Hypotermi og drukning

Kaldt vann dreper raskt, men en nedkjølt pasient kan også overleve lenge uten puls. For brannlaget betyr det tre ting: Ikke bli et nytt offer. Håndter pasienten skånsomt og hold ham varm. Start HLR med innblåsinger og ikke gi opp på stedet.

I 2025 druknet 49 personer i Norge, mot 95 året før og et snitt på 83 i årene 2019–2023. Nær ni av ti var menn, og over halvparten var 61 år eller eldre. 57 prosent av ulykkene skjedde i sjø, 27 prosent i vann og 16 prosent i elv (Redningsselskapet, 15.01.2026). Tallene kan justeres hvis det kommer nye opplysninger. Hypoterm hjertestans rammer rundt 15 personer i året i Norge, ifølge Norsk resuscitasjonsråd (NRR). Mange av dem kan overleve med god hjernefunksjon hvis hele kjeden fungerer (ERC 2025).

Selve redningen fra vann og is er beskrevet i overflateredning. Denne siden handler om pasienten.

Fire faser i kaldt vann

En person som havner i kaldt vann, går gjennom fire faser som glir over i hverandre:

Kilde: Leuci, Melau, Tipton m.fl. 2026. I britiske data døde 60 prosent i de to første fasene uten å ha blitt nedkjølt. En person som nettopp har falt i vannet, er altså først og fremst i fare for å drukne. Den som har ligget lenge i vannet, er i tillegg nedkjølt og sårbar ved uttak.

Mens personen ligger i vannet, presser vanntrykket blodet inn mot brystet. Når kroppen løftes opp, forsvinner dette trykket, og blodet samler seg i armer og bein. Hos en kald pasient med lite blodvolum kan hjertet da stoppe. Fallet i kjernetemperatur etter redning (afterdrop) er vanligvis bare 0,5–1,5 °C og regnes nå som en mindre viktig forklaring enn tidligere.

Hvor kald er pasienten?

Brannlaget har sjelden termometer som måler kjernetemperatur. Vanlige infrarøde øretermometre er ikke pålitelige ved hypotermi (NKT-Traume 2017). Temperaturen må derfor anslås ut fra bevissthet og pust.

Tabellen er den sveitsiske stadieinndelingen slik NKT-Traume gjengir den. Den forutsetter at nedsatt bevissthet skyldes kulden alene. Rus, hodeskade, kvelning og sykdom kan gi samme bilde. ERC (2025) bruker en revidert utgave som deler inn etter bevissthet (AVPU) og ikke etter skjelving. Der er stadium III «bevisstløs med vitale tegn, under 28 °C», og stadium IV har ingen fast grense på 24 °C. Skjelving tyder likevel på at temperaturen er over 30 °C, og under dette nivået øker risikoen for hjertestans. En våken pasient med langsom puls eller langsom pust kan være på vei ned i et farligere stadium.

Håndtering av en kald pasient som puster

Våken og skjelver. Risikoen ved å flytte pasienten er liten. En pasient som er våken, svarer og reiser seg selv, kan gå hvis det letter evakueringen (NKT-Traume). Gi ly, fjern vått tøy når det finnes noe tørt og isolerende å pakke inn i, og gi varm, søt drikke uten alkohol. Alle kalde pasienter som trenger hjelp, skal i utgangspunktet vurderes av helsepersonell.

Redusert bevissthet eller bevisstløs. Nå er hjertet ustabilt. Grove bevegelser og brå stillingsendringer kan utløse hjertestans.

• Åpne luftveien og bruk opptil 60 sekunder på å kjenne etter pust. Pusten kan være svak og langsom. ERC og NRR sier det samme om vitale tegn, altså puls og særlig pust. Å kjenne etter puls er helsepersonellets oppgave.
• Puster pasienten, legg ham forsiktig i sideleie og sjekk pusten hvert minutt.
• Løft og bær pasienten i liggende stilling. Unngå å reise ham opp eller la ham gå.
• Klipp av vått tøy med få bevegelser hvis dere har tørt, isolerende materiale klart. Har dere ikke det, la tøyet sitte og pakk inn i plast eller vindsekk.
• Meld til AMK at pasienten er bevisstløs og kald, slik at regionalt traumesenter kan varsles tidlig.

