Myter i brann- og redningsfaget

Mye av det brannfolk lærer, går i arv fra lag til lag. Det meste holder. Noe er blitt prøvd i fullskala eller gjennomgått av fagmiljøer de siste årene, og har vist seg å være feil eller langt mer sammensatt enn tommelfingerregelen. Her er ni slike påstander. Hver av dem er kontrollert mot en primærkilde. Fordypningen står på sidene det lenkes til.

Vann utenfra og «brannen som skyves»

Myten: Vann gjennom et vindu fra utsiden driver brannen innover i boligen og mot dem som er inne.

Dette er dokumentert: Det er gjort 15 fullskalaforsøk i to hus hos Underwriters Laboratories (UL) i USA (2010), blant annet med vann påført gjennom en åpning fra utsiden. Forskerne fant ingen temperaturtopper i noen av rommene, heller ikke i rommene ved siden av brannrommet. I de fleste tilfellene så det ut til at vannet bremset brannen. Tåkestrålen førte damp langs strømveien, men forskerne fant ingen brann som ble skjøvet videre. I 2018 fulgte UL FSRI opp med 26 fullskalaforsøk, der fem sett med instrumentert griseskinn var plassert som personer i huset. Personen bak en lukket dør og de to personene langt fra brannen fikk ingen mulige brannskader. Personen rett utenfor brannrommet og personen på senga i nabosoverommet fikk skader. Når laget satte inn vann, gikk skaden i de fleste tilfellene ikke opp en grad, uansett om laget angrep innenfra eller først slo ned brannen utenfra. Forskerne påpeker at skaden likevel kan ha økt innenfor samme grad.

For laget: Et kort, målrettet vannslag inn i brannrommet fra utsiden er et verktøy, ikke en fare i seg selv. Strålen drar likevel med seg luft og kan endre strømveien, så samordne med lag som er inne. Detaljene står i Slokketaktikk.

Ventilasjon som alltid hjelper

Myten: Jo flere åpninger, jo bedre. Får vi ut røyken, blir det lettere for både oss og de innesperrede.

Dette er dokumentert: Den samme forsøksserien fra 2010 viste at det ikke var mulig å gjøre brannen brenselkontrollert, selv med flere åpninger. Hver ny åpning ga brannen en ny strømvei og mer luft. Når luft kom til uten at vann ble satt inn i tide, vokste brannen. I alle forsøkene holdt forholdene i et soverom med lukket dør seg innenfor tålegrensene for temperatur og oksygen.

For laget: Ventilasjon er en del av slokkingen og skal samordnes med vannet. En lukket dør mellom brannen og en person gir tid, både for den som er inne og for en røykdykker som må søke tilflukt. Tidene fra døra åpnes til forholdene blir uholdbare, står i Branngasskjøling og luftstyring og Brannventilasjon.

Varmekameraet som termometer

Myten: Tallet på varmekameraet viser hvor varmt det er i røyklaget foran laget.

Dette er dokumentert: Det er gjort forsøk hos UL FSRI (2018) der kameraets temperaturavlesning ble sammenlignet med termoelementer i samme punkt. Eksempelet under er fra én soveromsbrann uten ventilasjon. Tidlig i brannforløpet stemte de rimelig godt. Etter tre–fire minutter skilte de lag. Da laget gikk inn etter vel fem minutter, var gassen innerst i gangen over 315 °C, mens kameraet viste rundt 65 °C. Ved døra var det over 260 °C under taket, og kameraet viste rundt 40 °C. Kameraet regner med en fast emisjonsfaktor, og tett røyk stopper strålingen, slik at kameraet leser av røyken det ser inn i, ikke gassen bak. Ut fra dette skriver forskerne generelt at temperaturen i røyklaget kan være fem til seks ganger høyere enn avlesningen, eller mer. Kameraet skal ikke brukes som et gå/ikke gå-signal ut fra tallet alene.

For laget: Bruk kameraet til å se personer, brannsted og varmebilder, ikke til å avgjøre om rommet er trygt å gå inn i. Mer om kameraets begrensninger står i Varmekamera.

Vannstøtet som sjekker temperaturen

Myten: Et kort støt i taket rett innenfor døra forteller om rommet er for varmt. Kommer det ikke vann ned igjen, har det fordampet, og rommet er farlig varmt. Støtet kjøler også rommet før laget går videre.

Dette er dokumentert: Også dette er prøvd i fullskala hos UL FSRI (2018), og ingen av delene holder. Vannet som treffer taket, følger taket ut mot veggene og renner ned langs dem. Med strålerørene i forsøket kom vannet ned igjen uansett hvor varme gassene var. Temperaturen 0,9 m over gulvet, der laget arbeider, falt i snitt 20 % rett etter støtet, men var tilbake i løpet av sekunder. Ved 2,1 m falt den i snitt 10 % og kom like raskt tilbake. I gangen innenfor ble det ikke målt noen endring, og røykdykkerne kjente ingen forskjell. Forskerne konkluderer med at metoden ikke er en pålitelig indikator på om rommet er til å oppholde seg i.

For laget: Et vannstøt kan fortsatt fukte vegger og tak, og lyden av vannet kan gi en idé om hvor stort rommet er når det ikke finnes varmekamera. Støtet gir ingen varig kjøling og måler ikke temperaturen. Kjøling av røyklaget krever mer vann, se Strålerør.

