Ren og uren sone på brannstasjonen
Planlegg veien fra bil og skittent tøy til dusj, vask, tørk og rent depot. Sonegrenser fungerer når vaktlaget kan følge dem også ved neste alarm.
Skellefteåmodellen: fra ett oppdrag til det neste
Den svenske Skellefteåmodellen knytter sammen opplæring, rutiner og praktiske hjelpemidler for å begrense kontakt med brannrester. Følg personell, utstyr og kjøretøy helt fra retur til rent materiell er tilbake i beredskap. Ta med feiing, deltid, øvelse, vaskeri, verksted og renhold.
Forurensningen kan nå folk gjennom luft, hud og hånd til munn. Gi brukt småutstyr som radioer og lykter fast mottaksplass før det settes i rene ladere. For skifte, håndhygiene og vern på skadestedet, se ren og uren sone etter branninnsats.
Brannstasjonen: tegn arbeidsflyten før rommene
Prøv arbeidsflyten med flere returnerende lag. Finn hvor personell, slanger, apparater, bekledning og biler skal inn samtidig. Sjekk at urent materiell kan nå vaskeplass og at personell kan nå dusj og rent skift uten å forurense oppholdsrom.
Norske krav til rom og luftskifte
- Ren side: Oppbevar privat tøy i fingarderoben og vasket brann- og feiertøy i egen utryknings- eller grovgarderobe. Arbeidstilsynet beskriver skap med avtrekk over skapene eller undertrykk. Rene oppholds- og arbeidsrom holdes adskilt fra urent mottak.
- Uren side: Tilrettelegg grovgarderobe, toalett, utstyrsvask og vaskested for bil og materiell. Bruk egnet maskin eller rutiner for ekstern vask. Ved ekstern vask må mottak og transport av urent tøy fortsatt fungere.
- Fysisk skille: Arbeidstilsynets hovedløsning er kjønnsdelte garderober, toalettfunksjoner og dusj mellom sonene, og at urent område ikke har direkte gjennomgang til de andre lokalene. Arbeidstilsynet stiller ikke konkrete krav til hvordan skillet løses, men den valgte løsningen må oppfylle formålet med rent og urent område. Når ombygging utløser søknad om Arbeidstilsynets samtykke, skal løsningene for rene og urene områder dokumenteres i søknaden.
Fargene forklarer bruken av rommene
Rødt for urent, grønt for rent og gult for en definert mellomfunksjon kan gjøre flyten lettere å forstå. Dette er en praktisk merkemåte, ikke en selvstendig godkjenning av løsningen. Gul sone må ha en beskrevet funksjon og klare regler for hva som kan tas inn og videre. Fargemerking av gulvet erstatter ikke fysisk skille og kontroll av luftspredning.
Tabellen beskriver funksjoner som må vurderes i en god planløsning. Den er ikke en komplett kravliste eller en fast romstandard for alle stasjoner.
| Funksjon | Praktisk utforming og kontrollspørsmål |
|---|---|
| Uren mottaksplass og lager | Direkte, hensiktsmessig mottak uten å krysse rene arealer. Plass til å sortere og merke brukt materiell, også det som skal sendes til ekstern behandling. |
| Grovrengjøring | Nok arbeidsrom rundt bil og utstyr, egnet vannforsyning, avløp og ventilasjon. Svært skittent materiell bør kunne behandles før finere rengjøring. |
| Utstyrsvask og slangevask | Arbeidsbenker og overflater som tåler rengjøringen, og tilkobling av maskinenes nødvendige avtrekk. Hold urent mottak og rengjort resultat fra hverandre. |
| Bekledningsvask | En gjennomgående barrieremaskin kan støtte skillet. En maskin med én åpning krever en gjennomtenkt løsning for håndtering før og etter vask; maskinen alene lager ikke en ren side. |
| Avkledning, dusj og ren påkledning | En sammenhengende vei med plass til å legge brukt underbekledning i egnet oppbevaring og få tilgang til rent tøy og håndklær på riktig side. |
| Tørking og rent lager | Vasket bekledning og utstyr må beskyttes mot ny forurensning. Privat tøy skal ikke inn i tørkeopplegget for brannutstyret. |
| Verksted og utstyr ute av drift | Rengjør utstyret før ordinært verkstedarbeid, og skill reparasjonskøen fra materiell som kan tas rett tilbake i beredskap. Avklar særskilt håndtering av utstyr som ikke kan rengjøres på vanlig måte. |
| Utrykningsgarderobe og vognhall | Kort og oversiktlig vei til bilen, plass til samtidig påkledning og adskilt lagring av rent forbruksmateriell. Eksosavsug og ventilasjon må fungere selv om hallen inngår i den rene arbeidsflyten. |
Mål må knyttes til funksjonen
Brannmenn mot kreft angir 15 × 7 × 6 meter, lengde, bredde og høyde, som et anbefalt minstemål for klargjørings-/vaskehall. De anbefaler å vurdere større hall for blant annet høyderedskap. Dette er et planleggingsråd fra veilederen, ikke et forskriftsfestet minstemål. Egen kjøretøypark, åpne skap og dører, arbeidsplass rundt bilen og samtidig utstyrsvask må prøves mot tegningen.
