Ambulanseutstyr og pasientforflytning

Før dere flytter pasienten

Pasientforflytning er mer enn å bære fra A til B. Pasientens tilstand kan forverres ved unødig bevegelse, og slanger, ledninger eller pågående behandling kan løsne. Tenk derfor gjennom hele veien før løftet: døråpninger, trapper, underlag, vær, antall hjelpere og hvor ambulansen kan stå. Avklar med ambulansepersonellet hvordan pasienten skal ligge, hvilket utstyr som skal brukes og hvem som gir løftekommando.

Ved en fastklemt pasient må frigjøring og medisinsk vurdering samordnes. Brannlaget kontrollerer redningsarbeidet og sikrer arbeidsområdet, mens helsepersonell vurderer pasienten og behovet for behandling underveis. Meld tidlig fra dersom frigjøringen krever en annen transportvei enn først planlagt.

Båren og andre bæremidler

Ambulansens hovedbåre er laget for å frakte pasienten inn i bilen og sikre vedkommende under transport. Modellen kan ha regulerbar høyde, ryggstøtte og hjul. Den skal brukes slik mannskapet på den aktuelle ambulansen er opplært til; låser, understel, makslast og innfesting varierer. Kontroller at pasienten er sikret før båren flyttes, og at båren er festet i bilen før kjøring.

Et båreunderlag eller en scoopbåre kan gjøre det mulig å samle opp en pasient med mindre løfting. Bærestol kan være nyttig i trapp eller trange passasjer der hovedbåren ikke kommer frem. I ulendt terreng, på snø eller ved teknisk redning kan andre bære- og redningsmidler være bedre egnet. Valget styres av pasientens tilstand, terrenget og utstyret som faktisk finnes på stedet. Brannvesenets eget redningsutstyr må ikke forveksles med en godkjent innfesting for transport i ambulanse.

Hva finnes ofte i en ambulanse?

Utstyret varierer etter oppdragstype og helseforetak, men bilambulanser har normalt midler for pasientvurdering, luftveishåndtering og ventilasjon, oksygenbehandling, sug, overvåking, defibrillering, blødningskontroll, immobilisering og kommunikasjon. Det finnes også personlig verneutstyr og materiell for smittevern. Medisiner og prosedyrer styres av ambulansepersonellets kompetanse og tjenestens rutiner.

Oksygenflasker står under trykk og må være forsvarlig festet. Regulator, koblinger og doseringsutstyr må passe sammen og kontrolleres av personell som kjenner systemet. For brannlaget er det viktig å holde flasker og slanger unna skade under frigjøring og bæring, og å varsle dersom noe blir klemt eller løsner. Mengden gass som er tilgjengelig avhenger av flaskestørrelse, trykk og forbruk; visningen på manometeret må tolkes i lys av den konkrete flasken og utstyret.

Sugutstyr kan fjerne væske fra munn og svelg. Ventilasjonsbag, masker og annet luftveisutstyr kan støtte pustearbeidet. Defibrillator og overvåkingsutstyr gir informasjon og kan brukes til behandling av kvalifisert personell. Brannfolk skal kjenne eget førstehjelpsutstyr godt, men utstyret i ambulansen kan ha andre funksjoner og kreve annen opplæring.

Når dere hjelper til med løftet

• Få én tydelig leder for selve løftet og bruk avtalte kommandoer.
• Fordel bærere og oppgaver før dere tar vekten. Avklar hvem som følger pasientens hode og hvem som passer utstyr og slanger.
• Bruk bæremiddelets håndtak og låser som tiltenkt. Stopp hvis noe gir etter eller pasienten forskyves.
• Se pasienten underveis: pust, bevissthet, smerte og nye tegn på forverring. Meld endringer straks.
• Sikre pasient, båre og løst utstyr i bilen etter ambulansepersonellets anvisninger.

Etter bruk

Utstyr må rengjøres, kontrolleres og klargjøres etter tjenestens prosedyrer. Meld skade, manglende deler eller utstyr som kan ha blitt forurenset under redningsarbeidet. Brannlaget bør samtidig gå over eget bære- og førstehjelpsutstyr og fylle opp det som ble brukt.

Hvorfor utstyret sjekkes før og etter oppdrag

Ambulansepersonell kontrollerer at bilen kan brukes trygt og at utstyret som kan trenges i første minutter, faktisk er tilgjengelig. Samband, drivstoff, lys, dekk og varsellamper hører til kjøretøykontrollen. I pasientrommet kontrolleres blant annet at akuttutstyr, oksygen, bårer og forbruksmateriell er på plass og forsvarlig festet. Omfanget og hyppigheten følger tjenestens sjekklister og produsentenes krav; en intakt plombering kan forenkle kontrollen, men erstatter ikke kontroll når den er brutt eller utstyret er brukt.

For brannmannskap gir dette et praktisk poeng: Be ikke ambulansepersonellet om å «finne noe i bilen» mens bilen er på vei inn i en usikker sone. Avklar først hva som trengs, og gjør veien fra bil til pasient trygg. Hvis båre, oksygenslange eller monitor må følge pasienten gjennom en frigjøring, planlegg plass og føring av utstyret før verktøyene settes i arbeid.

Et løft som begge etater forstår

Den som leder løftet, bør peke ut bærernes plass og gi én felles start- og stoppkommando. Tell ikke bare antall personer: se også på tyngdepunkt, høydeforskjell, smale dører, svinger og hvor langt pasienten skal bæres. Del opp et langt uttak i etapper med steder der man kan sette ned, bytte grep og vurdere pasienten. Bruk hjelpemidler som passer situasjonen og personellets opplæring. Ved tvil om bæremidlets lås eller belastning må eieren av utstyret vise hvordan det brukes.

Etter et krevende uttak bør brannlaget melde fra om skade, fall, tilsøling eller belastning på pasientens og ambulansens utstyr. Ambulansepersonellet trenger denne informasjonen før videre transport, og brann må selv kontrollere og klargjøre eget materiell før neste innsats.