Slokkevann, drenering og tekniske anlegg i vegtunnel
Vannforsyning, avløp og kabler påvirker hvor lenge laget kan arbeide og hvilke deler av tunnelen som fortsatt fungerer. Dette er forhold det er mulig å kontrollere på befaring, før det brenner.
Avløp i tunnel: brannen kan fortsette under veibanen
Et utslipp som forsvinner ned i et sluk, er ikke nødvendigvis ute av hendelsen. Væsken kan føres videre til andre kummer, oppsamlingsrom eller pumpestasjoner. Skatestraumbrannen viste betydningen av å følge både den synlige væskestrømmen og systemet under veien.
En norsk forsøksserie undersøkte brannspredning mellom to seriekoblede sandfang. Sandfang er en kum der blant annet sand og partikler kan samles før vannet går videre. Seriekoblet betyr her at væsken går fra én kum til den neste gjennom forbindelsesrøret. En dykker på utløpet fører innløpsåpningen til dette røret ned under væskeoverflaten. Den må ikke forveksles med et stengt avløp: Væske kan fortsatt passere videre.
Hva de elleve fullskalaforsøkene undersøkte
Forsøksriggen hadde to betongkummer med omtrent én meters diameter, 40 meter mellom kummene og to prosent fall på forbindelsesrøret. Rørdimensjoner mellom 150 og 250 mm inngikk. Bensin ble brukt i ti forsøk og diesel i ett. Bensin ble normalt tilført med omtrent 20–30 liter per minutt; i ett forsøk var tilførselen opptil 80 liter per minutt.
Dette var en undersøkelse av utvalgte løsninger for brannspredning mellom kummer, ikke en full prøve av alle tunnelavløp. Fall, kumstørrelse og perforerte ledninger ble diskutert, men ikke systematisk variert og dokumentert gjennom egne sammenlignende forsøk. Rapporten vurderte heller ikke samlet risiko for giftig, etsende eller eksplosiv atmosfære. At flammen ikke nådde neste kum, friskmelder derfor ikke luften eller væsken der.
En neddykket åpning kan bryte flammeveien
Uten dykker spredte brannen seg raskt mellom kummene i de undersøkte oppsettene. Forbindelsesrøret kunne inneholde både brannfarlig væske og damp, samtidig som det fantes lufttilgang. En flamme i den første kummen kunne dermed antenne videre i systemet.
Med en intakt dykker endret forløpet seg når væskenivået dekket dykkerens nedre åpning. Væske kunne strømme videre, mens væskedekningen hindret den åpne flamme- og luftforbindelsen. Det kunne fortsatt brenne på væskeoverflaten rundt dykkeren. En brann i kummen og brannspredning til neste kum er altså forskjellige observasjoner.
Når væsketilførselen opphørte, kunne fortsatt forbrenning senke nivået. Ble dykkeråpningen avdekket mens det fortsatt var brennbar væske og damp i forbindelsen, kunne barrieren falle bort og brannen spre seg videre. Spredningsfaren var dermed ikke nødvendigvis over da lekkasjen fra kjøretøyet stoppet.
Under svært god lufttilgang ble bensinens nedbrenningshastighet målt til omtrent 0,5 cm væskehøyde per minutt. Dette er endring av væskenivå, ikke flammehastighet langs røret. Utforming, væskenivå, materialskade og lufttilgang påvirket forløpet. Rapportens tidsanslag skal ikke omgjøres til en garantert time før spredning eller en nedtelling for sikker innsats.
