Brann og slokkingNivå: Befal

Maskinromsbrann, nødstrøm og stabilitet

Når maskinromsbrann tar strøm, pumper eller kommunikasjon, kan den endre både evakueringen og muligheten for slokking. Erfaringene fra Nordlys og Astrid Sofie viser hvordan oppgavene henger sammen.

Nordlys: maskinromsbrannen ble også en kamp om nødstrøm og stabilitet

Brannen på Nordlys ved innseilingen til Ålesund 15. september 2011 kostet to besetningsmedlemmer livet. To andre ble alvorlig skadet. De 207 passasjerene kom fra hendelsen uten fysiske skader. Etter evakueringen var skipet likevel nær ved å kantre ved kai. Hendelsen viser hvor tett vedlikehold, brannvern, strømforsyning, vanninntrenging og stabilitet henger sammen.

En nylig skiftet drivstoffpumpe løsnet

Havarikommisjonen vurderte det som sannsynlig at festeboltene til en drivstoffpumpe på styrbord hovedmotor ikke var tilstrekkelig tiltrukket etter utskifting tolv dager før brannen. Pumpen kunne bevege seg under drift. Bevegelsene belastet drivstoffrørene, og returledningen fikk et utmattingsbrudd. Diesel som kom ut, traff sannsynligvis en varm, uisolert indikatorkran. Det er en ventil som brukes ved måling av trykk i motorsylinderen.

Det er viktig å beholde forbeholdet «sannsynlig». Undersøkelsen fant løse bolter, rørbrudd og et hendelsesforløp som passet med denne forklaringen. Den kunne ikke måle hvilket tiltrekkingsmoment som faktisk var brukt tolv dager tidligere. Manglende merker i skivene under boltene beviste heller ikke for lavt moment: senere forsøk viste at slike merker kunne utebli også ved foreskrevet tiltrekking.

For vedlikeholdet er læringspunktet at en jobb må beskrive mer enn delen som skal skiftes. Riktig pakning, monteringsrekkefølge, modellens tiltrekkingskrav, nødvendig kontroll og tilbakeføring av vern må følge arbeidsoppgaven. At en pumpe er tett ved en kort kontroll, sier ikke alene at innfestingen vil tåle mange timers vibrasjoner og vekslende belastning. Momentverdien i denne saken gjaldt den aktuelle motortypen og skal ikke overføres til andre pumper.

Varmeisolasjon og deksler var deler av brannvernet

Rapporten beskriver kravet som gjaldt for Nordlys om isolasjon av overflater over 220 °C der drivstoff kunne komme til. Dette var et krav til beskyttelse mot antennelse, ikke en garanti for at diesel alltid er ufarlig under denne temperaturen. Antennelse avhenger også av blant annet drivstoffets egenskaper, hvordan det lekker ut og kontakten med overflaten.

Ved undersøkelser på søsterskip ble det funnet flere uisolerte varme flater. Temperaturene der er ikke målinger av Nordlys i brannøyeblikket. De viste likevel at isolasjon og tidligere kontroller ikke hadde gitt tilstrekkelig oversikt over utsatte punkter i denne motorinstallasjonen.

Deksler på motoren var tatt av i forbindelse med arbeid. Dermed kunne drivstoff sprute videre enn når skjermingen var på plass. Brannen kunne spre seg til områder der det lokale vanntåkeanlegget ikke ga samme beskyttelse. Etter vedlikehold må både isolasjon og sprutskjerming tilbakeføres. Et motordeksel kan ha en sikkerhetsfunksjon selv om motoren tilsynelatende går normalt uten det.

Et slokkeanlegg kan være tilgjengelig på papiret og svekket i praksis

Det lokale vanntåkeanlegget sto permanent i manuell modus etter problemer med uønskede utløsninger. Dette var i strid med rederiets forutsetning om automatisk drift. Endringen var ikke fulgt opp som et avvik med en tilstrekkelig vurdering av hvordan beskyttelsen skulle opprettholdes.

Havarikommisjonen anslo at manuell utløsning kom to–tre minutter etter brannstart. I et raskt brannforløp er dette betydelig tid. Automatisk utløsning kunne etter kommisjonens vurdering ha gitt bedre beskyttelse, særlig for personellet i området. Det er likevel ikke dokumentasjon for at automatisk drift med sikkerhet ville ha avverget hele ulykken.

Anlegget var dessuten avhengig av vannforsyning og strøm. Ferskvannstanken var på 3 m³. En mulig etterforsyning fra brannledningen krevde en manuell ventiloperasjon som ikke ble utført. Da nødgeneratoren falt ut, ble også strømforsyningen et problem. Opplysningen «vanntåke er utløst» sa derfor lite om hvor lenge beskyttelsen kunne fortsette. Den faktiske slokkevirkningen under hendelsen lot seg ikke fastslå sikkert.

