Underbekledning for røykdykkere
Valg og kontroll av plagget nærmest kroppen, rent reserveskift og håndtering av brukt underbekledning etter røykdykking.
Påkledningen starter med det du har på kroppen før branndressen går på. Avklar hvilke innerplagg brannvesenet bruker, hvor skiftet ligger og hvor brukte plagg skal leveres. Det skal fungere også når laget må tilbake i beredskap med en gang.
Hva har du under branndressen?
Brann- og redningsskolen anbefaler langermet ullundertøy til deltakere på praktiske kurs, med minst to og helst fire sett. Det gir rom for å skifte når plagg blir forurenset gjennom flere øvelser. I eget brannvesen velges plagg og antall skift ut fra oppgavene, risikovurderingen, dokumentasjonen for utrustningen og hvor fort nye sett er tilgjengelige.
Sjekk hele laget nærmest kroppen. Det omfatter også det du har på under trøya og longsen. Undertøy, sokker og eventuell sports-BH blir med inn sammen med resten av utrustningen. Bruk plagg i oppsettet som er avklart for røykdykking. Et vanlig treningsplagg kan være laget for helt andre forhold enn varme og flamme. For personlig verneutstyr stiller forskriften krav til blant annet passform, kombinasjon med annet vern og motstand mot lett antennelse eller smelting der det er en risiko.
Hva viser sammenligningen av ull og andre innerlag?
I et laboratorieforsøk prøvde ti menn uten brannbakgrunn fire innerlag under brannutrustning. De gikk i tre økter med pauser i vanlig romtemperatur. Forskerne sammenlignet bomull, ull, modakryl og et materiale som tar opp varme ved faseendring. Forsøket fant ingen statistisk sikker forskjell i puls eller kjernetemperatur mellom innerlagene. Sammenlignet med bomull opplevde deltakerne blant annet at det testede ullplagget klistret seg mindre til huden og føltes mindre fuktig. Separate tekstilprøver viste forskjeller i varmevern og varmeavgivelse.
Komfort under arbeid, varmebelastning i kroppen og oppførsel ved flamme er tre forskjellige spørsmål. Prøv passform og komfort sammen med hele utrustningen. Bruk dokumenterte verneegenskaper for den aktuelle kombinasjonen ved valg av plagg til varme innsatser.
Stasjonstøy som blir med inn
Stasjonsbuksa eller genseren blir del av bekledningen hvis du beholder den under branndressen. Avklar i forkant hvilke stasjonsplagg som kan brukes slik. T-skjorter med samme utseende kan ha ulik fibersammensetning, og strikk, trykk og forsterkninger kan oppføre seg annerledes i varme enn hovedstoffet.
En undersøkelse blant over 1 800 amerikanske brannfolk viste at oppsettet under dressen varierte. Rapporten kombinerte svarene med en litteraturgjennomgang. Spørresvarene sier hva folk brukte og hvilke krav de kjente til. For å avgjøre hva et konkret plagg tåler, trengs dokumentasjon på den egenskapen som er relevant, for eksempel oppførsel ved varme og flamme, og en vurdering av kombinasjonen plagget inngår i.
ISO 21942 beskriver stasjonsbekledning beregnet for bruk under egnet vern. Standarden skiller blant annet mellom basiskrav til oppførsel i varme og et nivå med krav til begrenset flammespredning. Se etter hvilken egenskap den konkrete modellen er dokumentert for. Hvis et stasjonsplagg blir med inn, prøv det i samme kombinasjon og med samme arbeidsbevegelser som resten av laget skal bruke.
Prøv hele utrustningen i bevegelse
Ta på oppsettet slik det faktisk brukes, med jakke, bukse, støvler, hansker, hette, maske, hjelm og pressluftapparat. Gjør det sammen med makkeren. Gå ned på kne, strekk fram armene og beveg deg med strålerør eller slange. Sjekk om innerplaggene trekker seg opp, om de klumper seg der selen ligger, og om de kommer i veien for lukking og overlapp. Sjekk også at hetten ligger slik oppsettet forutsetter rundt maska. Bruk ordinær kontroll av masketetning og utstyr.
Et ekstra plagg endrer passform og hvor lett kroppen avgir varme. Avklar hvilke plaggkombinasjoner som gjelder for kaldt vær, varmt arbeid og pauser. Følg produsentens anvisning og egen instruks. Se personlig verneutstyr og varmebelastning ved røykdykking.
Innerlag og varme under arbeidet
I et forsøk som skulle etterligne varmt instruktørarbeid, prøvde åtte fysisk aktive studenter tre oppsett under samme ytterbekledning. De gikk på mølle i omtrent 50 °C og vekslet mellom fem minutter arbeid og fem minutter stående pause. De bar en vekt som etterlignet pressluftapparatet. Sju gjennomførte alle tre forsøkene.
