Frigjøring: plan, plass og farer i moderne biler

Frigjøring er arbeidet med å få en fastklemt person ut av et kjøretøy. Brannvesenet har ansvaret for den redningstekniske delen og skal ha utstyr til redningsinnsats ved trafikkulykker. Helse vurderer pasienten og avgjør hvor mye det haster medisinsk. Begge parter jobber mot samme mål: kortest mulig tid i bilen, med skånsom håndtering.

Sikring mot trafikk og buffersone står i Trafikkulykker, og verktøyene er beskrevet i Frigjøringsverktøy.

Tre måter å ta ut pasienten på

Planen bygger på pasientens tilstand. Beredskabsstyrelsen i Danmark deler frigjøringen i tre taktikker i et temahefte om el- og hybridbiler fra 2022. Inndelingen er laget for elbiler, men kan brukes for alle biler og gir laget et felles språk med helse:

Svenske MSB brukte i 2011 en strengere grense: en kritisk skadd pasient skulle være ute innen fem minutter. Den britiske konsensusen fra Faculty of Pre-Hospital Care (2025) setter ingen fast tid, men sier at alle med tegn på skade skal regnes som tidsavhengige, og at tiden i bilen skal holdes kortest mulig. I Norge finnes det ingen offisiell tallfestet tidsgrense for frigjøring, verken fra DSB, Brann- og redningsskolen eller i Nasjonal traumeplan. Den nasjonale prosedyren for stabilisering av nakke og rygg sier bare at en kritisk skadd pasient skal prioriteres for rask frigjøring og transport.

Lag alltid en plan A og en plan B. Plan B er den raskeste forsvarlige veien ut hvis pasienten blir dårligere eller det begynner å brenne. Ha den klar mens dere arbeider med plan A. Metoden ved den svenske redningsskolen i Revinge for en fastklemt pasient som ikke er kritisk, er først å sette en midtsylinder mellom baksetet og tverrbjelken mellom A-stolpene, hvis det går, før noe annet gjøres med bilen. Deretter åpner laget døra der pasienten sitter, klipper A-stolpen høyt og setter inn en dørsylinder. Da kan laget presse pasienten løs raskt hvis tilstanden endrer seg.

Det er også nyttig å skille mellom to typer fastklemming. En fysisk fastklemt pasient holdes fast av bildeler. En medisinsk fastklemt pasient kan ikke komme seg ut på grunn av skadene, selv om ingenting klemmer. Britiske forskere som studerte luftambulanseoppdrag (APEX, Vaughan-Huxley m.fl. 2023), tok medisinsk fastklemte ut av studien fordi de regner rask frigjøring som alltid riktig for dem. Studien undersøkte altså ikke denne gruppen.

Selvutgang, der pasienten går ut av bilen selv, er omtalt i oppslaget om høyenergiskader. Etter NKT-Traume skal prehospitalt personell lede den i Norge.

Organisering av skadestedet

Indre og ytre sone. MSB deler skadestedet i en indre sone med fem meters radius rundt bilen, en ytre sone med ti meters radius og en kald sone utenfor. I den indre sonen er det bare de som behandler pasienten og de som frigjør. Den ytre sonen er arbeidsområdet for verktøy og støttefunksjoner. Beredskabsstyrelsen bruker indre og ytre avsperring på samme måte, men oppgir ingen meter utover minst én meters avmerking rundt en skadet elbil. Avstandene må tilpasses vei, terreng og antall biler.

Verktøydepot. Legg ut en presenning i ytre sone der alt verktøy og utstyr ligger klart. Ha en egen plass for bildeler og glass. Beredskabsstyrelsen nevner også et eget depot for mannskap.

Roller. Både MSB og Beredskabsstyrelsen gir hver person en fast oppgave fra start. Eksempler på oppgaver:

• leder, som har oversikten og samarbeider med helse og politi
• sikkerhetsmann, som har slokkeberedskap og følger med på stabilitet, verneutstyr og arbeidsområdet
• én som har pasientkontakt og gir førstehjelp til helse kommer
• verktøyansvarlig, som bygger opp depotet
• verktøyoperatører

Fem faser. Den danske oppbygningen er en grei sjekkliste:

1. Oversikt og sikring.
2. Tilgang for førstehjelper.
3. Plass til den som behandler.
4. Endelig frigjøring.
5. Teknisk evaluering og avlastningssamtale.

