Brannbekledning og EN 469
Slik leser du X, Y og Z på etiketten til brannjakke og bukse. Prøv hele utrustningen, og følg modellen ved vask, kontroll og reparasjon.
Begynn med etiketten på jakka og buksa. Der finner du standardutgaven, produktet og ytelsesmerkingen. Slå opp den konkrete modellen i produsentens bruksanvisning. Det er der du finner hvilken kombinasjon av plagg som er prøvd, og hvordan den skal brukes, kontrolleres og vedlikeholdes.
Les X, Y og Z på etiketten
EN 469:2020 beskriver prøver og minstekrav for brannbekledning. X angir nivået for vern mot varme og flamme. Y og Z viser to andre egenskaper som det er nyttig å lese hver for seg.
| Merking | Egenskap | Hva tallet betyr |
|---|---|---|
| X1 eller X2 | Varme og flamme | X2 er det høyere nivået og er beregnet på varme- og flammerisiko ved brann og redning i bygninger. |
| Y1 eller Y2 | Motstand mot vanninntrenging | Y2 oppfyller et høyere krav til motstand mot vanninntrenging i prøven. |
| Z1 eller Z2 | Motstand mot gjennomgang av vanndamp | Z2 krever lavere dampmotstand enn Z1. Det gir vanndampen lettere vei gjennom prøven. |
På et plagg merket X2 Y2 Z2 er det X2 som forteller at varme- og flammevernet er på nivå 2. Ved en kombinasjon av separate plagg kan nivået avhenge av at alle delene brukes sammen. Prøvetallene beskriver bekledning under bestemte betingelser. På et brannsted påvirker blant annet varmefluks, arbeidsstilling og fukt den reelle belastningen.
Hjelm, hansker og støvler har egne standarder
Ved innkjøp og mottak kan du be om EU-samsvarserklæringen for den konkrete modellen. EN 469 gjelder brannbekledning. For hjelmer til brannslokking i bygninger er EN 443 relevant, for brannhansker EN 659 og for brannstøvler EN 15090. Dokumentasjonen skal vise hvilken utgave produsenten har lagt til grunn.
Et produkt som er i samsvar med en harmonisert standard, antas å oppfylle de kravene i PVU-regelverket som standarden dekker. Ved innkjøp må brannvesenet også vurdere hvilke farer enheten møter, og prøve at delene fungerer sammen. For eksempel må du kunne gripe strålerøret og betjene innstillingene med brannhanskene på, samtidig som mansjetten dekker håndleddet i arbeidsstilling.
Velg etter oppgaven og prøv hele utrustningen
EN 469 skiller mellom vern ved utvendig brannslokking med støtteoppgaver (X1) og ved brannslokking og redning i bygninger (X2). Skogbrann, spesialisert slokking ved høy strålevarme og avansert teknisk redning med farlige kjemikalier ligger utenfor standardens virkeområde. Risikovurderingen og dokumentasjonen for den aktuelle plaggkombinasjonen avgjør hva som er egnet vern for oppgaven.
Prøv jakka og buksa med de vanlige innerlagene, støvlene, hanskene, hetten, hjelmen og apparatet. Gå i trapp, knel, strekk begge armer over hodet og prøv å nå betjening og verktøy. Sjekk at jakke og bukse fortsatt overlapper, og at mansjett, hanske og støvel dekker slik produsenten beskriver. Gjenta med utstyr som festes på utsiden eller bæres i lommene.
Refleksdrakt for høy strålevarme
Refleksdrakt med dokumentasjon etter EN 1486 er beregnet på spesialisert brannslokking med høy strålevarme. Ved valg av drakt må også vern for ansikt, hender og føtter passe sammen med resten av utrustningen. Sjekk hvilke deler produsenten angir for det komplette oppsettet.