Oppsettene var en kjeledress i polyester og bomull, et tynt heldekkende innerlag i polyester og polyamid, og shorts og T-skjorte i bomull. Kjernetemperaturen steg i alle oppsettene. Gjennomsnittlig stigning var omtrent 1,0 °C i kjeledressen og 0,7–0,8 °C i de to lettere oppsettene. De parvise forskjellene mot kjeledressen var statistisk usikre. Sammenligningen omfattet både stoff, tykkelse og hvor mye hud plaggene dekket. Forskerne prøvde heller ikke plaggene mot flammer eller strålevarme fra et brannrom.
Forsøket viser hvorfor det er verdt å vurdere den faktiske plaggkombinasjonen ved flere varme økter på rad. For instruktøren er arbeidsmengde, rotasjon og mulighet for å kjøle seg ned egne tiltak. Velg innerlag etter brannvesenets risikovurdering og utrustningen det skal brukes sammen med. Testresultatet gir ingen godkjenning av shorts eller vanlig syntetisk treningstøy til røykdykking.
Hvor blir det av svetten?
Når det står at et innerplagg transporterer fukt, spør hvor fukten havner. Et stoff kan flytte flytende svette bort fra huden og inn mot fôret. Om svetten fordamper og vanndampen slipper ut, avhenger også av resten av bekledningen og forholdene rundt kroppen. Kroppen får kjøling når svetten kan fordampe. I tett, varmt arbeid kan mye fukt bli værende på innsiden.
I en laboratoriestudie ble fire strikkede stoffer for innerplagg kombinert med stoff fra innsiden av fire ulike flerlagsoppsett. Målevæsken spredte seg forskjellig i de 16 kombinasjonene, også når innerstoffet var det samme. Forskerne prøvde de komplette flerlagsmaterialene separat. Der fant de væske i de indre lagene og ingen på ytterstoffet. Dette var en prøve av flytende fukt i tekstiler. Varmebelastningen hos en person i full utrustning krever andre målinger.
Ved utprøving kan du legge merke til hvor innerplagget er vått etter en arbeidsøkt og om det er steder med mye press, gnissing eller klumping. Prøv det sammen med samme branndress og apparat som skal brukes i beredskap. Ved flere økter trengs tilgang på rent, tørt skift og en plan for pauser og avløsning.
Fra avkledning til rent skift
Legg fram et rent sett og emballasje for brukt tøy før varm øvelse eller planlagt innsats. Etter eksponering håndteres brukt underbekledning som urent arbeidstøy. Avkledning skjer på et sted der lufta og oppgaven tillater det, og med vernet lokal instruks krever.
- Skift tidlig. Arbeidstilsynet beskriver skifte på brannstedet i sitt eksempel på arbeidsinstruks. Planlegg et skjermet sted og et rent skift som er lett å få tak i.
- Hold tøyet ute av kupeen. Legg det brukte tøyet i egen sekk og plasser sekken i bilens urene transportløsning etter lokal rutine. Hold rent skift adskilt.
- Lever på uren side. På Brann- og redningsskolen har kontaminert underbekledning en anvist plass i skitten sone. Øv selve overleveringen, også når det er en annen på vakt som tar imot tøyet.
- Vask, tørk og gjør klart på nytt. Bruk stasjonens vaskerutine og plaggprodusentens anvisning. Sett inn et rent og tørt reservesett før laget meldes klart til ny innsats.
Ved barrierevask legges urent tøy inn på den ene siden, og det ferdig vaskede tøyet tas ut på den andre. En barrieredusj lar mannskapet gå fra uren til ren side via dusjen. Tenk gjennom hva mannskapet må ta på mellom avkledning og dusj. Et rent dørhåndtak, skifte eller mannskapsrom er lett å forurense hvis det ligger i samme arbeidsvei som sekker og utstyr.
Hvorfor innerplaggene også går til vask
STAMI fant spor av flere stoffer fra brannrøyk i undertrøyer og hetter som var vasket etter bruk. Feltmaterialet kom fra tre norske brannvesen. Den mindre vaskestudien viste at vask kunne redusere restene. Studiene målte hva som satt i tekstilene. For brannvesenet er den konkrete oppgaven å få med innerplagg og hette i skiftet og følge samme urene vei til vask, også når utsiden av trøya ser ren ut.
Se ren og uren sone på brannstasjonen for stasjonsflyt og forurensning i branntøy og innerplagg for hva målingene viste etter vask.
Ser du noe som ikke stemmer?
Si fra om faglige feil, ting du er uenig i eller noe som mangler. Vi leser alle innspill.