Slik arbeider ambulansetjenesten sammen med brannvesenet

Hva ambulansen kommer for å gjøre

Ambulansetjenesten bringer helsepersonell og utstyr frem til pasienten. Personellet undersøker, prioriterer, behandler og overvåker under oppdraget og kan transportere pasienten til et egnet behandlingssted. Tjenesten omfatter også overføring mellom behandlingssteder og beredskap ved større hendelser. Det er helseforetakene som organiserer den operative tjenesten; utstyr, bemanning og lokale arbeidsmåter kan derfor variere.

Ambulansepersonell kan ha flere oppgaver samtidig: skaffe oversikt over pasienten, starte eller videreføre behandling, planlegge transport og gi AMK eller mottakende helsetjeneste opplysninger. På et krevende skadested er brannvesenets bidrag ofte avgjørende for sikker tilgang, frigjøring og en trygg vei ut.

AMK og ressursene rundt

AMK tar imot medisinske nødmeldinger, vurderer hastegrad, alarmerer og koordinerer helseressurser. AMK kan også gi råd underveis. Brannvesenets 110-sentral og AMK må dele endringer som påvirker ressursbehov, adkomst, sikkerhet og pasientens tilstand. Ved store hendelser må koordineringen følge etablert samvirke og lokale planer.

Legevakt er den kommunale legetjenesten for øyeblikkelig hjelp. Sykehusets akuttmottak og spesialfunksjoner er en del av den videre behandlingskjeden. Det er helsetjenesten som avgjør videre medisinsk håndtering og passende behandlingssted.

Før ambulansen kommer

• Gjør innsatsstedet tilgjengelig og sikkert for pasient og innsatspersonell. Meld om røyk, strøm, trafikk, ustabilt bygg, farlige stoffer eller andre forhold som endrer tilnærmingen.
• Skaff en presis posisjon og avtal møtested hvis adkomsten er vanskelig. Tenk gjennom plass til ambulanse, bæremidler og eventuell luftressurs.
• Undersøk pasienten systematisk, start livreddende tiltak innenfor egen opplæring og følg tilstanden gjentatte ganger. Ved lang ventetid er endring over tid viktigere enn ett enkelt målepunkt.
• Meld tidlig om antall pasienter, behov for frigjøring, avstand og terreng mellom pasient og ambulanse, og om flere ressurser kan bli nødvendige.
• Skriv ned tidspunkt for hendelse, funn og tiltak når situasjonen tillater det. Se også Pasientopplysninger og overlevering.

Når ambulansen er på stedet

Gi en kort overlevering først: hva som skjedde, pasientens viktigste funn og endringer, hva brannlaget har gjort og hvilke farer som fortsatt finnes. Skill egne observasjoner fra opplysninger fra vitner. Pek ut hvem som kan svare på spørsmål og hvem som leder brannvesenets arbeid.

Avklar den praktiske oppgavedelingen: Hvem har tilgang til pasienten? Må en dør åpnes, en pasient frigjøres eller en trygg bærestrekning etableres? Hvordan kan brannlaget støtte forflytningen uten å forstyrre undersøkelse og behandling? Ambulansepersonellet styrer den medisinske vurderingen og transporten; brannvesenet ivaretar sine operative oppgaver og lokale avtaler.

Bil, båt og luft

Bilambulansen er ofte den mest direkte transportkjeden fra skadestedet. I kyst- og øysamfunn kan båtambulanse være nødvendig eller hensiktsmessig. Luftambulanse kan bringe avansert kompetanse til pasienten eller transportere over lange avstander. Ambulansehelikopter, ambulansefly og redningshelikopter har ulike roller og begrensninger; de er ikke utskiftbare transportmidler. Vær, mørke, terreng, tilgjengelige landingsplasser og medisinsk behov påvirker valget. AMK koordinerer helseressursene.

For brannlaget er det nyttig å melde mulig landingssted, hindringer, røyk og løse gjenstander tidlig. Et helikopter kan trenge hjelp på bakken, men besetningen bestemmer om og hvordan landing og lasting kan gjennomføres. Følg deres konkrete anvisninger.

