Brann og slokkingNivå: Konstabel

Brannulykker som endret faget

Caledonien, Scandinavian Star, Gudvanga, Mont Blanc, Charleston og Grenfell: hva som skjedde, hva granskingen fant og hvilke krav som kom etterpå.

På denne siden

Mange av reglene vi jobber etter, ble skrevet etter at noen omkom. Krav til to trapperom, sprinkler på passasjerskip, brannvesenets plikt til å bistå til sjøs og jevnlige øvelser i lange vegtunneler har alle en konkret brann bak seg. Når laget kjenner historien, blir det lettere å se hva et krav skal beskytte mot, og å melde fra når det mangler.

Siden tar for seg hendelser der sammenhengen mellom ulykken og endringen er dokumentert. For hver hendelse står det hva som skjedde, hva granskingen fant, hva som ble endret, og hva laget kan ta med seg. Norske hendelser kommer først.

Hotel Caledonien, Kristiansand 1986

Natt til 5. september 1986, rundt klokken 04.40, startet en brann i underetasjen ved hotellets restaurant. Brennbar veggkledning og møbler ga rask overtenning. Røyken spredte seg gjennom heissjakt, søppelrom og trapper og fylte korridorene. Den kom inn under dørene til hotellrommene. 14 mennesker omkom.

Alle rømningsveiene førte til resepsjonsområdet, der det brant. Stigebilen nådde ikke opp til de øverste etasjene. Et Sea King-helikopter fra Sola ble rekvirert, og redningsmannen hentet fem personer ut gjennom knuste vinduer. Ifølge NRK var det første gang et helikopter ble brukt slik i Norge.

Hva som ble endret: Byggeforskrift 1987 trådte i kraft 1. juli 1987. I rundskrivet til forskriften skrev Kommunal- og arbeidsdepartementet at det var gjort «noen tillegg på bakgrunn av bl.a. brannen på hotell Caledonien». Rundskrivet sier ikke hvilke tillegg dette var. Ifølge Direktoratet for byggkvalitet fikk forskriften fra 1987 et eget kapittel om brannvern, med krav om to trapperom i høye bygninger, røyk- og brannskiller, forbud mot brannfarlige materialer og automatisk brannalarmanlegg i hoteller og lignende bygg.

Ta med deg: Rømningsveiene på et overnattingssted bør ikke samles i ett punkt. Ser du at de gjør det, eller at en trapp står åpen mot resepsjon eller restaurant, er det et funn for forebyggende avdeling. Røyken i Caledonien gikk gjennom sjakter og utette dører, ikke bare gjennom korridoren. Mer om dette står under ventilasjonsanlegg ved brann.

Scandinavian Star, Skagerrak 1990

Natt til 7. april 1990 brøt det ut brann om bord på passasjerskipet Scandinavian Star. Brannen startet sannsynligvis like etter klokken 02.00 i et korridorområde. Mayday ble sendt klokken 02.24. Mellom åtte og tolv minutter etter starten var de fleste korridorene der folk omkom, fylt med røyk.

Kildene oppgir ulike dødstall. Undersøkelseskommisjonen skriver i NOU 1991:1A at 158 omkom under brannen. Stortingets granskingskommisjon skriver i 2017 at 159 omkom som følge av brannen. IMO bruker 158.

Kommisjonen fant at plastlaminatet i korridorene ga store mengder karbonmonoksid og blåsyre. Ved trappeløpet var konsentrasjonene dødelige. Der røyken var tettest, ville man bli bevisstløs på rundt 30 sekunder. Sikten var mange steder langt under én meter. For 125 av de omkomne var karbonmonoksid sannsynligvis den viktigste dødsårsaken.

Kommisjonen pekte på svak opplæring og beredskap om bord. Den mente også at hovedredningssentralen burde ha kalt ut røykdykkere med en gang redningsenhetene ble sendt.

Hva som ble endret:

  • Kommisjonens viktigste anbefaling var sprinkler på alle passasjerskip i rute på skandinaviske havner, både nye og eksisterende. Den ville også ha røykvarslere i korridorer, trapper, salonger og lugarer, med signal til broen.
  • I desember 1992 vedtok IMO endringer i SOLAS for nye og eksisterende passasjerskip: sprinkler, røykdeteksjon, skott av ubrennbart materiale og lavt plassert ledelys.
  • I 1993 endret Stortinget brannvernloven slik at brannvesenet etter anmodning skal bistå ved brann og ulykker til sjøs. Plikten står i dag i brann- og eksplosjonsvernloven § 11 bokstav g.
  • RITS startet som en prøveordning med utvalgte brannvesen. Ifølge Brann & Redning hadde staten avtaler med fem kommuner fra 1995 til 1997. I 2008–2009 hadde DSB avtaler med Oslo, Larvik, Bergen og Salten, ifølge en innstilling fra Stortinget. Ifølge DSB har staten siden 2010 hatt avtaler med Oslo, Larvik, Sør-Rogaland, Bergen, Ålesund, Salten og Tromsø. I 2011 ble ordningen utvidet med kjemikalieberedskap.

