Varmebelastning og heteslag

Tungt arbeid produserer varme i kroppen. Røykdykkeren får samtidig varme fra omgivelsene, og vernebekledningen gjør det vanskeligere å kvitte seg med varmen. Høy luftfuktighet kan redusere virkningen av svettefordamping. Belastningen avhenger blant annet av oppgaven, arbeidsintensiteten, temperatur, bekledning og den enkelte person. Tretthet, svimmelhet, hodepine og kvalme kan være varselsignaler. Meld fra og avbryt belastningen når formen svikter; mannskapet skal ikke måtte vente på en bestemt innsatstid eller målt kroppstemperatur før tiltak settes inn.

Forvirring, kramper eller redusert bevissthet hos en varm og hardt belastet person kan være tegn på alvorlig varmebelastning. Avbryt arbeidet, få personen til et tryggere og kjøligere område, start aktiv nedkjøling og sørg for akutt medisinsk vurdering via AMK etter lokal rutine. Fjern vernebekledning når det kan gjøres forsvarlig, og bruk vann og våte tekstiler til nedkjøling. Personen kan fortsatt svette. Gi ikke drikke ved redusert bevissthet; overvåk pust og respons fortløpende.

Planlegg avløsning, pauser, nedkjøling og tilgang på drikke før innsatsen. Drikk regelmessig før og mellom arbeidsperiodene; ved langvarig svetting kan elektrolytter være aktuelt. Pauser i et kjøligere område og forsvarlig avkledning av verneutstyr kan hjelpe kroppen å kvitte seg med varme. Følg med på både egen og makkerens tilstand. Hvor lenge man kan arbeide, varierer med oppgave, varme, fuktighet, verneutstyr, luftforbruk og individuell belastning. En gammel fast 30-minuttersregel kan derfor ikke erstatte løpende vurdering og virksomhetens prosedyrer.