Husk ved lang ventetid

Når ambulanse er langt unna, fortsetter brannlaget trygg førsteinnsats: frie luftveier, vurdering av pust og sirkulasjon, stans av alvorlig blødning, vern mot nedkjøling, gjentatt observasjon og oppdatering til AMK. Mulige medisiner, oksygen eller mer avanserte tiltak følger opplæring, tilgjengelig utstyr og lokale avtaler. Ikke la organisering og transportplan forsinke nødvendige livreddende tiltak.

Fra melding til første innsats

Et ambulanseoppdrag begynner med informasjonen AMK har fått. Personellet får sted, hastegrad og det som er kjent om pasient og hendelse. Under framkjøringen kan nye opplysninger endre både utstyr, adkomst og sikkerhetsvurdering. Den som kjører, må ha oppmerksomheten på trafikken; kollegaen kan følge kart, oppdragsinformasjon og samband. Fordelingen varierer med bemanning og lokale rutiner.

På store industriområder, i kjøpesentre, i tunneler og i terreng er en gateadresse sjelden nok. Brann og 110 kan spare tid ved å oppgi riktig port, innkjøring, etasje, tunnelmunning eller møtested, og ved å sette av en person som loser helse helt frem til pasienten. Opplys også om ambulansen må parkere et stykke unna, eller om båre og utstyr må bæres gjennom en vanskelig trasé.

De første minuttene på stedet

Ambulansepersonellet må vurdere både om stedet er trygt og hva pasienten trenger. Noen ganger går én raskt til pasienten med akuttutstyr mens den andre parkerer og henter mer materiell. Ved andre oppdrag går de inn samlet. Derfor er det nyttig å gi en kort, konkret melding allerede ved ankomst: hva som har skjedd, hvor pasienten er, hvilke farer som er avklart, og hvilke farer som fortsatt består.

Den første helseressursen må også gi AMK en tidlig situasjonsmelding. Ved flere pasienter trenger AMK antall, foreløpig alvorlighet, ressursbehov og praktiske hindringer. Informasjonen kan og bør oppdateres etter hvert; en ufullstendig, tydelig første melding er bedre enn at alle venter på et ferdig bilde. Brannlagets observasjoner kan være avgjørende, særlig hvis helse ennå ikke har nådd pasienten.

Ved større hendelser leder innsatsleder helse helsetjenestens operative innsats. Helse bygger ledelsen etter behov og tilgjengelige ressurser. Avklar tidlig hvem brannlagets leder skal snakke med, hvem som har medisinsk ansvar for den enkelte pasienten, og hvordan endringer i farebildet meldes begge veier. Brann styrer brann- og redningsarbeidet; helse styrer medisinsk vurdering og behandlingskjeden. En felles plan må forbinde disse oppgavene.

Fra pasient til transport

Før uttak bør brann og helse bli enige om rekkefølge, tempo og vei ut. En pasient som kan gå selv, en tung pasient i en trang trapp og en fastklemt pasient krever forskjellige løsninger. Ambulansepersonellet kan samtidig ha behov for arbeidsplass til undersøkelse, luftveistiltak eller overvåking. Brann kan skaffe lys, stabilt underlag, fri passasje, sikret kjøretøy og nok bærere. Hvis risikoen på stedet gjør rask flytting nødvendig, må dette sies tydelig til helse slik at behandlingsplanen tilpasses.

Etter transport overleverer ambulansen pasienten videre og klargjør bil og utstyr. Brukt utstyr må erstattes, utstyr som kan være forurenset må håndteres etter rutine, og feil må meldes. En ambulanse som nettopp har kjørt fra skadestedet er derfor ikke nødvendigvis umiddelbart klar til et nytt oppdrag; AMK følger ressursstatusen. Dette er relevant når brann og 110 vurderer behovet for flere helseressurser ved en hendelse som kan utvikle seg.

Når pasienten ikke vil ha hjelp

Ambulansepersonell må vurdere informasjon, samtykke og eventuell videre håndtering innenfor helselovgivning og egne prosedyrer. Brannmannskap bør ikke gjøre en selvstendig juridisk eller medisinsk avgjørelse for ambulansen. Meld det dere faktisk ser: bevissthetsnivå, atferd, mulige skader, fare på stedet og hva pasienten selv sier. Behold en rolig kontakt og la helsetjenesten ta vurderingen når den er framme.