Materiale og vedlikehold avgjør om funksjonen beholdes
| Komponent eller tilstand | Observasjon og betydning |
|---|---|
| Ingen dykker | Åpen forbindelse ga rask brannspredning mellom kummene. |
| Dykker av plast | Flammeeksponerte deler kunne smelte og miste funksjonen. At en del lå under væske og var mindre skadet, sikret ikke hele komponenten. |
| Støpejernsdykker med stakeluke av plast | Plastluken kunne svikte selv om selve dykkerhuset var ubrennbart. |
| Hengslet stakeluke av jern | Luken måtte forbli lukket. I et forsøk med helt åpen kumtopp og kraftig brann ble den trukket åpen av undertrykket. |
| Gummipakning og innfesting | Direkte flamme skadet utsatte deler. At dykkeren beholdt posisjonen og innstikket i røret, var viktig for fortsatt funksjon. |
| Sluk over kummen | Begrenset lufttilgangen i ulik grad, men sluk alene kunne ikke regnes som en sikker løsning for å slokke eller hindre brann. |
Som anbefaling for de undersøkte løsningene framhevet rapporten ubrennbart dykkerhus og stakeluke, fungerende lukking og tilstrekkelig innstikk i røret. Innstikk på minst 20–30 cm og høydeforskjell mellom den neddykkede åpningen og utløpsrøret på omtrent 25–30 cm inngikk i anbefalingene. Dette er rapportens tekniske anbefalinger, ikke en feltregel som bekrefter at en ukjent kum er sikker.
Branntettemiddel rundt pakningen ga ikke den avgjørende beskyttelsen når dykkerfunksjonen ellers var intakt. Det betyr ikke at vilkårlige utette gjennomføringer er akseptable. Tetthet, innfesting og tilpasning til eksisterende komponenter må vurderes av ansvarlig fagmiljø. Et metallhus med feil eller åpen stakeluke har heller ikke samme funksjon som en komplett, vedlikeholdt dykker.
Bruk kunnskapen i objektplan og rekognosering
Få vegeier til å forklare hvor væsken faktisk går: hvilke kummer som er seriekoblet, strømningsretning, eventuelle adskilte drenssystemer, lavpunkter, utskillere og pumpestasjoner. Avklar hvilke deler som kan undersøkes og betjenes, og hvem som kjenner anlegget under en hendelse. Et kart over brannstedet bør også vise mulige oppsamlings- og spredningssteder.
Ved utslipp må opplysningene om væsketype, mengde, fortsatt tilførsel og observert strømning følge situasjonsbildet. Røyk eller flamme ved et annet sluk kan være del av samme forløp, selv om veibanen imellom ikke brenner. Observasjonene må samordnes med VTS og tunneleier før en konkluderer med hvor hendelsen er avgrenset. Endret åpning av en kum kan også endre lufttilgangen; forsøkene gir ingen generell betjenings- eller slokkeprosedyre for dette.
Etter langvarig brann måtte det forventes skader på både kum, rørdeler og tetthet. Overleveringen må derfor beskrive hvilke deler som kan ha vært eksponert, også under bakken. At den synlige brannen er slokket, dokumenterer verken at avløpet er tett eller at anlegget kan tas tilbake i vanlig drift.
For tunneler som omfattes av tunnelsikkerhetsforskriften, stiller avløpsbestemmelsen funksjonskrav til å motvirke spredning av brann og farlige væsker når transport av farlig gods er tillatt. Forsøksrapporten erstatter ikke tunnelens kravgrunnlag, prosjektering eller dokumentasjon. Bruk den til å forstå en mulig spredningsvei og kontrollere hvilke forutsetninger den lokale innsatsplanen bygger på.
Trekkekummer: et svakt punkt i kabelbeskyttelsen
En trekkekum gir tilgang til rør og kabler for trekking, inspeksjon og vedlikehold. I tunnel kan den ligge i bankett, havarinisje eller bak føringskant. Dette er en annen funksjon enn sandfanget i avløpssystemet. I en trekkekum kan kraftkabler, signalkabler og fiber være samlet på et sted der beskyttelsen mot varme er annerledes enn langs resten av føringsveien.
En norsk forsøksstudie publisert i 2026 undersøkte hvordan ulike kum- og lokkløsninger beskyttet kabler mot varme fra tunnelrommet. Den er relevant for brannvesenet fordi tekniske funksjoner som ser uavhengige ut på operatørbildet, kan ha kabler gjennom samme eksponerte område.
Fire ovnsforsøk med åtte utførelser
RISE gjennomførte fire brannforsøk med to kummer i hvert. Kummene ble isolert på sidene og under for å begrense varmepåvirkningen til lokket og den synlige delen av rammen, som en tilnærming til nedfelt forlegning. HDPE, en type polyetylenplast, ble sammenlignet med betong. Støpejernslokk, plastlokk, innvendig steinull og beskyttelse rundt kumkanten inngikk i de forskjellige oppsettene.