For brannvesenet er nyttige spørsmål: Hvilken seksjon er utløst? Hvor sitter dysene i forhold til brannen? Er anlegget fortsatt i drift? Hvor kommer vannet og strømmen fra? Hvem kan kontrollere dette på fartøyet? Et anleggs produktnavn forteller ikke alene hvilket arbeidstrykk eller hvilken dekning den konkrete installasjonen har.

Personelloversikt styrte muligheten for å bruke CO₂

Fartøyet hadde også et romdekkende CO₂-anlegg. Dette ble ikke utløst fordi personell fortsatt var savnet i området. Havarikommisjonen vurderte beslutningen som godt begrunnet. En utløsning kunne ha gjort atmosfæren livstruende for personer som fortsatt befant seg der.

Saken viser hvorfor opptelling må gi et pålitelig svar om hvem som er ute av det beskyttede området. En navneliste uten bekreftet mønstring løser ikke dette. Utløsning må følge fartøyets anlegg og prosedyrer, med kontroll på personell, avgrensing og tilstøtende områder. Anlegget er ikke en ufarlig reserve som brannvesenet kan be om å få utløst uten disse avklaringene.

Stenging av drivstofftilførsel og nødvendig avstenging av lufttilførsel ble heller ikke tilstrekkelig ivaretatt. Blant annet fortsatte drivstoffsystemet å kunne forsyne brannen. Flere med sentrale oppgaver var skadet eller omkommet. Selv om stedfortredere var utpekt, hadde man ikke øvd tilstrekkelig på at de faktisk måtte overta. Rollefordelingen må derfor prøves med bortfall av nøkkelpersonell, også når den teknisk mest kompetente ikke kan forklare anlegget.

Kommisjonen ga sikkerhetstilrådinger om både automatisk lokal slokking og farene ved CO₂. Tilrådingene skal ikke leses som om rapporten innførte nye forbud eller generelle krav. Sjøfartsdirektoratets senere lukking av tilrådingene betydde heller ikke at alle foreslåtte regelendringer var gjennomført.

Nødgeneratoren startet, men kunne ikke holde skipet i gang

Nødgeneratoren startet automatisk, men stoppet etter kort tid på grunn av overoppheting. Ventilasjonslukene til generatorrommet var avhengige av trykkluft. Kompressoren var igjen avhengig av hovedstrømmen. Når hovedstrømmen forsvant og lufttrykket falt, kunne lukene stenge. Den alternative strømforsyningen hadde dermed en skjult avhengighet til systemet den skulle erstatte.

En tidligere hendelse på et søsterskip hadde allerede vist problemer med denne løsningen. Tiltakene hadde ikke fjernet hele sårbarheten. Det var også kjent før Nordlys-brannen at lukene kunne lukke seg under prøving. Mangelen var ikke rettet før ulykken. En gammel kjølevannsslange sviktet sannsynligvis som følge av overopphetingen og forverret kjølingen; undersøkelsen gir ikke grunnlag for å utpeke slangen som den sikre utløsende årsaken.

Nødstrøm må kontrolleres som en hel funksjon
FunksjonDet Nordlys gjør det relevant å undersøke
Automatisk startEn vellykket start sier lite om utholdenheten under belastning.
Forbrennings- og kjøleluftÅpner og forblir luker åpne når hovedstrøm og hjelpesystemer er borte?
Kjøling og slangerFinnes vedlikeholdskrav og utskiftingsgrunnlag for komponenter som eldes uten å lekke til daglig?
Strøm til nødvendige funksjonerHvilke pumper, ventiler, instrumenter og samband virker faktisk på nødstrøm?
Manuell reserveKan betjeningsstedet nås når det er røyk ute og inne, og personellet har andre kritiske oppgaver?

Dette er spørsmål til fartøyets kompetente personell og til planlagt øving. Funksjonsprøving med bortfall av forsyninger må forberedes og gjennomføres kontrollert. Brannvesenet skal ikke improvisere slike inngrep i et fartøys elektriske eller pneumatiske anlegg.

To rømningsveier kan være utsatt for samme brann

Fra verkstedområdet gikk de aktuelle rømningsmulighetene forbi brannområdet. To alternative retninger ga derfor ikke nødvendigvis to uavhengige, brukbare veier. En åpen vanntett dør etter rømningen bidro til røykspredning oppover i skipet. Andre lukkede avgrensninger begrenset samtidig røykspredningen til passasjerområder.

