Karbonfiberkompositt ved brann og ulykker

Hva materialet består av

Karbonfiberkompositt består av fibre som er bundet sammen av et annet materiale, ofte herdeplast som epoksy. Fibrene gir armering, mens plasten binder dem og overfører belastninger mellom dem. Det er samvirket mellom materialene som gir konstruksjonen egenskapene sine.

Kompositt er en samlebetegnelse. Glassfiber, karbonfiber og aramid er forskjellige armeringer, og også bindemiddelet kan variere. Alle komposittdeler skal derfor ikke gis samme brann- og støvegenskaper. Finn materiale og oppbygning i produsentens opplysninger når det er mulig.

Karbonfiber finnes blant annet i fly og helikoptre, enkelte kjøretøykonstruksjoner, båter, noen trykkbeholdere, vindkraftdeler og sportsutstyr. Ved en ulykke må laget vurdere både materialet, energien i objektet og skadene. En komposittbeholder med gass er også en trykkfare; støvvernet løser ikke den faren.

Tre forskjellige eksponeringer

Skarpe brudd og klippekanter kan gi kutt og stikkskader. Dekk eller sikre kantene som del av frigjøringsarbeidet, og velg hansker som passer arbeidet. Pasient, mannskap og slanger kan alle komme borti en kant som er vanskelig å se i røyk eller mørke.

Støv og fiberfragmenter kan irritere hud, øyne og luftveier. Knusing, saging, sliping og annen bearbeiding kan frigjøre materiale. Ved kraftig varme kan fibrene i tillegg brytes ned til tynnere fragmenter som kan nå dypt i lungene. Mengde, størrelse, varmebelastning og arbeidsmåte har betydning for eksponeringen. At de største fibrene er synlige, sier lite om de fineste partiklene.

Brannrøyk fra bindemiddel og andre materialer er en egen fare. Hvilke gasser som dannes, avhenger blant annet av plasttypen og brannforløpet. Støvfilter er ikke en generell løsning mot denne blandingen. Brannskadde komposittdeler kan dessuten ha tapt styrke selv om de fortsatt holder formen.

Les skaden før arbeidsmåten velges

Dette er vurderingssituasjoner, ikke fire standardiserte norske vernenivåer. To hendelser i samme rad kan kreve ulik avgrensning og beskyttelse. Det er heller ikke mulig å velge vern sikkert ved å anslå én tidligere flammetemperatur. Varighet, lokal påvirkning og ukjent materialsammensetning gir usikkerhet.

Avgrens etter spredning og arbeidsoppgave

Finn ut hvor komposittdelene ligger, hvilke som er skadet, og hvor støv eller brannrester kan ha spredt seg. Ta med vind, røykretning og terreng. Et område uten synlige vrakdeler kan likevel være berørt av avsetninger. Andre farer som trykkbeholdere, drivstoff, trafikk, ustabilt vrak eller ras kan kreve en annen avgrensning enn støvet alene.

Begrens personell i området til dem som trenger å være der. Avklar inn- og utpassering og hvor urent utstyr håndteres. Hold mottak av pasienter, avløsningsmannskap og rent materiell utenfor den vurderte forurensningen. Oppdater avgrensningen hvis vinden endrer seg eller bearbeiding skaper ny spredning.

Varsle også helse, politi, berging og andre om materialet og den valgte arbeidsmåten. De kan komme inn etter at røykutviklingen har avtatt og uten å kjenne til hva som tidligere har brent. Overlever konkrete observasjoner og tiltak, ikke bare en beskjed om at «det er kompositt».

Begrens støvet mens oppgaven løses

Velg verktøy og metode som gir nødvendig adkomst med minst mulig støvdannelse. Hydraulisk klipping og spredning gir vanligvis mindre støv enn saging, sliping og kapping, men materialet og plasseringen kan gjøre andre metoder nødvendige. Stabilitet, pasienttilstand, redningskort og verktøyets grenser må fortsatt styre frigjøringen. Ikke klipp i en komposittank eller annen energiførende del som om det var en karosseriplate.

Skånsom fukting kan binde støv. Vannet må påføres slik at selve strålen og luftbevegelsen ikke blåser materialet videre. Unngå unødvendig tørr feiing, trykkluft og andre metoder som virvler opp rester. Velg slokkemetode etter brannen som skal håndteres; støvbegrensning må inngå i den samlede vurderingen.