Branneksponeringen fulgte standard tid–temperaturkurve ISO 834 i 105 minutter. Forsøksutførelse, instrumentering og prøvestykker var tilpasset prosjektet. Dette var derfor en forskningsserie med standardisert eksponeringskurve, ikke en generell brannklassifisering av alle slike kummer.
Som sentralt sammenligningskriterium brukte prosjektet 70 °C ved et luftmålepunkt omtrent ti centimeter over kumbunnen, nær kablene. Varigheten på 105 minutter ble valgt som én time pluss en forutsatt utrykningstid på 45 minutter. De 45 minuttene var en prosjektforutsetning, ikke et nasjonalt mål for brannvesenets framkomst. Et annet kravgrunnlag eller lengre nødvendig funksjonstid krever en egen vurdering.
Et intakt metallokk var ikke nok
| Utførelse | Hovedfunn i den aktuelle testen |
|---|---|
| HDPE-kum med støpejernslokk | Plastkummen smeltet og kablene fikk omfattende skader. Metallokket sikret ikke resten av konstruksjonen. |
| HDPE-kum med HDPE-lokk | Både kum og lokk ble ødelagt, og oppvarmingen gikk svært raskt. |
| Betongkum med støpejernslokk, uten innvendig isolasjon | Betongen fikk store skader, og temperaturkriteriet ble overskredet tidlig. |
| Samme betongtype med 3 cm steinull | Varmeinntrengningen ble forsinket, men løsningen nådde ikke kriteriet for hele forsøksperioden. |
| Betongkum med 5 cm steinull | Bedre varmebeskyttelse enn uten isolasjon, men fortsatt ikke tilstrekkelig i dette oppsettet. |
| Betongkum med 10 cm steinull, uten den avsluttende beskyttelsen rundt kumkanten | Tykkelsen alene var ikke nok til å holde målepunktet under kriteriet i 105 minutter. |
| Betongkum med 10 cm tett tilpasset steinull og 6 cm asfalt rundt kumkanten | Luftmålepunktet nær bunnen holdt seg under 70 °C gjennom 105 minutter. Kum og kabler framsto uten synlige skader etterpå. |
| Betongkum med 10 cm tett tilpasset steinull og 5 cm betong rundt kumkanten | Tilsvarende resultat ved luftmålepunktet, men temperaturene var ikke like i alle deler av kummen. |
De to siste oppsettene hadde støpejernslokk og isolasjon som lå tett mot innerveggene. Laget med asfalt eller betong beskyttet området rundt kumringen. Det var ikke et lag oppå hele lokket som skulle gjøre kummen utilgjengelig. Resultatet tilhører kombinasjonen som ble prøvd. Forsøkene isolerte ikke effekten av hvert enkelt tiltak uavhengig av de andre endringene.
Ved tidligere oppsett ble det blant annet observert en glippe mellom isolasjon og kumvegg. Utsparinger og øvre deler av veggen var også utsatte for varmeinntrengning og avskalling. Dette viser hvorfor «det ligger ti centimeter isolasjon i kummen» ikke er en full beskrivelse av beskyttelsen. Tilpasning, understøttelse og avslutninger må fungere som en sammenhengende løsning.
Lufttemperatur, kabeltemperatur og funksjon er tre forskjellige ting
Kablene var kappet til prøvestykker og ble ikke funksjonstestet. Forsøkene målte blant annet temperatur og dokumenterte utseende og skader etterpå. De viste dermed ikke direkte at en komplett, belastet strømkrets eller fiberforbindelse opprettholdt funksjonen gjennom hele brannen.
Det var dessuten temperaturforskjeller mellom målepunktene. I det siste betongoppsettet passerte et målepunkt øverst på veggen 70 °C før forsøksperioden var over. Kabeloverflatene kunne også være varmere enn det valgte luftmålepunktet nær bunnen. En opplysning om «under 70 grader i kummen» må derfor alltid angi hvilket målepunkt den gjelder.