Vann og litiumionbatterier

Myten: Man skal ikke bruke vann på et brennende litiumionbatteri, fordi vannet reagerer med batteriet eller leder strøm tilbake til strålerøret.

Dette er dokumentert: DSBs veileder om brann i litiumionbatterier (2021) skriver at vann er et godt egnet slokkemiddel for mindre batteribranner, og råder til rikelig med vann eller å legge batteriet i en beholder med vann. Svenske MCF (tidligere MSB) skriver i veiledningen fra 2024 at små batterier slokkes og kjøles med vann, og at et vannbad kan stoppe brannen. Om elbiler skriver MCF at sannsynligheten er lav for at mannskap skades av lekkasjestrøm i slokkevannet som renner av. Strømmen kan likevel ta farlige veier hvis noen bruker verktøy som ikke er laget for jobben, eller slokkemiddel som leder strøm.

For laget: Vann er førstevalget. Problemet er å få vannet fram til cellene, ikke vannet i seg selv. Ikke ta på batteriet eller strømførende deler, og bruk bare verktøy som produsenten oppgir er laget for jobben. Om vannmengder og hvorfor vann på et lukket batterihus virker dårlig, se Elbilbrann og Litiumionbatteribrann.

Dødsårsaken i boligbrann

Myten: De som omkommer i brann, dør av flammene og brannskadene.

Dette er dokumentert: RISE Fire Research gikk gjennom 152 dødsbranner i bygninger i Norge fra 2015 til 2020, med 163 omkomne. For 93 av dem (57 %) var røykforgiftning oppgitt som dødsårsak, og for ytterligere 19 (12 %) brannskade og røykforgiftning sammen. Bare brannskader var oppgitt for 29 (18 %). Bildet er helt annerledes i de kroppsnære brannene, det vil si branner som oppsto i umiddelbar nærhet til personen. Av 40 slike branner startet 14 i hår eller klær, 17 i sengetøy eller møbler personen satt eller lå i, og resten andre steder. I de kroppsnære dødsbrannene var brannskader dødsårsak i 55 % av tilfellene, mot knapt 6 % i de andre dødsbrannene.

For laget: En person kan være livstruende forgiftet uten en eneste synlig brannskade, også i en liten brann som har ulmet lenge. Søk alle rom med røyk, og meld eksponeringen til AMK. Mer om tallene i Brannens konsekvenser, og om pasienten i Røykforgiftning.

Bena høyt ved sjokk

Myten: En pasient i sjokk skal alltid legges med bena høyt.

Dette er dokumentert: ERC 2025 sier at hovedoppgaven for førstehjelperen er å holde pasienten liggende flatt på ryggen og følge med på om tilstanden blir verre. Å heve bena kan bedre puls og blodtrykk i under sju minutter hos pasienter uten skade. Effekten er kort og den kliniske nytten usikker, så ERC anbefaler ikke å gjøre det rutinemessig, men åpner for det i noen situasjoner. Skadde pasienter skal ligge flatt.

For laget: Legg pasienten flatt, hold varmen, vurder på nytt etter ABCDE og meld endringer til AMK. Hev ikke bena som rutine, og aldri ved mistanke om skade. Hos en pasient uten skade kan det i noen tilfeller vurderes å heve bena en kort stund. Følg rådene fra AMK. Tegn å se etter står i Tegn på sirkulasjonssvikt.

Trykkpunkter ved store blødninger

Myten: En kraftig blødning fra armen eller benet stopper man ved å trykke på en arterie lenger opp, et såkalt trykkpunkt.

Dette er dokumentert: ERC 2025 slutter seg til den internasjonale anbefalingen fra ILCOR: direkte, manuelt trykk på selve såret, og ikke trykkpunkter. Den norske anbefalingen fra NKT-Traume (2024) er litt mindre streng. Den sier at personell med opplæring kan bruke trykkpunkt, men at det er vanskelig å få til å virke. Direkte trykk kommer først i begge. Ved livstruende blødning fra en arm eller et ben som ikke stanser med direkte trykk, anbefales tourniquet så tidlig som mulig, med tidspunktet skrevet på.

For laget: Trykk hardt rett på såret og hold trykket. Pakk såret hvis du har opplæring. Sett på tourniquet med en gang hvis trykket ikke stanser en livstruende blødning fra arm eller ben, eller hvis trykk ikke er mulig, for eksempel ved amputasjon, flere store blødninger eller en fastklemt pasient. Det gjelder bare for den som har opplæring. Tourniqueten skal sitte en håndsbredd (5–10 cm) over skaden og ikke over et ledd. Skriv på tidspunktet, ikke løsne tourniqueten selv, og meld til AMK. Se Store ytre blødninger.

Nakkekrage på alle

Myten: Alle med en mekanisme som kan ha skadet nakken, skal ha krage før de flyttes.

Dette er dokumentert: ERC 2025 fraråder at førstehjelpere bruker nakkekrage som rutine, fordi kragen kan gjøre det vanskeligere å puste og svelge, og fordi den kan øke trykket i hodet. ERC åpner likevel for at førstehjelpere med særskilt opplæring bruker krage etter lokal prosedyre. Den norske retningslinjen fra 2017 peker på den samme risikoen og bygger på selektiv stabilisering.

For laget: Hold nakken stabil med hendene. Følg lokal prosedyre for krage og annet utstyr, og la ambulansen avgjøre videre stabilisering. Hele gjennomgangen står i Høyenergiskader.