Luftstrøm fra vifter, rotor eller propeller kan også spre rester. Samordne derfor dronebruk, helikopteraktivitet og ventilering med innsatsledelsen. Se hvor luftstrømmen treffer bakken og vrakdelene. En ressurs som gir bedre oversikt, kan samtidig forverre eksponeringen hvis den brukes rett over et forurenset område.

Kalde, sikrede deler kan ved behov tildekkes eller pakkes for å redusere spredning. Ikke pakk inn varme eller ustabile deler før dette er avklart. Fukting har begrenset varighet; når overflaten tørker, kan støvet igjen bli lettere å virvle opp.

Åndedrettsvern: partikler og gasser må skilles

Ved brann og uavklart atmosfære må vernet dekke den samlede røyk- og gassfaren. Ved egnet, avklart etterarbeid kan partikkelfiltrerende vern med P3-filter være aktuelt mot støv og fibre etter risikovurdering. P3 beskytter mot partikler, ikke mot gasser eller oksygenmangel. Filtermaske er derfor ikke et automatisk bytte når flammene slokker.

Arbeidsgiver må velge vern etter arbeidsoppgave, forurensninger og eksponering. Masken må passe brukeren, og tetthet kontrolleres før bruk. Beskytt også øyne og hud, og ta hensyn til kutt og stikkskader. Valg av hansker, bekledning, åndedrettsvern og rengjøring må sees samlet; en tett maske hindrer ikke at forurensede hansker overfører rester til ansiktet.

Redning og pasienthåndtering

Livreddende tiltak må utføres med kontroll på egen sikkerhet. Samordne med helse hvordan pasienten beskyttes under nødvendig klipping og uttak, og hvordan vedkommende kommer videre til et egnet behandlingssted. Begrens støv mot ansikt, luftvei og åpne hudområder uten å hindre vurdering og behandling.

Meld fra om mulig eksponering ved overlevering: materiale, om det har brent, synlig forurensning, utført rengjøring og eventuelle plager. Avklar videre pasientrengjøring og medisinsk vurdering med helse. En omfattende rengjøringsprosedyre skal ikke improviseres slik at nødvendig livreddende hjelp forsinkes eller pasienten blir unødig kald.

Etterarbeidet kan frigjøre støvet på nytt

Avklar hvem som overtar området, hvilke deler som er påvirket, hvor det er arbeidet og hva som fortsatt er uavklart. Berging, løfting og transport kan både gi nye bruddflater og virvle opp avsatt materiale. Den som senere undersøker eller frakter vraket, trenger derfor samme informasjon om materialene og tidligere brannpåvirkning.

Rengjør personell og utstyr etter risikovurderingen og de etablerte rutinene. Pakk forurenset materiell slik at det ikke sprer rester til bil, kabin eller stasjon. Håndter engangsutstyr og avfall etter avtalt ordning. At en drakt er skylt, dokumenterer ikke at den er ferdig rengjort eller kan brukes på nytt.

En svensk undersøkelse som inngår i veiledningsgrunnlaget fant at prøvde innsatsklær kunne rengjøres for fibre ved normal håndtering og vask. Dette er nyttig støtte for å ha en fungerende vaskekjede, men ikke en garanti for alle plagg, all forurensning eller enhver vask. Følg bekledningens og utstyrets anvisninger. Vurder også vaskested, oppsamling og mulig miljøforurensning sammen med eier og relevant fagkompetanse.

Øv med fire konkrete kontrollpunkter

Bruk en tegning, et redningskort eller et egnet øvingsobjekt uten å lage virkelig farlig støv:

1. Materiale: Hvilke deler er kompositt, og hva vet laget om armering, bindemiddel og skader? 2. Arbeid: Hvor vil støv og skarpe kanter oppstå når den valgte frigjøringen gjennomføres? 3. Spredning: Hvor ligger pasient, helsepersonell, rent utstyr og en eventuell luftstrøm fra vifte eller luftfartøy? 4. Overlevering: Hva får berging, neste lag og den som rengjør utstyret vite?

La en endring i oppgaven utløse ny vurdering, for eksempel at en planlagt løfting erstattes av kapping. Da prøves om laget oppdager at det som var et rolig vrakområde, har blitt et sted der det dannes nytt støv.