70 °C ble valgt fordi ikke-funksjonssikre kabler er godkjent for temperaturer opptil 70 °C. Det er ikke en felles havaritemperatur for alle kabler. Tillatt ledertemperatur i vanlig drift, temperatur ved kortslutning og dokumentert funksjon under brann er forskjellige egenskaper. De må vurderes mot det konkrete produktet og forlegningen. En høy tillatt ledertemperatur dokumenterer heller ikke at skjøter, koblingspunkter eller hele installasjonen tåler den samme brannpåvirkningen.
Også CPR-brannklasse, for eksempel Eca eller Dca, må holdes fra funksjonssikkerhet. CPR-klassen beskriver kabelens reaksjon ved brann, blant annet brannspredning og, avhengig av klasse, andre brannegenskaper. Klassen er ikke i seg selv en angivelse av hvor lenge en strømkrets virker i brann. «Halogenfri» betyr heller ikke automatisk funksjonssikker eller ufarlig røyk.
Hva brannvesenet bør få avklart med vegeier
Ved objektgjennomgang er det nyttig å følge sikkerhetsfunksjonene helt tilbake gjennom strøm, kabler, skjøter og signalforbindelser. En UPS som fortsatt leverer spenning, hjelper ikke en funksjon dersom forbindelsen videre er skadet. Tilsvarende må to forbindelser undersøkes for felles føringsvei før de regnes som uavhengig reserve.
Avklar særlig:
- Hvilke funksjoner som kan falle bort dersom en bestemt kum eller kabelstrekning rammes.
- Om reserveforbindelser er fysisk adskilt, og hvor de eventuelt møtes igjen.
- Hvordan en feil vises hos VTS, og hva som må bekreftes lokalt framfor å leses som normalstatus i et bilde.
- Hvordan beskyttelsen blir satt riktig tilbake etter kabelarbeid, slik at isolasjon, lokk og avslutninger ikke blir stående endret.
- Hvilke deler som må undersøkes før overlevering og gjenoppretting etter brann.
Dette er spørsmål til anleggets dokumenterte løsning. Studien gir ikke mannskapene grunnlag for å åpne elektriske kummer under innsats eller selv endre kabelforlegningen. Ansvarlig elektrofaglig miljø må vurdere produktvalg, belastning og nødvendig funksjonstid.
Prøv bortfall av teknikk sammen med selve brannen
I en tunneløvelse kan ledelsen få beskjed om at kamera, lys eller en signalforbindelse faller bort mens strømforsyningen fortsatt rapporteres som tilgjengelig. Da må situasjonsbildet bygges videre på det som faktisk kan bekreftes, og berørte lag må få vite hvilke forutsetninger som er endret. Knytt øvelsen til reelle føringsveier sammen med VTS og vegeier.
Brannkurven i forsøket ble valgt for dette prosjektet. Den gir ingen generell øvre grense for temperaturen ved veibanen. Både brannposisjon, væskespredning, stråling og lokal geometri kan endre varmepåkjenningen. Detaljene i forsøksoppsettet må derfor følge med når funnene brukes til å vurdere et bestemt tunnelanlegg.
Slokkevann i tunnel: dokumenter mengde, trykk og varighet
For tunneler som omfattes av tunnelsikkerhetsforskriftene, krever vedlegg I punkt 2.11 vannforsyning. Hydranter skal finnes ved portalene og inne i tunnelen, med høyst 250 meter mellom dem. Hvis vannforsyning ikke er tilgjengelig, skal tilstrekkelig vannmengde sikres på annen måte. Alternativet må være dokumentert for tunnelen. Det er ikke nok at en tankbil finnes et sted i kommunen.
Virkeområdet må avklares før bestemmelsen brukes som hjemmel. Tunnelsikkerhetsforskriften for riksveg omfatter tunneler over 500 meter på det aktuelle vegnettet. Forskriften for fylkesveg og kommunal veg i Oslo gjelder tunneler over 500 meter med gjennomsnittlig årsdøgntrafikk på minst 300 kjøretøy. Enkelte tunneler med lavere trafikk kan omfattes etter særskilt beslutning. Fravær av plikt etter akkurat disse forskriftene betyr ikke at øvrige krav til brannsikkerhet og beredskap faller bort.
