Masseskadetriage: første innsats

Masseskadetriage brukes når antallet og alvorligheten av skader gjør at behandlings- og transportbehovet overstiger ressursene som er tilgjengelige på stedet. Hvor stor en hendelse må være for å skape slik ubalanse, varierer med geografi, responstid og kapasitet. Målet er å prioritere de viktigste livreddende oppgavene først, samtidig som flere ressurser mobiliseres. Når kapasiteten tar seg opp, går man tilbake til ordinær vurdering og behandling. Brannvesenets bidrag må samordnes med helse og politiet, og mannskapenes sikkerhet kommer først.

Den nasjonale veilederen fra 2020 beskriver en første grovsortering som kan utføres av alt innsatspersonell. Gi tydelig beskjed om at de som kan gå selv, går til et anvist trygt sted. Be dem som ikke kan gå, om å gi tegn eller rope. De som ikke responderer, undersøkes først; deretter de som gir tegn, men ikke kan gå; til slutt de som kan gå. Dette er bare rekkefølgen for videre undersøkelse og eventuell evakuering. At en person kan gå, betyr ikke at vedkommende er uskadd eller ferdig vurdert. Ved fare på skadestedet kan uttak til et tryggere område komme før individuell vurdering.

Hold rede på hvor de ulike gruppene er samlet, omtrent hvor mange som er i hver gruppe, og hvem som fortsatt kan være inne i fareområdet. Meld funn og usikkerhet fortløpende til innsatsledelsen og helse. Hastegrad kan endre seg: personer som først virker lite skadet, må vurderes på nytt, og barn kan forverres raskt. Ved overlevering oppgis observasjoner, tidspunkt, utførte livreddende tiltak og hvor pasienten er ført. Helsepersonell leder den videre medisinske vurderingen når de er på plass; brannvesenet bidrar med sikker adkomst, frigjøring, uttak og en felles oversikt.