Brann om bord i fartøy

Et fartøy kan være vanskelig å orientere seg i når røyk fyller korridorer og trapper. Brannplanen viser blant annet brannseksjoner, deteksjon og slokkeutstyr der slike planer kreves eller er etablert. Alarminstruksen og fartøyets beredskapsplan forteller hvem som skal gjøre hva. Mannskapet må kjenne plassering av utstyr og rømningsveier før hendelsen, og øve på oppgavene sine. Planene må brukes for det aktuelle fartøyet; en generell skisse fra et kurs kan ikke erstatte dem.

Ved brann om bord må noen holde oversikt over personer, brannsted og tilgjengelige ressurser, mens andre utfører avtalte oppgaver som varsling, søk, stenging av dører og slokking. Hvem som leder de ulike delene, følger fartøyets bemanning og beredskapsplan. Skipsføreren, mannskapet og eksterne nødetater trenger en felles situasjonsforståelse når hjelp kommer til. Gi korte meldinger om hva som er observert, hva som er gjort, og hvilke områder som fortsatt er usikre.

Start med å avklare hvor det brenner, om personer er savnet, hvordan brannen kan spre seg, og hvilke adkomst- og rømningsveier som finnes. På et fartøy kan lange, trange innsatsveier, varme, røyk, last og tekniske rom gjøre arbeidet krevende. Vind og fartøyets ventilasjon kan endre røykens vei. En plan om å gå inn må vurderes mot mannskapenes sikkerhet og faktisk mulighet for å redde liv eller begrense brannen. Når forholdene endres, må innsats og ressursbehov vurderes på nytt. Be skipsføreren om opplysninger om last, bunkers, faste slokkeanlegg, vanntette skott og stabilitet. Avklar om fartøyet ligger fortøyd, er i drift eller er på vei mot kai, og hva skipets egen brannorganisasjon allerede har gjort. I rom sjø må brannvesenet særskilt vurdere evne til transport, innsats og evakuering; skipets egen beredskap er førsteinnsatsen.

Brannseksjoner, branndører og andre skiller er laget for å bremse spredning av varme og røyk. Under innsats må mannskapene vite hvilke skiller som finnes, om de er lukket, og om de faktisk virker. Å åpne en dør for søk eller slokking kan samtidig gi brannen luft og endre strømningen. Bruk fartøyets plan og avtalte prosedyrer når ventilasjon, stenging og slokking samordnes. Hvis direkte angrep ikke kan gjennomføres forsvarlig, kan beskyttelse av uskadde områder være et viktig mål.

En slepebåt med brannkanoner kan gi vann fra sjøen, kjøle utsatte flater, bidra til å begrense spredning eller være en plattform for mannskap og materiell. Den kan også bidra til å flytte et fartøy når det er besluttet og sikkert. Kapasiteten må avklares konkret: vannmengde, kastelengde, rekkevidde mot aktuell side av skroget, evne til å holde posisjon i vind og strøm, og hvordan slepebåten kommuniserer med skipet og innsatsledelsen. Ikke planlegg etter «båt med kanon» alene. Fra sjøen kan en kanon ha blindsoner bak skrogets geometri, og vind kan flytte strålen. Avklar med fartøyets fører hvor vannet treffer og hva som finnes bak åpninger, ventiler og luker. Hold slepebåtens egen sikkerhet og retrettmulighet med i planen.

Visste du? En effektiv vannkanon kan gi et nytt problem om vannet renner inn i skipet. Vann som samler seg og beveger seg fritt i lasterom eller på dekk kan redusere stabiliteten og føre til slagside; vannmengden kan også belaste skott og dekk. BTA-veilederen anbefaler derfor å rette utvendig kjøling slik at en unngår åpne luker, ventiler og luftinntak, og å samordne innsatsen med skipets mannskap om vannstand, drenering og vanntette skiller. For innsatsledelsen betyr det at effekt ikke bare er lavere temperatur: Følg med på hvor vannet havner, om skipet endrer slagside, og om pumpe- eller lensesystem virker. Juster vannbruken sammen med fartøyets fagpersonell når stabiliteten trues. Dette er særlig viktig ved langvarig innsats eller stor vannføring fra flere kilder.