Redningsdykking

Redningsdykking er dykking for å redde liv. Et spesialtrent lag rykker ut med kort responstid og søker under vann etter personer som har forsvunnet under overflaten.

Det overflatelaget gjør før dykkerne kommer, minstebemanningen og kompetansekravene står i Overflateredning. Ledelse og samvirke med HRS, LRS og politiet står i Redningstjenesten: samvirke og ledelse.

Et frivillig tilbud med strenge krav

Brann- og eksplosjonsvernloven § 11 nevner ikke redningsdykking. Brannvesenet skal være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker når kommunen har bestemt det på grunnlag av sin risiko- og sårbarhetsanalyse (bokstav f). Det er derfor kommunen som avgjør om brannvesenet skal ha redningsdykkere. DSB kartla tjenesten i 2016 og fant 18 redningsdykkertjenester i Norge. 16 av dem var brann- og redningsvesen og 2 var frivillige. De fleste store byene hadde valgt å ha tjenesten. DSB mente likevel at plasseringen var for tilfeldig til at beredskapen kunne kalles landsdekkende. Tallene er historiske. En nyere offisiell telling fra DSB er ikke funnet, og dagens antall er ikke bekreftet.

Når kommunen først har valgt redningsdykking, er det arbeidsdykking etter forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 26. Brannvesenet er dykkevirksomhet og har arbeidsgiveransvaret. Det betyr blant annet:

• Hver dykkeoperasjon skal risikovurderes og planlegges før den starter (§ 26-1).
• Virksomheten skal ha beredskapsplan og nødprosedyrer og øve på nødsituasjoner minst hvert halvår (§ 26-3).
• Det skal utarbeides skriftlig arbeidsinstruks for det enkelte arbeidsoppdrag (§ 26-4).
• En dykkerlege skal være med på å lage sikkerhetsprosedyrer og beredskapsplaner (§ 26-5).
• Virksomheten skal melde til Arbeidstilsynet at den driver dykking, med navn på dykkerlegen (§ 26-47).

Arbeidstilsynet fører tilsyn med redningsdykkertjenestene. Norsk Redningsdykkerforbund (NRF) har fortalt om et brann- og redningsvesen som fikk flere pålegg etter tilsyn og måtte gå gjennom instrukser og nødprosedyrer på nytt.

Utdanningen skjer hos yrkesdykkerskolene eller lokalt etter en fagplan fra skolene og Norsk redningsdykkerforum. Arbeidstilsynet anbefaler samarbeid med en yrkesdykkerskole når brannvesenet lærer opp sine egne. Redningsdykkerkurset ved Høgskulen på Vestlandet varer i ni uker og har trening med både selvforsynt og overflateforsynt utstyr, utrykning, søk og berging. Dykkeledere skal ta oppdateringskurs hvert femte år (§ 26-23).

Arbeidstilsynet hadde forslag til endringer i dykkerreglene på høring fra 5. november 2025 til 20. mars 2026 og fikk 39 svar. Forslaget gjaldt blant annet helseovervåking, krav til dykkerlege og loggføring av dykk. Per november 2026 er det ikke vedtatt. Endringene i forskriften i 2026 rører ikke kapittel 26. Sjekk gjeldende tekst på Lovdata før lokale prosedyrer revideres.

Overflatelaget og dykkerlaget

Overflatelaget er ofte først på stedet. Det redder dem som fortsatt er synlige, og sikrer opplysninger om hvor personen sist ble sett. Når dykkerlaget kommer, leder dykkelederen selve dykkeoperasjonen. Brannlederen har ansvaret for brannvesenets samlede innsats og samordner med politi, helse og andre aktører.

Det er dykkelederen som avgjør om dykkingen er forsvarlig, og som skal avbryte når den ikke lenger er det (§ 26-28). En lærebok fra den svenske Räddningsverket (2004) setter opp fire kriterier som skal være oppfylt før en redningsdykker settes inn:

1. Det må finnes liv å redde.
2. Det må være mulig å redde det.
3. Risikoen er gjort så liten som mulig.
4. Sjansen for å redde liv er større enn risikoen for dykkerne.