En vannkilde er ikke en ferdig vannforsyning
Statens vegvesen legger i sin tolkning av bestemmelsen kommunalt trykksatt vann til grunn som hovedløsning. En innsjø eller annen råvannskilde er ikke alene et ferdig vannforsyningssystem. Vannet må kunne leveres der det trengs, med tilstrekkelig trykk og uten avbrudd så lenge den dimensjonerte slokkeoppgaven krever det.
Om kommunal vannforsyning er tilgjengelig, må vurderes konkret. Vurderingen gjelder blant annet avstand, framføring og kostnader sammenholdt med forsvarlige alternativer. At fast ledning er kostbar, dokumenterer ikke i seg selv at en billigere løsning er tilstrekkelig. Alternativet må først kunne løse oppgaven. Investeringer, utskiftning, drift, vedlikehold og beredskap må deretter vurderes over levetiden.
Det angitte hydrantintervallet dokumenterer heller ikke kapasiteten ved uttaket. Undersøk vannføring og resttrykk mens vann tas ut, mulig samtidig forbruk, avstengninger og reserve. En god verdi på et manometer uten vannuttak er en annen opplysning enn bekreftet leveranse under belastning.
Hva en alternativ løsning må kunne vise
| Del av leveransen | Spørsmål som må besvares i analysen og planen |
|---|---|
| Første vann | Når er brukbart vann framme ved innsatspunktet, etter kjøring, tilkomst og rigging? |
| Vannføring og trykk | Hva kan leveres ved verktøyet med det faktiske slangeutlegget, høydeforskjellen og eventuelle mellomledd? |
| Samlet mengde | Hvilket forbruk og hvilken varighet er lagt til grunn, og hvor mye vann er reelt tilgjengelig? |
| Kontinuitet | Hvordan unngås avbrudd mens tankbiler fylles, kjører, snur, kobles om eller avløses? |
| Personell og materiell | Hvem bemanner pumper og transport, hvilke kjøretøy er tilgjengelige, og hva skjer ved samtidig hendelse eller feil? |
| Robusthet | Hvordan påvirkes løsningen av frost, stengt vei, trafikk, brannskade, bortfall av strøm eller utilgjengelig vannuttak? |
Dette er praktiske spørsmål for å dokumentere leveransen. Tabellen angir ikke en særskilt nasjonal minimumskapasitet eller et fast antall tankbiler.
En tankbil kan være et ledd i løsningen. Dersom planen forutsetter pendelkjøring, må fylletid, transporttid, tømming, møteplasser og reserveløsning inngå. To biler gir ikke automatisk dobbelt sammenhengende kapasitet. Det må også være mulig å gjennomføre skiftet mellom dem uten å avbryte den nødvendige forsyningen.
Regn på den valgte oppgaven
Regneeksempel: To verktøy som hver bruker 600 liter per minutt, krever til sammen 1 200 liter per minutt. Ved uendret bruk i 40 minutter blir volumbehovet 48 000 liter. En tilgjengelig vannmengde på 10 000 liter varer teoretisk i åtte minutter og tjue sekunder ved dette forbruket, uten ny tilførsel.
Tallene er bare et eksempel på sammenhengen mellom vannføring, tid og volum. De er ikke anbefalt vannføring for en bestemt tunnelbrann. Utnyttbart tankvolum, reserve, trykk, leveringstap og mulighet til å opprettholde forsyningen må vurderes i tillegg. Et beregnet antall minutter erstatter ikke en prøve av den planlagte leveransen.
Dimensjonerende brann og dimensjonerende beredskap må sees sammen
Forskriftenes vannforsyningspunkt gir ikke ett generelt tall i liter per sekund som løser alle tunnelbranner. Risiko- og beredskapsanalysen for tunnelen må beskrive hvilke hendelser som skal kunne håndteres og hvilken vannforsyning oppgavene krever. Brannvesenets vurdering av nødvendig kapasitet er en viktig del av dette samarbeidet med tunnelforvalteren.