Fasene kan overlappe.

Stabilisering

En bil som står på hjulene, kan fjære, rulle og vippe. Den klassiske metoden er å stabilisere i fire punkter. Laget setter kiler bak forhjulene og foran bakhjulene og trappeklosser under tersklene. Deretter slippes luften ut av dekkene slik at bilen setter seg på klossene.

Fire svenske brannvesen (Storstockholm, Södertörn, Storgöteborg og Syd) testet i 2021 frigjøring på 38 biler med årsmodell 2010–2021. 37 av bilene ble sluppet fra mobilkran for å etterligne kollisjoner. Kupeen falt ikke sammen når dører ble åpnet eller taket klippet, heller ikke uten klosser under tersklene. Rapporten fra mars 2022 konkluderer med at det ikke haster å få klosser under tersklene før arbeidet starter. Den peker likevel på at stabilisering begrenser bevegelsen i bilen og dermed hos pasienten, og at klosser i åpningene hjelper mot tilbakefjæring.

Stabiliseringen må følge arbeidet. Når stolper klippes eller sylindre presser, endrer bilen seg. Etterjuster klossene underveis, og la én person ha ansvaret for å følge med.

• Bil på taket: Etter testene i 2021 anbefaler svenskene tre støttepunkter med klosser og en støtte mot bakhjulet på den siden som skal åpnes. Friksjonen mellom tak og underlag kan være svært lav, særlig på snø og is.
• Bil på siden: Kiler på taksiden og støtter på hjulsiden.
• Elbil og hybrid: Ikke plasser klosser, jekk eller støtter mot batteripakken.

Glass

Finn ut hvilke ruter som er laminerte og hvilke som er herdet. Redningskort etter Euro NCAP-malen skal vise glasstype for alle ruter. Herdet glass knuses i små biter. Laminert glass holder sammen og må sages. Frontruta er laminert, og stadig flere biler har også laminerte sideruter.

Gjør dette i rekkefølge:

1. Dekk til pasienten og den som sitter hos pasienten med klar plast. Gi pasienten vernebriller og hørselvern hvis det er mulig.
2. Senk rutene ned i døra hvis det går. Glasset blir liggende i døra.
3. Teip eller legg selvklebende film på ruta før dere bruker kjørneren. Da spres det mindre glass.
4. Ta de nederste rutene først, slik at ingen knuser dem senere ved å stå på dem.
5. Sag laminert glass med glassag eller bajonettsag. Alle som kan komme i kontakt med glasstøvet, bruker støvmaske.

En rute som står igjen, kan sprekke ukontrollert når karosseriet beveger seg. Planlegg derfor glasset ut fra hvilke deler av bilen som skal bearbeides. Det er ikke nødvendig å fjerne alt.

Plassskaping

Begynn med det som kan åpnes uten verktøy: dører, vinduer, bakluke og seteregulering. Det er gjort forsøk som viser at det tar omtrent halvparten så lang tid å åpne ei dør som å fjerne den, og i snitt rundt ni minutter å klippe av taket (svenske tester 2021), så arbeidet med taket bør starte tidlig hvis det trengs.

Dør. Sprederen settes ved låsen eller hengslene. Erfaringen fra de svenske testene i 2021 er at spreder og saks brukt sammen fungerer best. Bruk klippvern også under spredning, fordi bolter kan bli slynget ut.

Tak. Når taket er av, kan pasienten løftes ut i lengderetningen på båre. Brett ned eller klipp vindusrammene før B-stolpen klippes. Da trenger saksen mindre kraft. Panoramatak kan ofte demonteres. Når en bil ligger på taket, anbefaler svenskene å åpne den ene siden med klipp («musslan»). De fraråder å klippe stolpene på begge sider («teltet»), fordi det tar lengre tid, krever flere folk og gir en mer ustabil bil.

