Høyenergiskader: fra skademekanisme til overlevering

En høyenergiskade oppstår når kroppen tar imot store krefter, for eksempel i en kollisjon, et fall fra høyde eller når noen blir klemt av en tung last. Skadene kan ligge skjult inni kroppen selv når personen ser lite skadd ut. Derfor bør en høyenergiskade alltid vurderes på sykehus.

For brannlaget betyr det tre ting. Skademekanismen skal meldes tidlig og nøyaktig. Stor blødning, luftvei, pust og kulde håndteres i fast rekkefølge. Ryggen beskyttes uten at det forsinker livreddende tiltak eller uttak.

Hvorfor energien betyr noe

Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (Helsedirektoratet) forklarer at kroppen tar opp en del av energien i skadeøyeblikket. Selv om de ytre skadene virker små, kan det være store skader inni kroppen. Terskelen for rød respons bør derfor være lav, også når de første opplysningene er få.

Blødning i brystkassen, i buken, rundt bekkenet og fra lårbeinet kan ikke stanses med bandasje. Hos en fastklemt pasient kan det være vanskelig å se blødninger i det hele tatt. En pasient som snakker normalt ved første kontakt kan bli dårligere mens dere jobber med bilen. Gjenta vurderingen og meld endringer.

Kriteriene helse bruker

Nasjonal traumeplan (NKT-Traume) bruker fire grupper av opplysninger for å avgjøre om pasienten kan være alvorlig skadd. Gruppene står i rekkefølge etter hvor godt de treffer:

1. Fysiologi: pust, sirkulasjon og bevissthet.
2. Skadeomfang: for eksempel stor ytre blødning, penetrerende skade, mistanke om multiple ribbeinsbrudd eller bekkenbrudd, brudd i flere store knokler eller mistanke om ryggmargsskade.
3. Skademekanisme: hvordan kreftene traff.
4. Risikofaktorer: alder, alvorlig sykdom, graviditet, blodfortynnende medisiner og rus.

Funn i de to første gruppene veier tyngst. Mekanismen alene gir lavere risiko. Planen skriver likevel at mekanisme sammen med en risikofaktor gir stor risiko for alvorlig skade. Helse tar avgjørelsen på de første opplysningene, også når de er ufullstendige. Planen aksepterer at noen pasienter blir vurdert som alvorligere skadd enn de er, fordi det er farlig å undervurdere skadene.

De nasjonale kriteriene for å varsle traumeteam ble revidert i 2024. De har seks mekanismekriterier:

• fart over 50 km/t uten bilbelte eller uten utløst kollisjonspute
• kjøretøyet har rullet rundt
• fastklemt person i kjøretøy
• kastet ut av kjøretøyet
• syklist eller fotgjenger påkjørt av motorkjøretøy
• fall fra over 3 meter, med lavere terskel for barn og personer over 65 år

Ett mekanismekriterium er nok til at sykehuset varsler traumeteam. Risikofaktorene, blant annet alder over 65 år, senker terskelen. Norsk indeks regner også voksne over 65 år som risikopasienter. Den amerikanske grensen fra 2021 er omtrent den samme, 10 fot (3 meter), men for alle aldre. Kriteriene er helsepersonellets verktøy. Meld det dere ser, i tall og fakta.

Det brannlaget bør se etter og melde

Ta med opplysninger som bare dere har, fordi dere står ved bilen eller i fallområdet:

• Kjøretøy: Har det rullet? Hvor mye er kupeen trykket inn, og hvor? Har kollisjonsputene gått av, og har personen brukt belte? Er noen kastet helt eller delvis ut?
• Fall: Hvor høyt i meter? Hva landet personen på?
• Myk trafikant: Har personen hatt hjelm? Hvor langt ble vedkommende kastet?
• Klemming: Hvilken kroppsdel er klemt, og hvor lenge?
• Andre i samme kjøretøy: Er noen hardt skadd eller død? De amerikanske feltkriteriene fra 2021 regner død person i samme kupé som tegn på moderat risiko for alvorlig skade, sammen med stor inntrykning i kupeen og fotgjenger eller syklist som er kastet eller overkjørt. De norske kriteriene nevner ikke disse funnene, men de er nyttige å melde.
• Ukjent: Meld ukjent fart som ukjent.

Ambulanse- og sykehusmiljøene bruker MIST når de melder inn en traumepasient: mekanisme, skader (injuries), symptomer og vitale funksjoner, tiltak (treatment). Bruk samme rekkefølge når dere gir AMK eller ambulansen en kort status. Hvordan dere overleverer i detalj, står i Pasientopplysninger og overlevering.

<C>ABCDE: stor blødning først

ABCDE er rekkefølgen på brannteori.no for alle pasienter, se ABCDE. Ved skader settes livstruende ytre blødning foran luftveien. Prehospitale traumemanualer skriver det som <C>ABCDE eller C-ABCDE. ERC sine førstehjelpsretningslinjer fra 2025 har samme rekkefølge.