Ta med deg: Plikten i brann- og eksplosjonsvernloven § 11 g gjelder alle brannvesen, ikke bare RITS-vesenene. Skipets egen besetning er førsteinnsats. Laget bør vite hvordan det kommer om bord, og hvem som leder. Se brann om bord i fartøy. Brannrøyk med blåsyre kan slå ut på sekunder, så personer i røyk kan ikke vente på at forholdene blir bedre.

Gudvangatunnelen 2013 og 2019

Den 5. august 2013 begynte et tomt vogntog å brenne i den 11,4 km lange Gudvangatunnelen. 67 personer ble fanget i røyk. Ingen omkom, men mange fikk alvorlige røykskader. Hendelsen, Gudvanga 2015 og flere senere tunnelbranner er grundig beskrevet på tunnelbranner på Vestlandet. Se også Oslofjordtunnelen.

Natt til 30. mars 2019 brant det i et vogntog i en kolonne gjennom den samme tunnelen, mens den var under oppgradering. Alle 33 i tunnelen kom seg ut.

Hva som ble endret: Etter brannen i 2019 innførte oppgraderingsprosjektet blant annet følgebil med transportkapasitet, bedre UHF-samband og fluktmasker for arbeidere. Dette var tiltak i ett prosjekt, ikke et nasjonalt krav. Havarikommisjonen ga i tillegg tilrådingen VEG nr. 2020/05T om tiltak som kompenserer for manglende nødutganger og frisklufttilførsel for trafikanter som blir fanget i røyk i lange ettløpstunneler.

Ta med deg: Brannstedet, røyken og redningsområdet kan ligge kilometer fra hverandre. Spør tidlig hvor folk står, og hvilken vei røyken går. Når det pågår arbeid i tunnelen, må du også spørre hvor arbeidslagene er.

Mont Blanc-tunnelen 1999

Den 24. mars 1999 tok en lastebil fyr i Mont Blanc-tunnelen mellom Frankrike og Italia. 39 mennesker omkom.

I løpet av den første halvtimen ble alle mannskapene stoppet av røyk før de nådde brannen. Fra fransk side stoppet tunnelselskapets to lag 750 m og 1200 m fra lastebilen, og brannvesenet i Chamonix 2,7 km og 4,8 km fra. Fra italiensk side stoppet de 300 m fra. Fem italienske brannmenn søkte tilflukt i et nødrom og ble hentet ut etter rundt tre timer. 17 franske innsatspersoner ble hentet ut, de siste klokken 18.35, mer enn fem timer senere. 14 brannmenn ble sendt til sykehus, og en brannmann fra Chamonix døde kort etter at han ble hentet ut. Ifølge den felles fransk-italienske rapporten hadde tunnelen to atskilte kontrollsentraler, én på hver side, som kunne ta ulike og motstridende beslutninger.

Den felles fransk-italienske rapporten fra juli 1999 har 41 forslag. Forslag 29 er et førsteinnsatslag ved hver portal som skal være framme innen fem minutter etter alarm, døgnet rundt.

Hva som ble endret: EU-kommisjonen la i 2002 fram forslaget COM(2002)769 om minimumskrav for tunneler. Forslaget viste til ulykkene i Mont Blanc- og Tauern-tunnelene i 1999 og Gotthard-tunnelen i 2001. Direktiv 2004/54/EF ble vedtatt 29. april 2004. Direktivet selv navngir ikke tunnelene. I Norge ble det gjennomført i tunnelsikkerhetsforskriften 15. mai 2007. Forskriften gjelder tunneler over 500 m på det transeuropeiske vegnettet. Fra 2017 gjelder den også andre riksveger. Den krever blant annet sikkerhetskontrollør, beredskapsplan og øvelser i naturlig størrelse i hver tunnel minst hvert fjerde år, med del- eller simuleringsøvelser årene imellom.

Ta med deg: Øvelsene etter tunnelsikkerhetsforskriften er felles for tunnelpersonalet og redningstjenestene. Bruk dem til å prøve samband, ventilasjonsretning og samordning med motsatt portal. En brann som kan nås fra én side, kan likevel stenge folk inne på den andre. Se tunnelbrann.

Sofa Super Store, Charleston 2007

Den 18. juni 2007 døde ni brannmenn i en brann i en møbelbutikk i Charleston i South Carolina. NIST la fram sin tekniske gjennomgang i mars 2011.

NIST fant tre hovedårsaker til den raske spredningen: store åpne rom med mange møbler, luft som strømmet inn etter at vinduene ble knust, og ingen sprinkler. Ifølge NIST ville modellforskriftene fra 2011 ha krevd sprinkler i utstillingslokalet og lageret, om de hadde gjeldt bygget.

Hva som ble endret: NIST ga elleve anbefalinger. Den ville ha sprinkler i alle nye møbelbutikker og i eksisterende butikker med ett utstillingsareal over 190 m². Anbefaling 6 handler om ventilasjon. Brannvesen bør ha retningslinjer for når og hvordan de ventilerer, og mannskapene bør lære hvordan tilført luft endrer brannen.

