Helsegodkjenning ved røyk- og kjemikaliedykking
Hva den kompetente legen vurderer, hvordan fysisk test inngår og hvilke helseopplysninger arbeidsgiver får.
Hvem avgjør om en røykdykker er helsemessig skikket?
Arbeidsgiver skal sørge for at personer som utfører røyk- eller kjemikaliedykking, blir undersøkt og vurdert for de belastningene arbeidet innebærer. Legeerklæringen konkluderes av en lege med nødvendig kompetanse i røyk- og kjemikaliedykking. Bestått fysisk test alene er ikke en medisinsk godkjenning. For en arbeidstaker som skal inngå i slik tjeneste bygger legens konklusjon på både helseundersøkelsen og resultatet fra testen av fysisk kapasitet.
Arbeidstilsynet skiller mellom helsesertifisering og helseovervåking. Helsesertifiseringen spør om personen har helse til å utføre oppgaven forsvarlig for seg selv og andre. Helseovervåking skal undersøke om arbeidsforhold og eksponering påvirker helsen over tid. Begge har verdi. En godkjent legeerklæring er ikke bevis for at gjentatt røykeksponering er ufarlig.
Hva legen trenger å vite om jobben
Legen skal forstå de faktiske arbeidsforholdene: vernebekledning, pressluftapparat, tungt arbeid, varme, dårlig sikt, trange rom, høyde og psykisk belastning. Opplysninger om tidligere eksponering for brannrøyk, kjemikalier, asbest eller annet støv kan være relevante. Det samme gjelder forhold som har påvirket evnen til å bruke utstyr eller arbeide under varme og stress. Formålet er å vurdere sikkerhet i arbeidssituasjonen, ikke å rangere mannskapene etter treningsprestasjon.
Arbeidstilsynets veiledende fagplan beskriver blant annet lungefunksjonstest (spirometri), hørselstest (audiometri), hvile-EKG og andre undersøkelser som ledd i legens vurdering. Resultatene må tolkes av legen i sammenheng med sykehistorie og arbeidsoppgaver. Ved behov innhentes spesialistvurdering. En spesialist uttaler seg om sitt fagområde; den samlede konklusjonen om røyk- og kjemikaliedykking ligger hos den kompetente legen som utsteder erklæringen.
Fysisk test og sikkerhet før test
Testleder må sørge for at resultatet av fysisk kapasitetstest blir gjort kjent for legen før legeerklæringen konkluderes. Legen og arbeidsgiveren bør også ha en avklart vei for å gi opplysninger om øvelser som ikke er bestått, når det kan ha betydning for helsevurderingen. Arbeidstilsynets fagplan krever at hvileblodtrykk måles før kapasitetstesten, samme dag eller inntil to uker før. En legeerklæring som ikke er eldre enn ett år kan erstatte denne målingen. Ved måling over 160/100 mmHg skal det måles på nytt en annen dag; ved fortsatt forhøyet verdi skal deltakeren henvises til lege. En enkelt høy måling er ikke det samme som diagnosen høyt blodtrykk.
Arbeidsgiver skal tilrettelegge for regelmessig helseundersøkelse og egnet fysisk test. Dersom en skade, sykdom eller funksjonssvikt oppstår mellom planlagte undersøkelser, må den følges opp etter virksomhetens rutiner før personen settes til en oppgave vedkommende kanskje ikke kan gjennomføre trygt. Øvelser i fullt utstyr må også vise om mannskapet kan fungere i varme, trange rom og under stress; legeerklæringen erstatter ikke praktisk trening.
Helseopplysninger og beslutning
Arbeidsgiver har rett til konklusjonen i legeerklæringen, ikke den ansattes sykehistorie eller detaljerte prøvesvar. Deling av taushetsbelagte helseopplysninger krever informert samtykke. Den ansatte bør få forklart hva konklusjonen betyr for arbeidsoppgaver og eventuell videre utredning. Erklæringen kan ha kortere gyldighet når legen vurderer at helsen tilsier tettere oppfølging.
For søkere til studium ved Brann- og redningsskolen er ordningen annerledes: Arbeidstilsynet beskriver at legeerklæringen da baseres på helseundersøkelsen, fordi fysisk kapasitet testes som del av opptaket. Dette må ikke forveksles med vurderingen av en ansatt røykdykker i tjeneste.