I et nederlandsk forsøk ble varmestråling mot ulike drakter målt med sensorer på en dukke. Forskerne beregnet hudtemperatur på blant annet armer, bein og overkropp. Resultatene varierte med både bekledning, stilling og målepunkt. Slike forsøk kan brukes til å sammenligne oppsett. Ved en innsats må laget i tillegg vurdere avstand til varmekilden, skjerming og tilgjengelig retrett.
Sammenlign passform før innkjøp
La mannskap med ulike kroppsmål prøve de samme oppgavene i hver drakt. Hver deltaker bør bruke samme underbekledning og øvrige verneutstyr når draktene sammenlignes. Bruk for eksempel trinnene på bilen, arbeid på kne med slangekobling og trekking av slange over gulvet. La noen starte med den ene drakta og andre med den andre, slik at oppvarming og øvelse påvirker sammenligningen mindre.
Be deltakerne beskrive hvor i bevegelsen noe strammer, glir eller hekter, og se om plagget fortsatt dekker når de er i arbeidsstilling. Et gjennomsnitt for komfort kan skjule at en bestemt størrelse hindrer én bruker i å utføre en oppgave. Før funnene per størrelse og passform, og prøv en alternativ kombinasjon eller størrelse der det trengs.
Passform gjennom hofte, kne og skulder
I en amerikansk spørreundersøkelse blant kvinnelige brannfolk beskrev deltakerne blant annet bukser som hemmet bevegelse og plagg de måtte tilpasse for å bruke. Studien tok også kroppsmål av en mindre gruppe. Størrelsestabellene i studien var amerikanske, mens selve passformproblemene kan sjekkes med den drakta vi bruker her.
Prøv buksa både i knebøy og når du går opp et høyt trinn. Se om stoffet stopper kneet eller strammer i skrittet. Prøv jakka med apparatet på. Hvis bryst og skuldre har plass først når ermene blir for lange, prøv et annet snitt eller en annen lengde. Før opp jakke- og buksestørrelse hver for seg der produsenten tillater kombinasjonen. Be leverandøren avklare dokumenterte alternativer før et verneplagg eventuelt tilpasses.
Prøv brannhanskene med verktøyet du bruker
En amerikansk måleundersøkelse av 951 brannfolk viste at både håndflate og fingerlengder har betydning for passformen. Hvis den ene størrelsen klemmer over knokene og den neste gir for mye stoff i fingertuppene, prøv en annen passform eller modell.
Knytt hånda rundt et skaft og kjenn etter om du får lukket grepet uten at hansken strammer. Betjen så strålerør og samband og grip en slangekobling på samme måte som i innsats. Fingertuppene bør gi nok kontroll til at du kan kjenne hva du treffer på betjeningen. Sjekk håndleddet med jakka på, også når armen er strukket ut. Bruk mansjettløsningen produsenten beskriver for kombinasjonen av jakke og hanske.
Vask, inspeksjon og retur i beredskap
Merkingen på plagget og produsentens anvisning skal følges for vask, tørk, eventuell reimpregnering og reparasjon. En vannavvisende overflate på ytterstoffet og en fuktbarriere lenger inne har forskjellige oppgaver. Når vann perler på utsiden, forteller det om overflaten. Kontroll av membran og sømmer må følge metoden produsenten beskriver.
Se over slitasjeområder, sømmer og lukkinger når tøyet er ferdig vasket og tørt. Avklar videre kontroll etter uvanlig varmeeksponering, skader eller ukjent forurensning. Ved tvil om vernet tas plagget ut av beredskap til det er vurdert. God tilgang på rent reservetøy gjør at laget kan følge rutinen også ved flere oppdrag på samme vakt.
Flere vask kan endre stoff og sømmer
I et amerikansk forsøk var rivestyrken på tvers av ytterstoffet og sømstyrken under de aktuelle NFPA 1971-prøvekravene etter 40 vaskesykluser for de undersøkte materialene. Målt evne til å avgi varme ble også redusert ved de rengjøringsmetodene som ble prøvd. Samtidig økte målt beskyttelse mot varme i delprøven for maskinvasket tøy. En god verdi fra én prøve sier dermed lite om tilstanden til sømmer eller andre lag.