For utrykningsgarderoben foreslår samme veileder omtrent 1,5 m² per person som skal ha skap, med skapbredde minst 60 cm, og beskriver at 80–100 cm også velges. Tallene er utgangspunkt for planlegging. Regn også med manøvreringsareal og personer som møter samtidig. Skap til vikarer, ledere og reserveutstyr må ikke glemmes. Ren garderobe for privat tøy og uren avkledningsplass har andre funksjoner og skal ikke erstattes av denne arealberegningen.
Dørbredde, terskler og snuplass må passe transporten som faktisk foregår. Lett vaskbare overflater, egnet fall mot sluk og tilstrekkelig vannkapasitet gjør renholdet gjennomførbart. Prosjekterende må avklare avløpsbehandling og aktuelle utslippsvilkår. Et sluk er ikke i seg selv en løsning for alt forurenset vaskevann.
Luft og berøringsflater kan omgå skillet
Avklar luftretning og ventilasjon også gjennom dører, gjennomføringer og barriereutstyr. En fysisk vegg hjelper lite dersom forurenset luft føres til rene rom. Arbeidstilsynet presiserer at vaskestedet ikke skal ha direkte tilgang til andre områder under rengjøringen og før den forurensede luften er skiftet ut. En port mellom vaskehall og vognhall må derfor inngå i den prosjekterte og beskrevne bruken.
Vurder berøringsfrie dørfunksjoner der det hjelper arbeidsflyten, og hvordan alarmen høres mens personellet vasker. Stasjonsvarsling kan redusere behovet for å ta en forurenset håndterminal inn i nye arbeidsområder. Sørg samtidig for at utstyr til renhold av rommene selv håndteres og oppbevares riktig.
Ren vognhall betyr ikke vanlig oppholdsrom
Rengjorte beredskapskjøretøy og utstyr skal beskyttes mot ny forurensning. Oppbevar rent forbruksmateriell i egnet lager framfor å fylle vognhallen med åpne lagringshyller. Dieseleksos og annen forurensning kan fortsatt forekomme i hallen. Sonebetegnelsen er derfor ingen grunn til å bruke vognhallen som spiserom eller til å utelate eksosavsug.
Vurder egne lagerløsninger for utstyr til forskjellige oppgaver, for eksempel brann, redningsdykking og CBRNE. Feiervirksomheten trenger også rengjørings- og garderobefunksjoner som passer eksponeringen. Samlokalisering med andre tjenester må planlegges slik at deres rene ferdsel ikke krysser brannvesenets urene retur.
Gjør overgangen til rent arbeid gjennomførbar
Skaff plass til rent skift og emballasje som tåler store eller skarpe gjenstander. Merk mottak for elektronikk, pusteluftutstyr, klær og annet utstyr som trenger forskjellige metoder. Planlegg en skjermet overgang der det er mulig å assistere med egnet vern og holde rent tøy unna urent gods.
Det lille utstyret følger ofte en annen vei
Avtal hvem som rengjør kontaktflater på radio, lys, varmekamera, hjelminnredning og hakestropp. Elektronikk, tekstiler og mekaniske deler kan kreve forskjellige metoder. Merk utstyret slik at neste vakt vet hva som skal vaskes, kontrolleres eller repareres, og hva som er klart.
Vask og klargjøring er egne arbeidsoperasjoner
Mottaket av urent utstyr må ha plass og en tydelig vei fram til rengjøring. Hold utstyr som venter på behandling, atskilt fra utstyr som er rengjort. Når en arbeidsoperasjon avbrytes av alarm, vaktbytte eller avløsning, må neste person kunne se hvilken tilstand utstyret er i. Avklar merking, ansvar og hvor arbeidet skal fortsette.