Fra siste sikre observasjon til søkeområde

Søket starter der det siste sikre tegnet er, for eksempel der vitner så personen gå under, eller der det ble sett luftbobler eller gjenstander. Merk punktet med bøye eller GPS-posisjon så tidlig som mulig.

Et systematisk søk gjør to ting. Det dekker området uten hull og overlapp, og det gjør det mulig å si nøyaktig hvor laget har søkt og hvor et funn ble gjort.

Søkemetodene under er hentet fra svensk lærebok for räddningsdykning. Tallene er veiledende og må tilpasses sikt, bunn og strøm.

Britisk politi bruker sonar og fjernstyrte undervannsfarkoster i undervannssøk (College of Policing). Om norske redningsdykkertjenester har slikt utstyr, er ikke kartlagt.

Sikkerhet for dykkerne

Redningsdykking har noen unntak fra de vanlige dykkerreglene fordi tiden er kort. Unntakene gjør oppdraget raskere, men farene under vann er de samme.

Pustegass og dybde. Hovedregelen er overflateforsynt utstyr. Selvforsynt utstyr kan brukes ved redningsdykking og trening når det er forsvarlig (§ 26-6). Selvforsynt dykking skal ikke planlegges med dekompresjonsstopp, og ingen arbeidsdykking utenfor petroleumsvirksomheten kan gå dypere enn 50 m (§ 26-1). Ved selvforsynt dykking skal dykkeren ha oppstigningsvest eller tilsvarende (§ 26-33). Redningsdykking er unntatt fra regelen om å beregne reservegass for ti minutter, men dykkeren skal fortsatt ha nok reserve til å komme seg i sikkerhet.

Beredskapsdykkeren. Beredskapsdykkeren skal være dresset med masken av og klar til å gå i vannet innen ett minutt. Han eller hun skal ha minst 15 minutter tilgjengelig bunntid som ikke er brukt opp av tidligere dykk. Ved redningsdykking kan beredskapsdykkeren være i vannet hvis det er forsvarlig og dykkeleder og lineholder er på overflaten (§ 26-28).

Fastklemming og hindringer. Ved vanlig arbeidsdykking krever dykking nærmere enn 10 m fra kaier, pilarer og konstruksjoner klasse B fordi dykkeren kan sette seg fast (§ 26-11). Redningsdykkere kan dykke slike steder med klasse A, men faren er den samme. Senkede biler, tauverk, garn og avfall på bunnen øker risikoen for at livline eller slange setter seg fast.

Strøm, sikt og kulde. Strøm, dårlig sikt og kaldt vann sliter på dykkeren og gjør det vanskelig å orientere seg. Planlegg korte innsatser og bytt dykker før vedkommende blir utslitt.

Forurenset vann. Vann ved havner, utslipp eller ulykker med farlig stoff kan være forurenset. Den svenske læreboken skiller mellom farlig gods og forurenset vann og krever verneutstyr tilpasset faren. Livredning går foran miljøhensyn, men dykkeren skal ikke eksponeres uten beskyttelse. Avklar rensing av folk og utstyr etterpå.

Båttrafikk. Et dykkerlag i vannet vises med det internasjonale signalflagget A, som betyr «Jeg har dykker nede. Hold godt unna og gå med sakte fart.» Dykkestedet skal være merket (§ 26-29). Ved mye trafikk kan en egen båt holde andre unna.

Trykkfallsyke. All dykking skal planlegges og gjennomføres etter anerkjente dykketabeller, også gjentatte dykk på kort tid (§ 26-30). Ved dykking uten dekompresjonsstopp skal trykkammer være tilgjengelig innen rimelig tid når risikovurderingen tilsier det (§ 26-31). Behandling av trykkfallsyke i trykkammer skal starte så snart som mulig (§ 26-44), og oksygenutstyr skal være tilgjengelig på dykkestedet (§ 26-45). Kjenn veien til nærmeste trykkammer før det trengs.