De 40 syklusene var et valgt målepunkt i forsøket. For egen branndress følger kontroll, vedlikehold og eventuell kassasjon bruksanvisningen for den konkrete modellen. Se tegn på at plagget trenger service.
Kontroller refleksdetaljer og merking etter rens
I et amerikansk laboratorieforsøk fant forskerne ingen påviselig reduksjon i målt rivestyrke og vannavvisning for det prøvde ytterstoffet av PBI og aramid etter rens med flytende CO₂. Forskerne så likevel fargeendring i refleksbånd og etiketter i det samme oppsettet. Studien prøvde én CO₂-prosess på bestemte materialer. En synlig fargeendring forteller heller ikke i seg selv hvor godt refleksbåndet returnerer lys.
Se over refleksdetaljer, sømmer og at etiketten er lesbar når tøyet kommer fra vaskeri. Meld endringer slik at leverandøren kan vurdere om en del må testes, skiftes eller repareres. Ved valg av rensemetode bør dokumentasjonen omfatte både renseeffekt og hvordan hele plagget tåler gjentatt behandling.
Trykk og refleks kan endre egenskapene lokalt
Trykk, merker og refleksbånd kan endre hvor lett fukt og varme passerer på akkurat det stedet. I en nederlandsk laboratorieprøve med lav varmestråling gikk mindre varme inn gjennom de prøvde refleksfeltene enn gjennom stoffet uten refleks. For de tette feltene var det samtidig vanskeligere å avgi varme når materialene var våte. Resultatet var avhengig av stofflag, fukt og stråling i forsøket.
Hvis du kjenner varme på en smal stripe under apparatseletøyet, noter hvor den oppstod og hvordan drakta satt. Trykk mot kroppen kan endre luftlaget på samme sted. La leverandøren avklare plassering og metode hvis det skal settes på nye merker eller skiftes refleksbånd.
Samme modellnavn kan dekke flere materialkombinasjoner
Brukerveiledningen til VIKING PS6573 viser hvordan dette kan se ut i praksis. Den inneholder materialkombinasjoner med ulik X-merking og ulike intervaller for reimpregnering. Finn materialkoden på den konkrete dressen og slå opp riktig rad i veiledningen. Det holder lite å ha modellnavnet i vaskeloggen hvis samme modell finnes med flere ytterstoffer, membraner eller fôr.
VIKINGs bruksanvisning for modellen bruker både armheving og framoverbøying for å kontrollere at jakke og bukse fortsatt overlapper. Bruk dokumentasjonen til egen dress når hele kombinasjonen prøves.
Når plagget må til service
Se etter mer enn hull. Stive eller sprø partier, løse refleksbånd, fargeendring, sømmer som åpner seg og skader ved glidelåsen er tegn på at plagget trenger en vurdering. Merk plagget og legg det til side når det er tvil om vernet. Oppgi hvor skaden sitter, hva plagget ble utsatt for og hvilken rengjøring som er gjort. Det gjør det enklere å vurdere også materialene under ytterstoffet.
S-GARDs veiledning forbyr egne modifikasjoner, blant annet å feste nye merker, og henviser reparasjoner til produsenten eller autorisert service. Avklar også for andre modeller hvilke endringer produsenten tillater og hvem som kan reparere plagget. Kontroller at alle lukkinger fungerer og at lommene kan være lukket med utstyret som skal bæres.
Se underbekledning for røykdykkere, varmebelastning og vask og forurensning i branntøy.
For tekstilsammensetning og analyser ved innkjøp, se PFAS i brannbekledning.
Ser du noe som ikke stemmer?
Si fra om faglige feil, ting du er uenig i eller noe som mangler. Vi leser alle innspill.