• <C> Stor ytre blødning. Direkte trykk, trykkbandasje eller sårpakking. Bruk turniké der dere er opplært og har lokal prosedyre. Detaljene står i Store ytre blødninger.
• A Luftvei. En bevisstløs pasient må få fri luftvei. Det går foran hensynet til nakken.
• B Pust. Tell pustefrekvensen. Meld rask, langsom eller anstrengt pust.
• C Sirkulasjon. Se etter blek, kald og klam hud, og kjenn etter puls ved håndleddet.
• D Bevissthet. Meld hvordan bevisstheten endrer seg, med klokkeslett. Se Glasgow Coma Scale.
• E Undersøk og beskytt. Se etter skader, dekk til igjen og stans varmetapet.

Norsk indeks gir ett råd om hjelm: En bevisstløs pasient må få puste, så hjelmen tas av. En våken pasient med nakkesmerter blir liggende med hjelmen på.

Nakke og rygg: stabiliser selektivt

Norge har siden 2017 hatt en nasjonal retningslinje for pasienter som kan ha skade i ryggsøylen. Pasientene skal stabiliseres, men bare når funnene tilsier det, og med minst mulig håndtering. Nakken kan stabiliseres med hendene, hodeblokker, stiv nakkekrage eller en kombinasjon. Kragen er altså ett av flere valg og brukes ikke rutinemessig, og ryggbrett brukes bare ved uttak og helt korte transporter.

NKT-Traume viser til en prosedyre fra Sørlandet sykehus (revisjon 5.00 fra 2024). Gyldighetsfristen gikk ut i februar 2026, men det er fortsatt den eneste publiserte versjonen. Hovedpunktene:

• Stabilisering skal aldri forsinke livreddende tiltak. Hos en kritisk skadd pasient prioriteres rask frigjøring og transport. Hold nakken stabil med hendene og flytt pasienten skånsomt. Prosedyren gir veiledende grenser for kritisk skadd: pustefrekvens under 10 eller over 30, puls over 120, ingen puls ved håndleddet eller at pasienten ikke følger enkle beskjeder.
• Isolert penetrerende skade, som stikk eller skudd uten annen skade, skal ikke stabiliseres.
• Når en våken pasient skal stabiliseres. Det gjelder en pasient som er våken og ikke kritisk, med en mekanisme som kan ha skadet ryggen. Stabiliser hvis minst ett av disse stemmer: øm over ryggsøylen, ikke helt klar (GCS under 15), ruspåvirket, nedsatt kraft eller følelse, eller så sterke smerter andre steder at de kan skjule smerter i ryggen.
• Tving aldri hodet. Ikke rett opp en skjev nakkestilling mot smerte eller motstand. Ikke legg krage på en pasient som ikke vil ha den.
• Selvutgang. En pasient som ikke er ruspåvirket og ikke har sterke smerter andre steder kan bli bedt om å gå ut av bilen selv og legge seg på båra. Prehospitalt personell leder det, og veien skal være enkel å gå. Er dere i tvil, stabiliser under uttaket.
• Utstyr. Harde underlag som ryggbrett og scoopbåre bør bare brukes ved uttak og helt korte transporter. Ved lengre transport bør pasienten ligge på vakuummadrass eller ambulansebåre.

Norsk Førstehjelpsråd fraråder nakkekrage for førstehjelpere, og ERC 2025 fraråder rutinemessig bruk. Kragen kan gjøre det vanskeligere å puste og svelge. Hold heller nakken stabil med hendene. ERC beskriver to grep: Hold hodet mellom hendene med tommelen over ørene, eller ta tak i skuldermusklene og hold hodet mellom underarmene. Be en våken pasient holde hodet i ro i den stillingen som er mest behagelig.

Prosedyren er laget for ambulansepersonell og annet helsepersonell. Brannlagets oppgave er å holde nakken stabil med hendene, samarbeide om uttaket og melde funn. Helsepersonellet avgjør stabilisering og utstyr. Hvordan dere løfter og overfører pasienten til ambulansebåra, står i Ambulanseutstyr og pasientforflytning. Frigjøring av fastklemte i bil står i Trafikkulykker.

Hindre nedkjøling fra første minutt

Kulde gjør blødninger farligere. NKT-Traume skriver at nedkjøling øker dødeligheten ved alvorlige blødninger. Traumemanualen ved Oslo universitetssykehus sier at selv mild hypotermi er farlig for en skadd pasient, både sommer og vinter. Alle traumepasienter skal beskyttes mot videre temperaturfall hele veien fra skadestedet til sykehuset.