Belastning i etterkant. Det danske bransjeutvalget for brann og redning peker på psykiske belastninger ved redningsdykking og anbefaler realistiske øvelser i mørke, under is og under tidspress.

Kommunikasjon og line

Forskriften krever talekommunikasjon mellom dykker og dykkeleder og i tillegg livline (§ 26-32). Kommunikasjonen skal være kablet, og den som overvåker skal tydelig høre at dykkeren puster (§ 26-39). Livlinen og festene skal være sterke nok til at dykkeren kan løftes opp av vannet (§ 26-37). Svikter talekommunikasjonen, skal dykket avbrytes med mindre det må fortsette for å redde liv.

Linesignalene er reserven når talen faller bort. Forskriften krever at signalene er avtalt, og at laget får opplæring og øvelse i dem. Den gir ingen fast norsk tabell, så hver tjeneste må ha sine signaler beskrevet i prosedyrene. Tabellen under er et historisk svensk eksempel fra Räddningsverkets lærebok (2004). Signalene bygger på den opphevede forskriften AFS 1993:57 og er ikke funnet i gjeldende AFS 2023:13 kapittel 6:

I samme system betyr to rykk gjentatt tre ganger at det trengs hjelp på bunnen og at beredskapsdykkeren skal sendes ned. Fire eller flere rykk er nødsignal: dykkeren tas opp og beredskapsdykkeren sendes ned.

Bruk den ikke uten at den samsvarer med lokale prosedyrer. Prinsippene går igjen i kildene:

• Stram linen før du gir signal.
• Gi vanlige signaler rolig og tydelig, så de ikke forveksles med nødsignal.
• Mottakeren gjentar signalet som kvittering.
• Uten talekontakt sendes kontrollsignal med jevne mellomrom. Den svenske læreboken bruker omtrent to minutter.
• Svarer ikke dykkeren, gjentas signalet. Kommer det fortsatt ikke svar, tas dykkeren opp eller beredskapsdykkeren sendes ned.

Lineholderen er dykkerens viktigste forbindelse til overflaten. Han eller hun følger linen, slangelengden og dykkerens bevegelser og melder fra om aktivitet i området (§ 26-28). Gi ikke lineholderen oppgaver som tar oppmerksomheten bort fra dykkeren.

Logg og overlevering

Hvert dykk skal loggføres med dato, sted, oppdrag, hvem som deltok, dybde og dykkeprofil, pustegass og hendelser. Loggen skal være digital og oppbevares i ti år (§ 26-34). Dykkelederen har ansvaret.

Overleveringen gjelder tre ting:

• Personen som er funnet. En person som hentes opp, overleveres til helsepersonell med opplysninger om omtrentlig tid under vann, vanntemperatur og hva som er gjort. Behandlingen er beskrevet i Hypotermi og drukning.
• Søket. Når et søk avsluttes eller overtas, skal neste ledd få vite hvilke områder som er søkt, med hvilken metode, med hvilken sikt, og hvor merker og bøyer ligger. Et søk uten funn er også et resultat.
• Funnstedet. Merk funnstedet med posisjon og bøye før personen eller gjenstanden tas opp. Det svenske læreverket påpeker at et druknet menneske eller en gjenstand under vann kan vise seg å være spor i en straffesak. Dokumenter funnet før noe flyttes, med mindre livredning krever noe annet. Forstyrr ikke mer enn nødvendig, og gi opplysningene til politiet.