Uttak av vannet

Løft pasienten mest mulig vannrett når løftet er langt eller høyt, for eksempel opp en kai, en båtripe eller i heis til helikopter. En fagfellevurdert oversikt fra 2026 (Leuci m.fl.) vurderer at et kort, loddrett løft over pongtongen på en RIB ikke er verdt den ekstra tiden og risikoen for luftveien som det tar å snu pasienten i vannet. Velg metode etter lagets utstyr og trening, og avtal på forhånd hvem som tar imot pasienten på land.

ERC skriver at nakkeskader er uvanlige ved drukning. Stabilisering skal ikke forsinke uttaket når pasienten trenger HLR. Ved tydelige tegn på nakkeskade hos en pasient som puster, bør minst tre personer ta ham ut. Stupeulykker og fall fra høyde gir grunn til mistanke. Se også Høyenergiskader.

Pakk inn

NKT-Traume beskriver Banak-modellen, utviklet av 330-skvadronen:

1. Underlag mellom pasient og bakke, alltid.
2. Damptett lag innerst, for eksempel plast eller bivuakksekk.
3. Isolerende lag, som sovepose, dyne, ulltepper eller dunjakker.
4. Vindtett og vanntett lag ytterst.
5. Lue på pasienten.

Tilfør varme hvis dere har det, for eksempel varmeflasker eller varmepakninger, men aldri rett mot huden (Norsk indeks, NKT-Traume). NRRs retningslinje for barn (2026) legger i tillegg til at man ikke skal gni armer og bein, og ikke bruke varm dusj eller varmt bad ved redusert bevissthet. Et brannmannskap som står i vind på en kai, er selv utsatt. Få pasienten i ly så snart det er mulig, helst innendørs (Norsk indeks).

Drukning: begynn med pust

Drukning er kvelning. Hjertet stanser fordi det mangler oksygen, og bare et lite mindretall har sjokkbar rytme. Derfor skiller HLR ved drukning seg fra vanlig HLR på ett viktig punkt: innblåsingene kommer først.

• Gi 5 innblåsinger så snart det er trygt, på land eller i båt. Fortsett deretter med 30 kompresjoner og 2 innblåsinger (ERC 2025, NRR 2026).
• Trente redningsfolk med flyteutstyr kan begynne innblåsinger mens pasienten fortsatt er i vannet.
• Bruk pocketmaske eller bag og maske etter lagets opplæring. Brannlaget starter med innblåsinger. Å begynne med kompresjoner er bare aktuelt for den som ikke kan eller vil gi innblåsinger (ERC 2025).
• Tørk brystet og koble til hjertestarter, men ikke la det forsinke HLR.
• Vær klar for oppkast. Druknede pasienter kaster ofte opp fordi magen er full av vann og luft. Snu pasienten på siden, tøm munnen og bruk sug hvis laget har det.
• Oksygen gis der det er en avtalt oppgave for laget, se oksygenbehandling.
• Den som har vært i vannet og tatt ut pasienten, er ofte sliten. La en annen ta kompresjonene hvis det er mulig.

En pasient som hoster, er våken og puster normalt etter å ha vært under vann, kan få pustevansker timer senere. Han skal vurderes av helsepersonell selv om han føler seg bra. Norsk indeks sier at også pasienter uten symptomer skal legges inn til observasjon. OUS sin lokale prosedyre (2025) sier at innleggelse er unødvendig når pasienten er våken og lungefunksjonen er stabil og normal. Det avgjør helsepersonell.

Hjertestans hos en kald pasient

Ingen er død før han er varm og død. Hovedregelen gjelder både i NKT-Traumes retningslinje og hos NRR. Kulde senker oksygenbehovet med 6–7 prosent per grad, og hjernen kan tåle lang stans. ERC viser til at 73 prosent overlevde etter bevitnet hypoterm hjertestans og 27 prosent etter ubevitnet stans. De fleste hadde god hjernefunksjon. Asystole utelukker ikke overlevelse.