Dashbord ved frontkollisjon. Den norske grunnmetoden er sylindermetoden. I øvelsesbeskrivelsen fra Brann- og redningsskolen fjernes fordørene, og sylinderen settes i døråpningen med mothold under B-stolpen og presser mot øvre del av A-stolpen. A-stolpen klippes øverst ved frontruta og nederst ved overgangen til terskelen, på begge sider, og frontruta sages mellom de øverste klippene. Så presses dashbordet langt fram. Kjettingtrekk med vinsj gjør det samme utenfra. Brann- og redningsskolen beskriver begge som metoder alle brannmannskaper i Norge læres opp i.

Det er gjort forsøk på nyere biler som gir noen viktige forbehold (svenske tester 2021):

• Rattbalken kan løsne fra festene. Da henger instrumentpanelet ikke lenger sammen med A-stolpene, og det hjelper lite å presse eller dra i stolpene.
• De svenske brannvesenene anbefaler to sylindre samtidig, én i hver døråpning, fra B-stolpen mot A-stolpen hvis konstruksjonen henger sammen, ellers mot instrumentpanel eller torpedvegg.
• Hold bakdørene lukket. De gir mothold.
• «Dashboard-lift», der dashbordet løftes med spreder fra et dypt kutt nede i A-stolpen, frarådes sterkt. Det er gjort forsøk på tre biler som viser at metoden bare gir marginalt mer plass, og klippet nede i A-stolpen gir fare for at saksbladene knekker. Av samme grunn fraråder svenskene avlastningskutt i nedre A-stolpe og terskel.
• Fest aldri kjetting i rattbalken. Den kan ryke og slynge ut deler.

Sidekollisjon og B-stolpe. Ved sidekollisjon presses B-stolpen og gulvet inn mot pasienten. Hold dørene lukket og la taket stå til den innpressede siden er presset ut. Da har sylindrene noe å presse mot. De svenske brannvesenene anbefaler minst to sylindre, der den ene treffer B-stolpen. Kjettingtrekk med ett trekk høyt og ett lavt på B-stolpen er et alternativ. Trekker dere bare lavt, kan bilen løfte seg.

Å åpne hele siden ved å fjerne B-stolpen sammen med begge dørene (B-stolperiving, på engelsk «B-post rip») gir plass til uttak fra siden. Det er gjort forsøk på frivillige som viser små forskjeller i nakkebevegelse mellom fjerning av tak, B-stolperiving og rask frigjøring, og minst bevegelse ved selvutgang (EXIT, 2024).

Tilbakefjæring. Høyfast stål fjærer kraftig tilbake. Glipper et verktøy, kan instrumentpanelet slå tilbake mot pasienten som en rottefelle. Sikre med en sylinder til mot samme del av bilen, og sett inn trappeklosser i åpningen dere har laget. Stolper kan også skyte ut opptil 20 cm når de klippes.

Når trykket slipper. Gi beskjed til helse før dere fjerner det som klemmer, slik at de er klare til å følge pasienten tett når klemmen løsner.

Farer i moderne biler

Høyfast stål. MSB-rapporten om stålstrukturer fra 2021 beskriver en kraftig økning av høyfast stål gjennom 2010-tallet, også i billigere modeller. Det gjelder særlig A- og B-stolper, tersklene, nedre A-stolpe og torpedveggen. Borstål kan ha en strekkfasthet rundt 1500 MPa. Redningskortet markerer forsterkninger, men rapporten fant det uklart hva markeringen betyr og hvilket lag i stolpen den gjelder. Euro NCAP sier at D-løkken i B-stolpen, der beltet er festet, normalt ikke skal klippes. Det er gjort forsøk som viser at en saks med 900 kN klippekraft klarer alle stolpene (svenske tester 2021).

Kollisjonsputer, gassgeneratorer og beltestrammere. Puter som ikke er utløst, kan utløses under arbeidet. Det kan for eksempel skje hvis ledninger kuttes.

