhold. Før en måling kan tolkes, må du vite hva bakgrunnen er på stedet. Mer om måling står i Strålingsmåling og dosimetri under innsats.
Tid, avstand og skjerming
Begrens tiden nær strålekilden, øk avstanden og bruk egnet skjerming. Verneklær og åndedrettsvern kan redusere radioaktiv forurensning på hud og i luftveier, men beskytter ikke i seg selv mot gjennomtrengende stråling. Innsats krever målinger, doseoppfølging og faglige vurderinger tilpasset hendelsen. DSA er nasjonal fagmyndighet for strålevern og atomsikkerhet.
Ved en stabil doserate på 100 µSv/t tar det omtrent 100 timer å samle 10 mSv. Halveres oppholdstiden, halveres dosen. For en punktkilde gir dobbel avstand omtrent en firedel av doseraten.
Regneeksemplet viser at både tid og avstand virker kraftig. Det er likevel ingen garanti for et trygt område: en ukjent kilde, flere kilder eller spredt forurensning oppfører seg ikke som én punktkilde. Mål, og få faglige råd før du stoler på regnestykket.
Hvor møter brannvesenet radioaktive stoffer?
- Industri: nivåmålere, tykkelsesmålere og radiografiutstyr, se Brann i bygg og anlegg med radioaktive kilder.
- Sykehus og forskning: nukleærmedisin, stråleterapi og laboratorier.
- Transport av kolli merket med klasse 7, se Transportulykker med radioaktivt materiale.
- Kilder på avveie, for eksempel i metallskrap.
- Tilsiktede handlinger, se Skitne bomber og radiologiske anslag.
- Atomulykker og nedfall, se Atomhendelser, nedfall og jodtabletter.
Les videre
Ser du noe som ikke stemmer?
Si fra om faglige feil, ting du er uenig i eller noe som mangler. Vi leser alle innspill.