Ta med deg: Et knust vindu er ventilasjon, også når ingen har bestemt det. Store butikklokaler kan ha høy brannbelastning bak en rolig front. Fysikken er forklart i overtenning og backdraft og branngasseksplosjon. Den siste siden har også Watts Street (1994) og Grand Hotel i Helsingborg (1995).

Grenfell Tower, London 2017

Natt til 14. juni 2017 begynte det å brenne på kjøkkenet i en leilighet i fjerde etasje i Grenfell Tower. Brannvesenet slokket kjøkkenbrannen etter få minutter, men da var brannen alt i fasadekledningen. Innen 20 minutter etter at fasaden tok fyr, nådde flammene toppen av bygget, og på under tre timer brant det på alle sider. 71 mennesker som var i bygget den natten, omkom, blant dem et dødfødt barn. En beboer som kom seg ut, døde sju måneder senere. Undersøkelsen sier at dødsfallet ikke var direkte forårsaket av brannen. Dødstallet oppgis ofte som 72. 227 personer kom seg ut.

Fase 1-rapporten fra oktober 2019 fant at hovedårsaken var fasadeplater av aluminium med kjerne av polyetylen, som brant og dryppet. Isolasjonen bak bidro. Brannskillene inne i bygget sviktet tidlig. Beboerne ble likevel bedt om å bli i leilighetene. Klokken 02.35 begynte kontrollrommet å be dem som ringte, om å gå ut. Innsatslederen opphevet rådet om å bli klokken 02.47. Ifølge rapporten burde beslutningen om evakuering ha blitt tatt mellom 01.30 og 01.50. Den mente at det trolig ville gitt færre døde. Rapporten fant også at innsatslederne ikke hadde fått opplæring i farene ved brennbar fasade, og at informasjon fra nødsamtalene ikke nådde dem.

Hva som ble endret i England:

  • Fra 21. desember 2018 kan yttervegger bare inneholde materialer i klasse A2-s1,d0 eller A1 når det bygges nytt eller gjøres større endringer på boligbygg, institusjoner og lignende med en etasje minst 18 m over bakken.
  • Fra 23. januar 2023 krever Fire Safety (England) Regulations 2022 at boligbygg på minst 18 m eller sju etasjer har skilting av etasjenummer, en sikker informasjonsboks for brannvesenet med planer over hver etasje og heiser, og månedlig kontroll av brannmannsheis, evakueringsheis og viktig slokke- og innsatsutstyr.
  • I sitt svar fra januar 2020 skrev regjeringen at London Fire Brigade blant annet hadde endret prosedyrene for brann i yttervegger. Regjeringen støttet også at røykhetter skulle inngå i røykdykkerutstyret på alle London Fire Brigades brannbiler.

Ta med deg: Når fasaden brenner, kan brannskillene inne i bygget svikte. Da holder ikke «bli i leiligheten» lenger. Meld fra om fasadebrann straks og ta stilling til evakuering. Følg med på hvor mange nødsamtaler som kommer fra hvilke etasjer, og sørg for at innsatslederen får vite det. Se brannskiller, dører og rømning.

Flere hendelser

  • Diskoteket på Herkulesgatan, Göteborg 1998. Natt til 30. oktober 1998 omkom 63 ungdommer og om lag 50 ble alvorlig skadd. Minst 375 var i lokalet. Brannen var påsatt i trapperommet som var nødutgang. Statens haverikommission (SHK) ga 21 anbefalinger, blant annet om dimensjonering av rømningsveier, brannalarm i forsamlingslokaler, en brannvernansvarlig for hvert lokale og trening av befal i raske og uoversiktlige innsatser.
  • Trondheim 2002 og Lærdal 2014. Se storbrannene i Trondheim og Lærdal og brann i tett trehusbebyggelse.
  • Ulykker der mannskaper ble skadd eller omkom. Verdal 2026 og Spikkestad 2025 er omtalt i sikkerhet og risikovurdering under innsats.

Hva laget kan bruke dette til

Hendelsene har noen fellestrekk.

  • Røyken dreper først. I Caledonien, på Scandinavian Star og i Grenfell var røyk i rømningsveiene det som drepte. Steng dører bak deg, og meld fra om røyk i trapperom straks.
  • Rømningsveien kan være der brannen er. I Caledonien førte rømningsveiene til brannen, og i Göteborg brant det i nødutgangen. Ved tilsyn er det ikke nok å se at det finnes to rømningsveier. De må føre hver sin vei.
  • Planen må kunne endres. I Mont Blanc ble mannskapene stoppet av røyk, og i Grenfell holdt brannskillene ikke. Den som leder, må få nok informasjon til å endre plan i tide.
  • Luft er en beslutning. Charleston viste hvor fort et knust vindu kan endre brannen.

Når du er på tilsyn eller befaring, meld fra om alt som minner om disse hendelsene. Det kan være brennbar kledning i rømningsvei, rømningsveier som samles i ett punkt, nødutganger brukt som lager, en fasade med ukjent materiale eller en tunnel der sambandet ikke er prøvd.

Ser du noe som ikke stemmer?

Si fra om faglige feil, ting du er uenig i eller noe som mangler. Vi leser alle innspill.