• Fjern innvendig kledning før dere klipper, slik at dere ser hva som er bak.
• Ikke klipp gjennom gassgeneratorer. I de svenske testene fant mannskapene patroner til kollisjonsputer som satt delvis skjult i taket og var lette å overse.
• Ikke len deg inn foran en pute som ikke er utløst, og ikke arbeid på rattstammen.
• MSB anbefalte i 2011 å holde mer enn 25 cm fra rattnavet.
• Utløste puter betyr ikke at alle komponentene er utløst.

Strøm. Eldre svenske råd sier å alltid koble fra 12-volts batteriet. CTIF understreker at bilen skal kobles ut etter produsentens prosedyre. Elbiler og hybrider har høyvoltsystem på opptil 1000 V. CTIF påpeker at produsentene gir ulike råd om når høyvoltsystemet er koblet ut, og at laget må følge redningskortet for modellen.

Redningskort etter ISO 17840. ISO 17840-1 fastsetter innhold og oppsett for redningskort for personbiler og lette varebiler. Del 1 har også overskrifter for ekstra sider i kortet, som knytter det til den fyldigere innsatsveiledningen i ISO 17840-3. Siden 2020 må produsenten levere redningskort etter ISO 17840 for at bilen skal kunne få de 2 poengene for redning i Euro NCAPs stjernevurdering. Euro NCAP tester også hvor lett dørene åpnes og beltet løses etter kollisjonsprøven.

Appen Euro Rescue kom i juni 2020 og er gratis. I januar 2025 meldte CTIF at redningskort for lastebiler og busser var lagt inn i appen. Ifølge CTIF har ikke alle eldre kort detaljert informasjon om frakobling. Kontroller alltid at kortet passer modell og årsmodell.

Tunge kjøretøy

Statens vegvesens dybdeanalyser for 2024 oppgir at tunge kjøretøy var involvert i 18 eller 20 av 82 dødsulykker. Rapporten bruker begge tallene i ulike kapitler. I kapitlet om tunge kjøretøy var 13 av de 20 ulykkene møteulykker. Frigjøring fra en lastebilhytte stiller andre krav enn fra en personbil:

• Arbeidshøyde. Pasienten sitter høyt. Laget trenger plattform eller stillas for å arbeide trygt og nå pasienten.
• Vekt. Scanias redningsinformasjon oppgir dører på opptil 60 kg og hytter på opptil 1200 kg. Hytta må sikres mot å vippe eller falle.
• Luftfjæring. Scania beskriver at hytter med luftfjæring kan senkes og stabiliseres ved å kutte luftslangene til hyttefjæringen. Det gir høy lyd og fare for klemskader. Chassis med luftfjæring kan også endre høyde.
• Mothold. En svensk ulykke i 2023 viste at det kan være lite å presse mot når hytta er deformert. Laget måtte klippe løs del for del. Mannskapet manglet plattform, arbeidslys og varmekilde. Lederen valgte bevisst å ta med buffervogna og full styrke, og utstyret for tung redning ble stående igjen på en container på stasjonen.

Redningskort for lastebiler og busser finnes i Euro Rescue. Avklar i beredskapsplanen hvor tungredningsutstyret er, og hvor raskt det kommer fram.

Der kildene spriker

«Dashboard-lift» er ikke den norske sylindermetoden. Både sylindermetoden og kjettingtrekket fra Brann- og redningsskolen har likevel et klipp nederst i A-stolpen. De svenske testene frarådet dashboard-lift og avlastningskutt nede i A-stolpen, men kildene sier ikke at de norske metodene er feil. Svenskene anbefaler selv kjettingtrekk med kjettingen festet nederst på A-stolpen. Lokale instruktører bør vurdere de svenske funnene opp mot egne erfaringer med nyere biler.

Les videre

• Trafikkulykker
• Frigjøringsverktøy
• Høyenergiskader
• Ambulanseutstyr og pasientforflytning
• Løfteputer
• Karbonfiberkompositt ved brann og ulykker
• Bilbrann