Strålingsmåling og dosimetri under innsats
Hva doseratemåler og persondosimeter faktisk måler, alarmgrensene på 100 µSv/t og 10 mSv, regning med doserate og tid, metning og hva som skal meldes videre.
Hva instrumentene faktisk måler
Brannvesenet bruker vanligvis to typer instrumenter ved mistanke om radioaktivitet: en doseratemåler, som viser hvor sterkt strålefeltet er der du står, og et elektronisk persondosimeter, som summerer dosen du får og varsler ved alarmgrenser. Begge måler først og fremst gammastråling.
Doseratemålere og persondosimetre av typen innsatspersonell bruker, måler gammastråling. Alfa- og betastråling krever en egen probe for overflateforurensning, og nøytronstråling kan ikke måles med denne typen apparater. Persondosimeteret måler heller ikke dose fra radioaktivt stoff som er pustet inn, svelget eller sitter på huden.
| Spørsmål | Instrument | Typisk enhet | Begrensning |
|---|---|---|---|
| Hvor sterkt er strålefeltet her? | Doseratemåler | µSv/t eller mSv/t | Måler der detektoren er, ikke et sted lenger inn |
| Hvor mye dose har jeg fått? | Elektronisk persondosimeter | µSv eller mSv | Bare ytre bestråling, ikke stoff i kroppen |
| Er det radioaktivt stoff på personen eller utstyret? | Probe for overflateforurensning | Pulser per sekund | Gir ikke dose og identifiserer ikke stoffet |
| Hvilket stoff er det? | Spektrometer hos fagressurs | Energilinjer | Ikke vanlig utstyr hos brannvesenet |
Hvordan proben brukes og hva pulser per sekund betyr, står i Strålevern ved innsats.
Alarmgrensene på persondosimeteret
Helsedirektoratet anbefaler at elektroniske persondosimetre hos brann, redning og politi som arbeider inn mot hot zone, har alarmgrense 1 på 100 µSv/t (doserate) og alarmgrense 2 på 10 mSv (akkumulert effektiv dose). Alarmgrense 1 markerer i retningslinjen grensen mellom hot zone og warm zone. Alarmgrense 2 er signal om tilbaketrekking eller mannskapsbytte; 10 mSv er halvparten av årsgrensen for yrkeseksponerte og omtrent det samme som en CT-undersøkelse.
Alarmgrense 1 sier at du er i et område med forhøyet doserate. Den sier ingenting om hvor lenge du har vært der. Alarmgrense 2 er dosen du har samlet opp. I praksis betyr det:
- Alarmgrense 1 går: meld fra til innsatsleder, noter tid og sted, og vurder om oppgaven kan løses lenger unna eller raskere.
- Alarmgrense 2 går: trekk ut etter avtalt rutine, eller bytt mannskap, og gi dosimeterverdiene videre.
- Begge alarmer følges opp i loggen, også når de går kort.
Når et lag skal lenger inn mot en kilde, må noen måle doseraten foran laget. Dosimeteret på brystet forteller bare hvor du har vært.
Regn med tid og doserate
Ved en stabil doserate på 100 µSv/t tar det omtrent 100 timer å samle 10 mSv. Halveres oppholdstiden, halveres dosen. For en punktkilde gir dobbel avstand omtrent en firedel av doseraten.
Dose = doserate × tid. Står du 15 minutter der måleren viser 400 µSv/t, blir dosen omtrent 100 µSv (0,1 mSv). Regnestykket forutsetter at doseraten er stabil. Beveger du deg, eller endrer brannen og vinden forholdene, må du måle på nytt.
Når instrumentet viser for lite
Et instrument kan bli mettet i et svært sterkt strålefelt og da vise lave verdier eller «0». IAEA anbefaler at måleutstyret til førsteinnsatsen dekker omtrent 0,1 µSv/t til 1 Sv/t, og at man ikke går inn mot en farlig kilde uten et instrument som kan vise minst 100 mSv/t.
Det har skjedd før. I Goiânia i 1987 slo instrumentet til fysikeren som kom fram, helt ut uansett hvor han pekte det. Han trodde det var defekt og dro tilbake for å hente et nytt. Les mer i Radiologiske ulykker og hva brannvesenet kan lære.
Kontroller derfor alltid instrumentet mot bakgrunnen før du nærmer deg, og les av mens du går inn. Faller visningen plutselig, eller står den på null nær en mulig kilde, bør du stoppe og trekke deg tilbake, ikke gå nærmere.
Bakgrunnen må med
Bakgrunnsstrålingen i områder med lite radon ligger typisk på 0,05–0,2 µSv/t. Den årlige dosen fra naturlig bakgrunnsstråling i Norge er typisk 0,4–1,8 mSv, regnet uten medisinsk stråling og radon. Den samlede gjennomsnittsdosen til befolkningen fra alle kilder er beregnet til 5,2 mSv per år.
Helsedirektoratet ber om at måleresultater korrigeres for naturlig bakgrunnsstråling. Mål bakgrunnen på et rent sted i nærheten, noter den, og oppgi målinger som verdi over bakgrunn. En doserate på 0,15 µSv/t er normal; 100 µSv/t er det ikke.
Kontroll av personer etter rens
Helsedirektoratets deteksjonsalgoritme følger samme rekkefølge for pasienter og innsatspersonell: systematisk måling over hele kroppen før og etter rens. Hvis det fortsatt måles økte verdier etter rens, må man vurdere om renset skal gjentas, eller om utslaget skyldes radioaktivt stoff inne i kroppen. Pass på at måleren ikke blir forurenset; den gir da falske utslag.
Dette er beskrevet nærmere i Pasienter og rens ved radioaktiv forurensning.
Stråling du ikke ser på måleren
Noen stoffer sender nesten bare ut alfastråling. Polonium-210, som ble brukt mot Alexander Litvinenko i London i 2006, er et slikt stoff. En vanlig doseratemåler for gamma gir da lite eller ingen utslag, selv om stoffet er svært farlig i kroppen. Ved mistanke om tilsiktet spredning, ukjent pulver eller uforklarlige symptomer skal fravær av utslag derfor ikke tolkes som at det ikke finnes radioaktivt stoff.
Hva du melder videre
- Instrumenttype og om det var funksjonskontrollert.
- Bakgrunnsnivå og hvor det ble målt.
- Høyeste doserate, sted og tidspunkt, gjerne på kart eller skisse.
- Dosimeterverdi for hver person ved uttrekk, og hvilke alarmer som gikk.
- Hvem som har vært i området, hvor lenge og hva de gjorde.
Opplysningene trengs av DSA og helsetjenesten for å beregne doser i ettertid. IAEA anbefaler at alle som har vært innenfor den indre sperringen, registreres med navn og oppgaver.
Les videre
Ser du noe som ikke stemmer?
Si fra om faglige feil, ting du er uenig i eller noe som mangler. Vi leser alle innspill.