Tidsvindu: redning eller søk etter antatt omkommet

Hvor lenge en person under vann kan reddes, avhenger blant annet av vanntemperaturen og hvor raskt personen ble nedkjølt. ERCs tidsvinduer etter vanntemperatur bygger på kasusrapporter og sier noe om prognosen, men er ingen stoppregel. Detaljene står i Hypotermi og drukning. Ifølge DSBs rapport fra 2016 (historiske tall) ble omtrent 40 prosent av personene som redningsdykkerne hentet opp i 2006–2014, hentet opp i live. Tjenestene reddet i snitt rundt 25 personer i året. DSB peker på at mange utrykninger endte som overflateredning uten dykking.

Beslutningen om at et livreddende søk er over, tas ikke av dykkerlaget alene. Den krever en samlet vurdering gjennom HRS eller LRS og politiet. Søk etter antatt omkomne er politiets ansvar, og overgangen må avklares uttrykkelig.

For dykkerlaget betyr overgangen mer enn et nytt formål. Unntakene i forskriften gjelder redningsdykking og trening i det:

Når liv ikke lenger kan reddes, er det heller ingen grunn til å ta samme risiko. Da er det rom for lavere tempo og grundigere planlegging, og forskriftens hovedregler gjelder. Forskriften åpner for at redningsdykkere med fagopplæring kan bistå politiet i akutte situasjoner og ved etterforskning (§ 26-11).

Utstyr og standarder

Alt utstyr som bæres av dykkeren, skal følge internasjonale, europeiske eller nasjonale standarder der slike finnes (§ 26-36). De mest aktuelle er:

Standardene sier hvordan utstyret skal lages og testes. Brukerkontroll, service og kontroll av luftkvaliteten fra egen kompressor er virksomhetens ansvar.

Slik gjør nabolandene det

Sverige. Redningsdykking i kommunal räddningstjänst følger Arbetsmiljöverkets regler for dykking (AFS 2023:13, kapittel 6). Den som dykker eller deltar i dykking i räddningstjänsten, skal ha minst ti øvelser i året, fordelt jevnt over året.

Danmark. Etter dykkerloven regnes redningsdykking i kommunale beredskap som dykkerarbeid, også når det ikke betales for det. Redningsdykkere må ha erhvervsdykkerbevis og kurs i redningsdykking. Kommunene trenger ikke ha dykkerberedskap. Et dykkerhold består minst av dykker, dykkerassistent og dykkermedhjelper. Den danske bransjeveiledningen fra 2018 anbefaler ett til to øvingsdykk i måneden og minst 300 dykkerminutter i året.

Storbritannia. Arbeidsdykking er regulert i Diving at Work Regulations 1997, med HSEs godkjente praksis for innlands- og kystdykking (ACOP L104). Det er politiets dykkere som søker og berger lik, våpen og bevis under vann, ned til 50 m. Brannvesenene driver i hovedsak vannredning fra overflaten og med båt.

Der kildene spriker

• Dybde. Arbeidstilsynet krever klasse B for redningsdykking dypere enn 30 m. Forskriften § 26-11 femte ledd lar redningsdykkere bruke arbeidsutstyr og dykke på steder uten hensyn til klasse A-begrensningene, for eksempel nær kaier. Om det også gjelder 30-metersgrensen, er uklart i ordlyden. Følg Arbeidstilsynets tolkning.
• Når søket avsluttes. En svensk lærebok for redningsdykkere (Hedberg, Räddningsverket 2004, s. 161–162) sier at dykkerne ikke avbryter livredning eller søk før etter 45 minutter. Regelen gjelder letingen i vannet, ikke HLR. Den er svensk lærebokpraksis og verken norsk regel eller en ERC-anbefaling.
• Hvem avgjør oppstart. I Norge skal dykkelederen avbryte når dykkingen ikke er forsvarlig. Den danske bransjeveiledningen legger avgjørelsen hos dykkeren i samråd med laget.

Les videre

• Overflateredning
• Redningstjenesten: samvirke og ledelse
• Samband
• Tau, knuter og redning i krevende terreng
• Søk etter savnet person på land
• Hypotermi og drukning