Internkontroll og systematisk HMS

Den ansvarlige for virksomheten skal sørge for at internkontrollen innføres og brukes, i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. Arbeidstakerne skal medvirke. Systemet må passe til virksomhetens aktiviteter, størrelse og risiko.

Kartlegg arbeidsoppgaver og forhold som kan føre til skade eller sykdom. Spør hva som kan skje, hvorfor det kan skje, hvem som blir berørt og hvilke barrierer som allerede finnes. Vurder både akutte hendelser og belastning over tid, for eksempel røykeksponering, trafikk, fall, varme og psykososialt press. Velg tiltak som reduserer risikoen, gi hvert tiltak ansvarlig person og frist, og kontroller om tiltaket faktisk virker. Bruk erfaringer fra øvelser, hendelser, avvik og ansatte til å oppdatere vurderingen. En risikomatrise kan hjelpe prioriteringen, men fargen alene avgjør ikke om arbeidet er forsvarlig.

Mål, organisering og ansvarsfordeling, risikovurderinger og tiltaksplaner, rutiner for avvik og gjennomgang av internkontrollen skal dokumenteres skriftlig. Omfanget skal tilpasses virksomheten. Dokumentene må beskrive et system som faktisk brukes.

Arbeidsgiver skal sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og et systematisk HMS-arbeid. I brannvesenet omfatter dette blant annet opplæring, øvelse, risikovurdering av særlig farlig arbeid, egnet verneutstyr, vedlikehold og oppfølging av både akutte og langsiktige belastninger. Planer og instrukser må kunne brukes i reelle oppgaver og følges opp når avvik oppstår. Arbeidsgiver må legge til rette for medvirkning fra ansatte, verneombud og eventuelt AMU og BHT. Oppgaver kan fordeles, men det overordnede ansvaret blir hos arbeidsgiver.

Arbeidstakeren skal medvirke i HMS-arbeidet, følge sikkerhetsrutiner og bruke pålagt verneutstyr. Feil eller mangler som kan gi fare for liv eller helse, og som arbeidstakeren ikke kan rette selv, skal meldes straks til arbeidsgiver og verneombud, og ved behov til andre berørte. Arbeidstakeren skal avbryte arbeid som etter egen vurdering ikke kan fortsette uten fare for liv eller helse. Den som leder eller kontrollerer andre, skal ivareta sikkerhet og helse både i planleggingen og under utførelsen. Meldinger og avbrudd må følges opp som grunnlag for å endre tiltakene, ikke bare registreres.

Planlegg vernerunden slik at også deltidsmannskap og ansatte på kveld eller natt kan beskrive sine arbeidsforhold. Bruk en sjekkliste tilpasset brannvesenet, men la den ikke begrense hva som kan meldes. Gå gjennom stasjon, biler, utstyr, garderober, ren/uren håndtering, opplæring, utrykningskjøring, arbeid på skadested og oppfølging etter hendelser. Ta med psykososiale forhold og endringer siden forrige runde. Noter funn konkret, avklar hva som må vurderes nærmere, sett ansvar og frist for tiltak, og meld tilbake til dem som deltok hva som ble gjort. En vernerunde uten oppfølging gir lite risikoreduksjon.

Har mannskapene tilstrekkelig opplæring til oppgavene de får? Kan verneutstyret brukes riktig i praksis? Hva fungerer dårlig, og hvilke forbedringer foreslår de ansatte? Ta innspillene videre til risikovurdering og konkrete tiltak med ansvar og oppfølging. Medvirkning fra den enkelte erstatter ikke arbeidsgivers ansvar.

Psykososialt arbeidsmiljø skal kartlegges og risikovurderes som en del av HMS-arbeidet. I brannvesenet kan belastningen komme fra krevende hendelser, høyt tidspress, vold eller trusler, utilstrekkelig støtte, uklare roller og hvordan arbeidstiden er lagt opp. Vurder forholdene ut fra faktisk arbeid og innspill fra ansatte og verneombud. Planlegg tiltak, fordel ansvar og kontroller om tiltakene virker. De presiserte reglene som trådte i kraft i 2026 tydeliggjør eksisterende krav; en enkelt samtale etter en alvorlig hendelse erstatter ikke forebyggende arbeid over tid.

Dokumenter hva øvelsen skulle trene, hvilke mannskaper og ressurser som deltok, hva som faktisk ble gjort, og hvilke mangler eller forbedringer som ble oppdaget. Sett ansvar og frist for oppfølging, og kontroller ved senere øvelse eller innsats om endringen virker. Når nye bygg, oppgaver, utstyr eller hendelser endrer risikoen, må både øvingsplan og relevante prosedyrer vurderes på nytt. Øvelsesdokumentasjon er nyttig først når den påvirker opplæring og beredskap.