Farlige stofferNivå: Konstabel

Brann i bygg og anlegg med radioaktive kilder

Hvor radioaktive kilder finnes i industri, sykehus og boliger, hva som skjer med skjermingen i en brann, handlingsregler og norske eksempler.

På denne siden

Hvor finnes radioaktive kilder?

Radioaktive kilder brukes mange steder der brannvesenet kan rykke ut: i prosessindustri, papir- og plastproduksjon, på sykehus, i laboratorier og ved materialkontroll. De fleste er små og godt skjermet. Det er likevel verdt å vite hvor de står, fordi en brann kan skade skjermingen, og fordi en riktig opplysning tidlig gjør innsatsen roligere.

Typiske kilder i bygg og anlegg
HvorEksempelHva brannvesenet bør vite
ProsessindustriNivåmålere med kobolt-60 eller cesium-137 på tanker og siloerKilden sitter i et blyskjold med lukker; skjoldet kan smelte i brann
Produksjon av papir, plast, platerTykkelsesmålereSmå, skjermede kilder montert i produksjonslinjen
MaterialkontrollRadiografi med iridium-192 eller selen-75Sterke kilder; svært høy doserate nær en kilde uten skjerming
Sykehus og laboratorierNukleærmedisin, isotoplaboratorier, blodbestrålereRadioaktive løsninger kan spres med slokkevann
RøntgenRøntgenapparater i sykehus, tannklinikker og industriIngen stråling når strømmen er av
BoligerIoniserende røykvarslere med americium-241Svært svake, lukkede kilder

Et røntgenapparat sender ikke ut stråling når strømmen er slått av. Røntgenstråling lages i apparatet og kommer ikke fra et radioaktivt stoff.

Den svenske læreboken fra MSB oppgir at røykvarslere med americium-241 er svært svake og etter svenske regler kan inneholde høyst 40 kBq. Tallet er svensk og er tatt med for å vise størrelsesordenen.

Hva skjer med en kilde i brann?

De fleste strålekilder i industrien er godt skjermet og konstruert for å tåle uhell og brann. I en brann kan blyet i strålingsskjermen likevel smelte og renne ut; bly smelter allerede ved 327 °C. I nivåmålere kan kilden falle ned i huset sitt, slik at doseraten øker under måleren. Smeltet bly på et brannsted kan derfor bety at en kilde har mistet skjermingen.

Radioaktiviteten i seg selv brenner ikke og påvirker ikke brannen.

Pressluftapparat med overtrykk og vanlig utrykningsbekledning gir tilstrekkelig beskyttelse mot intern forurensning ved transportulykker med radioaktivt materiale, men ikke mot ytre bestråling. Radioaktivitet endrer ikke brennbarheten eller andre egenskaper ved materialene, og skal ikke styre valget av slokketeknikk. Uskadde kolli kan flyttes ut av brannområdet hvis det kan gjøres trygt; skadde kolli skal ikke flyttes.

Den største risikoen er derfor ikke at kilden blir farligere av varmen, men at skjermingen svikter, eller at radioaktivt stoff i åpen form, som i laboratorier, blir spredt med røyk og slokkevann.

Innsatsen: slokk brannen, men tenk på skjermingen

MSB gir disse handlingsreglene for redningstjenesten, her gjengitt i kortform:

  1. Kjør inn med riktig plassering i forhold til vinden.
  2. Bruk åndedrettsvern og tett bekledning.
  3. Bær doseratemåler og dosimeter, og les av gjennom hele innsatsen.
  4. Meld straks fra til leder når doseraten øker.
  5. Evakuer berørte, redd liv og få skadde ut av risikoområdet.
  6. Slokk brannen. Det er viktig, fordi strålingsskjermer ofte er laget av bly, som smelter ved 327 °C.
  7. Bruk slokkemiddel som passer det som brenner. I isotoplaboratorier på sykehus bør man om mulig bruke tørre slokkemidler, slik at radioaktive løsninger ikke spres.

Se etter smeltet bly, skadede skjold og varselskilt. En smeltet blyklump under en nivåmåler kan bety at kilden ikke lenger er skjermet. Ikke berør eller flytt kilder og skjold. Det er en oppgave for virksomheten og fagmyndigheten når brannen er slokket.

Livreddende tiltak skal ikke utsettes fordi radioaktivt stoff kan være til stede. Redning, livreddende førstehjelp, brannslokking og håndtering av andre farer har høyere prioritet enn å måle stråling. En forurenset, skadd person utgjør ikke en alvorlig fare for helsepersonell, utstyr eller sykehus.

Bruk virksomhetens kunnskap

Virksomheter som bruker strålekilder, er underlagt krav og tilsyn fra DSA. Spør etter en person som kjenner kildene, og be om oversikt over hvor kildene står, hvilke stoffer og aktiviteter det gjelder, og om kildene er lukket. Tegn kildene inn i objektplanen, og øv på det. MSB foreslår også at røykdykkerloggen kan brukes til å føre oppholdstid og dose for hver person i warm zone og hot zone.

Norske og nordiske eksempler

I 2019 fikk DSA varsel om en radioaktiv kilde i et bygg der det hadde vært brann. Det var et instrument med en liten kilde som sto i kjelleren og ikke ble skadet i brannen; DSA fulgte opp videre håndtering. Samme år fikk en radiografioperatør en stor lokal dose til den ene hånden etter å ha grepet rundt kollimatoren mens kilden ikke var sveivet tilbake i beholderen.

Samme år brant det i et lagerbygg ved smelteverket for radioaktivt avfall ved Studsvik i Sverige. Brannvesenet var raskt på plass. Det ble ikke målt radioaktiv forurensning eller utslipp, og den svenske strålevernmyndigheten klassifiserte hendelsen foreløpig som nivå 1 på INES-skalaen, det laveste nivået.

DSA bruker også brann i virksomheter med sterke kilder, som blodbestrålingsanlegg på sykehus, som eksempel i scenarioet for luftutslipp fra norske anlegg og virksomheter.

Radiografi: en kilde utenfor skjermingen

Ved industriell radiografi sveives kilden ut av en skjermet beholder gjennom en slange med kollimator. Blir kilden ikke sveivet tilbake, ligger den uskjermet i enden av slangen. Ulykken i 2019, der en operatør grep rundt kollimatoren og fikk en stor lokal dose til hånden, viser hvorfor utstyret ikke skal berøres. Hold avstand, sperr av og få fagkyndig hjelp. Mer om kilder ute av kontroll står i Strålevern ved innsats.

Les videre

Ser du noe som ikke stemmer?

Si fra om faglige feil, ting du er uenig i eller noe som mangler. Vi leser alle innspill.