Klargjøring av branntøy til vask
Det kan være nødvendig å tømme lommer, ta av radio, lykt, småverktøy og annet tilbehør og håndtere lukninger før vask. Dette er fortsatt arbeid med forurenset materiale og bør foregå på den tilrettelagte urene arbeidsplassen. Beskytt hud og luftveier etter risikovurderingen. Følg plaggets anvisning for demontering, vask, tørking og eventuell etterbehandling; forskjellige plagg og komponenter kan kreve forskjellige framgangsmåter.
Branntøy skal ikke vaskes og tørkes sammen med undertøy, håndklær, treningstøy eller sengetøy. Planlegg også håndteringen av skiftetøyet som ble brukt på returen. Det må ikke automatisk legges tilbake som rent reserveutstyr etter bruk.
Pusteluftutstyr: rengjøringsmetoden må passe komponentene
Maskinell rengjøring kan redusere manuell håndtering og gjøre arbeidet mer ensartet når utstyr, maskin og prosess er godkjent for hverandre. Det betyr ikke at et helt pusteluftapparat kan legges i en hvilken som helst vaskemaskin. Maske, lungeautomat, bæresele, pneumatikk og elektronikk kan ha forskjellige krav til forbehandling, demontering, vannkontakt og tørking.
Hent rengjøringsanvisningen for den aktuelle modellen og bruk personell med nødvendig opplæring. Gjennomfør kontroll og funksjonsprøving etter anvisningen før utstyret går tilbake i beredskap. Rengjort utseende dokumenterer ikke at pusteluftapparatet fungerer.
Slanger: begrens støvet før videre håndtering
Slanger som dras gjennom sot, aske og våte brannrester, kan føre mye forurensning tilbake. Når overflaten tørker, kan bevegelse og håndtering virvle opp støv. Planlegg pakking, mottak og vask slik at unødvendig tørr håndtering begrenses.
Skellefteåmodellen beskrev våt oppbevaring før vask som en måte å redusere støvspredning på. En slik løsning må passe slangetype, forurensning, oppbevaringstid og stasjonens vaskeopplegg. Den er ikke en oppfordring til å la alle brukte slanger ligge lenge i et åpent kar. Arbeidet må fortsatt ivareta personellvern og kontroll av slangens tilstand.
Filtermaske krever en egen vurdering
En partikkelmaske beskytter ikke mot gasser, og filtrerende åndedrettsvern tilfører ikke oksygen. Luftforsynt vern er aktuelt når forurensningens art eller konsentrasjon er ukjent, eller filtervern ikke gir tilstrekkelig beskyttelse. At flammene er slokket, er ikke alene grunnlag for å skifte fra pusteluftapparat til filtermaske.
Ved tilrettelagt rengjøring må arbeidsgiver velge vern som passer forurensningen, oppgaven og brukeren. Vurder ventilasjon og andre tiltak sammen med åndedrettsvernet. En maske som ligger i lommen, er ikke en beredskap for alle uventede røykeksponeringer.
Kapasiteten må holde til neste oppdrag
Vaskemaskin, tørking og kontroll må dimensjoneres som en sammenhengende kjede. En stor vaskemaskin hjelper lite dersom tørking eller godkjenning av utstyret blir flaskehalsen. Prøv løsningen mot en vanlig innsats, en øvelse med flere lag og to hendelser tett etter hverandre.
Avklar hvordan rent, passende og kontrollert reserveutstyr skaffes mens det brukte behandles. Et nytt oppdrag på returen må håndteres etter en planlagt beredskapsløsning, ikke ved at urent tøy rutinemessig åpnes og tas på i førerrommet. Utstyr som tas i bruk, må være egnet for oppgaven og brukeren.
Øv hele forløpet uten helsefarlig forurensning: mottak, avkledning, pakking, transport, tømming av lommer, rengjøring og tilbakeføring. Legg inn et vaktbytte midt i arbeidet. Se om det fortsatt er tydelig hva som er urent, hva som er behandlet, og hva som faktisk er klart til neste innsats. Rett opp uklare overleveringer og manglende kapasitet mens situasjonen fortsatt er en øvelse.
Hold også kjøretøyet rent
Se over seter, belter, håndtak, radioer og skott mellom kabin og materiell. Legg rengjøring av kontaktflater inn i bilens rutine med vern for den som utfører den. Bruk eksosavsug ved inn- og utkjøring slik stasjonen har planlagt. Avklar hvor en bil med forurenset kupé skal stå og hvem som bekrefter at den er klar.
Ser du noe som ikke stemmer?
Si fra om faglige feil, ting du er uenig i eller noe som mangler. Vi leser alle innspill.