Røyken på utsiden gjorde livbåtene på styrbord side utilgjengelige. Evakueringen ble gjennomført på babord side. Det var forholdsvis få passasjerer om bord, og mange var samlet til frokost. At evakueringen lyktes under disse forholdene, dokumenterer ikke kapasiteten ved fullt belegg, sovende passasjerer eller dårligere vær.

Passasjerlisten viste først to flere enn det faktisk var om bord. Forskjellen skyldtes dobbeltregistrering ved lugaroppgradering. Slike avvik må undersøkes og avklares. De skal verken behandles som sikre savnede eller bortforklares uten kontroll. For innsatsledelsen er det forskjell på en forventet personmengde, en kontrollert opptelling og en bekreftet oversikt over savnede og deres siste kjente plassering.

Vannet kom også gjennom skroget

Under buksering mot kai traff en utslått stabilisatorfinne kaianlegget og skadet skroget. Sjøvann strømmet inn i et lasterom. Vann kom også til et tilstøtende lasterom, sannsynligvis gjennom forbindelsen med vanntett dør. Skipet var ikke konstruert for å tåle akkurat denne kombinasjonen av vannfylte rom.

En vanntett dør skal ikke bare se lukket ut. Tetning, tilpassing og vedlikehold avgjør om den faktisk holder vann tilbake. Undersøkelsen viste at en åpning på bare 8–10 mm under en bred dør kunne være viktig. Rapportens beregnede strømningsmengder var forenklede illustrasjoner, ikke målinger av den faktiske lekkasjen eller ferdige dimensjoneringskrav til lensepumper.

Under innsatsen ble det tilført ferskvann fra land, mens vannet som ble pumpet fra lasterommet, var salt. Dette ga viktig informasjon om sjøvannsinntrenging i tillegg til slokkevann. En slik observasjon må likevel tolkes sammen med fartøyets vannsystemer og undersøkelse av mulige lekkasjesteder.

Nordlys fikk over 20 graders slagside mot babord, selv om skrogskaden var på styrbord side. Vann kan fordele seg gjennom flere rom, og fri vannflate kan svekke stabiliteten betydelig. Skipet krenger derfor ikke nødvendigvis mot siden der lekkasjen sitter.

Havarikommisjonens stabilitetsberegninger viste også at mindre krengning ikke automatisk betydde større sikkerhet mot kantring. Rommenes vannfylling, åpninger, last og gjenværende opprettende evne var avgjørende. For brannvesenet er konsekvensen at krengningsvinkelen alene ikke kan brukes som en sikker grense for videre innsats. Vurderingen må støttes av fartøyets ledelse og relevant maritim stabilitetskompetanse.

Tilført slokkevann, ukjent innstrømming, kapasitet for lensing og utviklingen i slagside må inngå i samme situasjonsbilde. Å flytte vann eller ballast på eget initiativ kan endre belastningen på en måte som mannskapet i innsatsen ikke kan forutsi. Også tilsynelatende stabilisering ved kai krever avklart overvåking og ansvar når innsatsen går over i sikring og berging.

Astrid Sofie: brannen rammet også nødutstyr og evakuering

Fiskefartøyet Astrid Sofie fikk brann ved Røvær 28. november 2018. Alle seks om bord ble reddet over til andre fartøy, men båten sank senere samme kveld. Etter få minutters slokkeforsøk måtte besetningen forberede evakuering. Hendelsen viser hvordan brannbelastning, rominndeling og plassering av nødutstyr kan virke sammen.

Løst gods og kjemikalier var også et brannproblem

Fartøyet var på vei mot Haugesund for å søke ly for dårlig vær. Tidligere på dagen hadde sjøgangen fått utstyr og beholdere til å falle ned i verkstedet. En kanne med malingstynner var skadet, og væske hadde rent utover dørken. Det luktet sterkt av kjemikalier. Beholderen ble fjernet, og døren til dekk ble stående åpen for lufting.

Undersøkelsen fastslo ikke om brannen startet i verkstedet eller i det tilstøtende tekniske rommet. Fartøyet ble ikke hevet. Sølt tynner og utstyr som kunne slå mot hverandre var mulige bidrag, mens elektrisk utstyr i teknisk rom også inngikk i vurderingen. Det er derfor feil å gjengi hendelsen som en sikkert påvist tynnerbrann.

Verkstedet inneholdt blant annet bensin, maling, spraybokser, smørefett og annet brennbart materiale. Rederiets risikovurdering av sjøsikring var rettet mot forskyvning og person- eller utstyrsskade, uten å fange opp brannfaren fra manglende sikring av slike beholdere. En praktisk kontroll bør derfor også omfatte hva som kan lekke, hvilke stoffer som lagres sammen, og om sjøgang kan skade emballasje eller plassere brennbart materiale mot en tennkilde. Ansvar og kontrollpunkter må være tydeligere enn at sikring er «alles ansvar».

