Utmattelse ved langvarig innsats

Lange innsatser, lite eller oppstykket søvn, tungt arbeid, varme, verneutstyr og sterke sanseinntrykk kan tære på mannskapene samtidig. Trøtthet kan vise seg som gjesping, langsommere reaksjoner, dårligere korttidshukommelse, irritasjon eller at en overser beskjeder og farer. Vurder derfor ikke bare om en person kan fortsette fysisk, men om vedkommende fortsatt følger med, kommuniserer tydelig og tar gode beslutninger. En som virker opplagt ved oppstart kan være vesentlig mindre skjerpet etter flere krevende arbeidsperioder.

Ved langvarig eller fysisk krevende innsats må ledelsen planlegge avløsning, pauser, drikke, mat, skjerming mot vær og mulighet for søvn. Fordel de tyngste oppgavene på flere og vurder arbeidstid, reisevei og neste vakt samlet. Lagene bør følge med på hverandre og melde fra om tegn til sviktende konsentrasjon eller reaksjonsevne. Bytt ut personell fra sikkerhetskritiske oppgaver når yteevnen er usikker; det er en driftsbeslutning, ikke en vurdering av personlig vilje. DSB peker på at oppgaver og vaktlag må kunne omfordeles når mannskapenes helse og sikkerhet krever det.

Ta behovet for utholdenhet med i innsatsplanleggingen tidlig: Hvor mange lag trengs om hendelsen varer i flere timer eller døgn? Hvem følger opp arbeidsbelastning og avløsning? Hvor kan personell hvile uten å være i eksponeringssonen? Hvordan overføres status mellom lag slik at ny styrke vet hvilke farer og oppgaver som gjenstår? Etter innsatsen bør hendelser med utilstrekkelig bemanning, pauser eller hvile brukes til å justere beredskap og HMS-rutiner. Norske regler om forsvarlig arbeidstid og hvile gjelder som ramme for planleggingen; den konkrete organiseringen må vurderes for den aktuelle innsatsen.