En branneffekt angitt i MW beskriver hvor raskt brannen frigjør energi. Den gir ikke alene en ferdig vannmengde eller en garanti for at et kjøretøy kan nås og slokkes. Personplassering, røyk, tilkomst, verktøyvalg og faktisk treff på brannen påvirker oppgaven. Skill derfor konstruksjonens dimensjoneringsgrunnlag fra den samlede evnen til slokking, søk og redning.
Ved øvelse bør vannforsyningen prøves sammen med det laget faktisk skal gjøre. Mål tiden fram til brukbart vann, bekreft leveranse ved innsatspunktet og ta med en planlagt svikt eller avløsning. Dokumenter hva som ble oppnådd, hvilke forutsetninger som gjaldt, og hva som gjenstår. En tankbil som ruller fram til portalen, har ennå ikke bevist levering til et brannsted langt inne i tunnelen.
Se vannforsyning og trykktap i brannslanger for beregning og oppbygging av vannleveransen.
Faste slokkeanlegg må være en kjent del av tunnelens innsatsplan
Et fast slokkeanlegg kan være et tiltak for å begrense brannvekst og beskytte både trafikanter og infrastruktur. Det er ikke en universell løsning for alle tunneler. Virkningen avhenger av at anlegget er riktig valgt, prosjektert, installert, integrert med øvrige systemer, prøvd, vedlikeholdt og betjent.
Der et slikt anlegg finnes, må brannvesenet kjenne hva det skal oppnå og hvordan det inngår i hendelsesforløpet. Avklar med vegeier og VTS:
- Hvilke områder anlegget dekker, og hvordan riktig område identifiseres.
- Hvordan det aktiveres, hvem som betjener det og hva som skjer automatisk.
- Hvordan aktivering samordnes med ventilasjon, trafikkstyring og redningsinnsats.
- Hvordan drift, feil eller bortfall bekreftes til innsatsledelsen.
- Hvilke oppgaver brannvesenet fortsatt må løse dersom anlegget virker, og dersom det svikter.
Tidlig aktivering kan være avgjørende for å begrense veksten før brannen blir stor. Handlingen må likevel følge det konkrete anleggets dokumenterte funksjon og operative prosedyre. En generell anbefaling gir ikke grunnlag for å gjette på betjening, sone eller innstillinger i en ukjent tunnel.
Skill mellom beskjed om at anlegget er aktivert, bekreftet drift og observert virkning på brannen. Ingen av disse opplysningene alene avklarer hvor trafikantene er eller om et område kan gjennomsøkes forsvarlig. Faste anlegg må inngå i samme øvelse og situasjonsbilde som øvrige sikkerhetssystemer.
Se også sprinkleranlegg og faste slokkeanlegg.
Slokket brann kan fortsatt bety stengt forbindelse
2014-analysen tok med skader på konstruksjon, bergsikring, veidekke og tekniske installasjoner. Reparasjonene og omkjøringen var egne konsekvenser ved siden av den akutte redningsoppgaven. En tunnel med gode rømningsmuligheter kunne derfor komme godt ut for liv og helse, samtidig som stengingen rammet mange og ga store samfunnskostnader.
For beredskapen betyr dette at det må planlegges videre enn til siste strålerør stenges. Avklar overlevering av stedet, gjenværende farer og hvem som vurderer anlegg og konstruksjon før gjenåpning. Omkjøring kan også endre adkomst for nye oppdrag, tilgang til bistand og pasienttransport. Dersom kommunen blir delt av en stengt forbindelse, kan andre kommunale tjenester trenge alternative løsninger.
Gamle kronebeløp, trafikkmengder og en antatt måned med stenging er ikke dagens kostnadsoverslag eller forventede reparasjonstid. Bruk den lokale trafikkberedskapsplanen og oppdaterte opplysninger fra vegeier, VTS og øvrige berørte. Vinter, stengte fjelloverganger eller flere samtidige hendelser kan gjøre en omkjøring som fungerer i et sommerscenario ubrukelig.
Ser du noe som ikke stemmer?
Si fra om faglige feil, ting du er uenig i eller noe som mangler. Vi leser alle innspill.