En platevegg var ikke et brannskille

Mellom verkstedet og teknisk rom var det satt opp en lettvegg av kryssfiner for å beskytte elektrisk utstyr mot sjøsprøyt. Veggen var ikke vist på tegningene som lå til grunn for godkjenningen av den strukturelle brannsikringen. Det tekniske rommet inneholdt blant annet nødtavle, nødbatterier, ventilasjonsstyring og annet elektrisk utstyr.

Platene hadde et produktsertifikat, men anvendelsen omfattet områder uten særlige branntekniske krav. Det dokumenterte dermed ikke at veggen var et brannklassifisert skille. Undersøkelsen viste at rommenes faktiske funksjon og nødvendige brannskille ikke var blitt riktig ivaretatt. Et A-60-skille rundt romområdet kunne ikke kompensere for den manglende beskyttelsen mellom verkstedet og nødutstyret inne i området.

Ved befaring må derfor tegning, rombetegnelse og faktisk bruk sammenholdes. Se etter hvor nødstrøm og styringer står, hvilke brennbare stoffer som finnes i nærheten og hvilke barrierer som faktisk skiller dem. At en tegning er godkjent eller en plate er sertifisert, besvarer ikke alene om den ferdige løsningen beskytter funksjonen man er avhengig av under brann. Hvilke brannklasser og installasjonskrav som gjelder, må avklares for fartøyet; rapportens konkrete regelverksvurdering gjelder dette anlegget.

Bortfall av skjermer var informasjon om mer enn navigasjon

De første skjermene som ble svarte, tilhørte trålsensorsystemet. Kort etter viste brannalarmsentralen alarm fra verkstedet. Senere gikk flere skjermer i svart, og nødlysene slukket under evakueringsforberedelsene. Alarmstedet alene ga derfor ikke et fullstendig bilde av hvilke rom og systemer som var påvirket.

For innsatsledelsen er det nyttig å spørre hvilken rekkefølge funksjonene sviktet i, og hvor strømforsyning, datamaskiner og kabelføringer til disse ligger. Det kan hjelpe fartøyets tekniske personell å avgrense berørte områder. Det beviser ikke i seg selv hvor brannen startet. Nødstrøm og hovedstrøm er heller ikke reelt uavhengige dersom samme brann kan slå ut begge gjennom plassering eller felles forbindelser.

Slokkeeffekt og tilgjengelig retrett måtte vurderes raskt

Besetningen brukte spyleslanger og et pulverapparat fra utsiden av verkstedet. Etter pulverutløsningen avtok brannen kortvarig, før den blusset kraftig opp igjen. Røyk og varme hindret dem i å komme til og lukke døren. Den åpne døren ga lufttilførsel, og brannen spredte seg ut til syntetisk trosse på en trommel og videre mot styrehuset.

Det var ikke tilgjengelig åndedrettsvern for en innvendig branninnsats. Besetningens muligheter måtte derfor vurderes ut fra den utrustningen og tilkomsten de faktisk hadde. En dør som kunne ha begrenset brannen tidligere, var ikke nødvendigvis mulig å nå etter at den hadde utviklet seg. Det er en grunn til å avklare stenging og betjening på forhånd, ikke en oppfordring til ubeskyttet entring.

Fartøyets egen redningsflåte og MOB-båt var plassert slik at flammer og røyk hindret utløsning. Et ankommet passasjerfartøy satte i stedet ut sin flåte. Kapteinen tok med håndholdte VHF-radioer da broa ble forlatt. Ved planlegging og øvelse må derfor også reserveveien prøves: Hvordan varsles og samles besetningen, hvor finnes drakter og samband, og hva gjøres dersom den vanlige tilkomsten til redningsmidlene er blokkert?

Rederiet manglet planer og gjennomførte øvelser for brannberedskap, men Havarikommisjonen fastslo ikke at dette avgjorde utfallet. Læringen er å gjøre oppgavene gjennomførbare og prøve dem. Norsk sikkerhetsstyring for mindre fartøy omfatter planer for opplæring, trening og beredskapsøvelser. En lokal samvirkeøvelse bør inkludere både besetningens første tiltak og situasjonen brannvesenet møter når funksjoner eller redningsmidler allerede er falt bort.

Til oversikten om brann om bord i fartøy.

Ser du noe som ikke stemmer?

Si fra om faglige feil, ting du er uenig i eller noe som mangler. Vi leser alle innspill.