En skadd person som sitter fast i en bil, ligger på asfalt eller er våt, mister varme raskt. Det skjer også om sommeren. Slik gjør dere:

• Under først. Legg isolasjon mellom pasienten og bakken så snart pasienten kan flyttes eller løftes litt.
• Lagvis innpakking. NKT-Traumes retningslinje anbefaler innpakking i tre lag. Innerst legges et damptett lag som plast eller en bivuakksekk. Over det kommer et isolerende lag som ulltepper, dyner eller en sovepose. Ytterst legges et vind- og vanntett lag. Husk lue.
• Vått tøy. Klipp av vått tøy hvis dere har tørt, isolerende materiale klart. Hvis ikke, la klærne sitte og pakk pasienten damptett.
• Aktiv varme. Bruk varmepakninger eller varmetepper hvis dere har dem, etter lokal prosedyre. Det er gjort forsøk med brannfolk som forsøkspersoner som viser at fleecetepper stopper varmetapet, men ikke varmer opp igjen (ERC 2025).
• I bilen. Dekk til og skjerm pasienten mot vind og glass mens dere jobber. Fullfør innpakkingen etter uttak.

Dekk til igjen hver gang dere har undersøkt et område. Kald pasient, vått underlag og lang frigjøring bør meldes til AMK. Norsk indeks har «fare for alvorlig nedkjøling» som eget akuttkriterium ved trafikkskade.

Varsling og samarbeid

Ved trafikkulykke og større ulykker alarmerer AMK ambulanse og trippelvarsler politi og brann. AMK vurderer selv om luftambulanse, AMK-lege, akutthjelper eller redningshelikopter skal varsles. Ved truet luftvei, pust eller sirkulasjon skal det vurderes om pasienten trenger avansert behandling. Luftambulansen skal aldri varsles som eneste ressurs. Den varsles parallelt med de lokale ressursene.

Det brannlaget kan bidra med:

• Første melding. Antall skadde, hvem som er fastklemt, mekanisme, og om noen er bevisstløse, puster dårlig eller blør kraftig. Si om dere tror frigjøringen blir lang. Det hjelper AMK å planlegge ressursene.
• Endringer. Meld nye funn med klokkeslett, særlig fallende bevissthet, ny blødning og at pasienten blir kald.
• Landingsplass og adkomst. Hvordan dere hjelper et helikopter på bakken, står i Ambulansetjenesten og brann og Helikopter: brann og redning.

Brann og helse bør lage en felles plan for uttaket tidlig. Helse vurderer hvor mye det haster medisinsk. Brann vurderer farene og hvordan pasienten kan tas ut. Er pasienten kritisk skadd, er det raskeste forsvarlige uttaket som regel det riktige. Kort tid på skadestedet er et uttalt mål i traumemanualen ved Oslo universitetssykehus.

NKT-Traume anbefalte i 2025 at AMK, ambulanse, politi og brann lager lokale prosedyrer for rask transport av pasienter med stikk- eller skuddskader i hals, bryst eller mage («load-and-go»). Det gjelder når det sparer vesentlig tid å ikke vente på ambulansen. Pasienten må puste selv, ytre blødning må være stanset, og luftveien må kunne overvåkes under transporten. Pasient og ledsager må kunne festes i bilen. Går ikke det, må farten tilpasses. Kjenn den lokale avtalen, og gjør det bare der en slik avtale finnes.

Flere skadde

Er det flere skadde enn ressursene på stedet kan håndtere, brukes masseskadetriage. Etter den nasjonale veilederen roper første innsatspersonell på stedet ut grovtriagen: alle som kan gå, går til et anvist sted, og de som ikke kan gå, gir tegn eller roper. Undersøk først dem som ligger stille og ikke gir tegn, deretter dem som gir tegn, og til sist dem som gikk. Grovtriagen skal alltid følges opp med en undersøkelse av hver enkelt. Har dere utstyr og opplæring, stanser dere store ytre blødninger og åpner luftveien under denne undersøkelsen. Meld omtrentlig antall i hver gruppe. Framgangsmåten står i Masseskadetriage.

Helsedirektoratet er i ferd med å revidere veilederen for masseskadetriage. Høringsfristen var 1. oktober 2026. Målet er en enklere første sortering, enklere livreddende tiltak og raskere evakuering fra farlige områder. Høringen er ventet ferdigbehandlet 1. desember 2026, men det er ikke oppgitt når den nye veilederen kommer. Inntil da gjelder veilederen fra 2020 (IS-0380).

Der kildene spriker

Sideleie er den viktigste uenigheten for brannlaget. Den norske prosedyren og AMK-rådene bruker sideleie for å holde luftveien fri hos en bevisstløs pasient. ERC 2025 vil ha skadde i ryggleie. Følg lokal prosedyre og råd fra AMK. Den som holder hodet, skal kontrollere at luftveien er fri, uansett hvilket leie dere bruker.

Les videre

• ABCDE
• Store ytre blødninger
• Trafikkulykker
• Ambulanseutstyr og pasientforflytning
• Ambulansetjenesten og brann
• Masseskadetriage
• Sirkulasjonssvikt