• Bruk opptil ett minutt på å kjenne etter pust før HLR startes hos en kald, bevisstløs pasient.
• Start HLR med samme takt, dybde og innblåsinger som ellers.
• ERC og NRR anbefaler inntil tre støt når temperaturen er under 30 °C, og at nye forsøk venter til pasienten er varmere. Det er helsepersonellets vurdering. Brannlaget følger hjertestarteren til helsepersonell overtar.
• HLR fortsetter under hele transporten til sykehus med hjerte-lunge-maskin eller ECMO. I Norge er dette OUS, Haukeland, St. Olav og UNN (NRR 2026). Mekanisk brystkompresjon anbefales under transport.

Når kontinuerlig HLR ikke lar seg gjennomføre, for eksempel ved bæring i ulendt terreng, åpner NKT-Traume og ERC (2025, figur 13) for vekslende HLR. Når kjernetemperaturen er under 28 °C eller ukjent, og stansen helt klart skyldes kulde, gis 5 minutter HLR og høyst 5 minutter uten. Bare når målt kjernetemperatur er under 20 °C, kan pausen være opptil 10 minutter. Vurderingen av om stansen skyldes kulde, og målingen av temperatur, hører hjemme hos helsepersonell og ikke i brannlagets rutiner.

Når skal HLR ikke startes eller avsluttes?

Lege avgjør om resuscitering skal avsluttes (NKT-Traume). Brannlaget starter HLR ved tvil. NKT nevner tre unntak: skader som er uforenlige med liv, en brystkasse som er så frossen at den ikke kan trykkes ned, og sikre opplysninger om at pasienten ble kald etter en ubevitnet hjertestans, dødelig sykdom eller lang kvelning, for eksempel drukning. Det siste unntaket krever i tillegg asystole på EKG, så det er en vurdering for helsepersonell.

Tiden under vann er det sikreste tegnet på prognose. ERC oppgir veiledende grenser som bygger på kasusrapporter (Tipton og Golden 2011): I vann som er varmere enn 6 °C, er overlevelse svært usannsynlig etter omtrent 30 minutter under vann. I vann på 6 °C eller kaldere kan grensen være rundt 90 minutter. OUS bruker de samme grensene i sin lokale prosedyre. NKT-Traume (2017) skriver at overlevelse etter 20–25 minutter under vann er sjelden, men at overlevelse er beskrevet etter over én time i iskaldt vann. Grensene gjelder ikke når pasienten kan ha hatt en luftlomme, for eksempel i en bil, eller når han lå lenge i vannet med hodet over overflaten før han gikk under. Da kan han ha blitt kald før han sluttet å puste. ILCOR (2020) foreslår at vanntemperatur ikke brukes når prognosen vurderes, og ERC skriver at det ikke finnes noen fast grense for når redning blir til berging. Tidsvinduene sier altså noe om prognosen, men er ingen stoppregel for HLR. ERC skriver at de som er på stedet, må bli enige om når videre innsats er nytteløs. Hvor lenge dykkerne leter i vannet, er et eget spørsmål. Om samvirket med redningsdykkerlaget, se overflateredning.

Hva AMK trenger å vite

Disse opplysningene avgjør om pasienten skal til nærmeste sykehus eller rett til ECMO-senter. Noter dem og send dem med pasienten:

• Hvor lenge personen var i vannet, og hvor lenge med hodet under vann.
• Vanntemperatur og lufttemperatur, og tidspunkt for ulykke og redning.
• Om stansen var bevitnet, og om pasienten var i live da han ble tatt ut.
• Bevissthet, pust og skjelving ved funn.
• Hva laget har gjort: HLR fra klokkeslett, antall støt og innpakning.
• Om det kan være skader, rus eller sykdom bak ulykken.

NKT-Traumes retningslinje viser til at aksidentell hypotermi er definert som traume i nasjonal traumeplan fra 2016, og at pasienter uten normal sirkulasjon skal tas imot av traumeteam.

Frostskader

Frostskader kan oppstå allerede rundt 0 °C når vind og fukt virker sammen (Norsk indeks). Overfladisk frostskade gir hvit, nummen hud som kan beveges mot underhuden. Den kan varmes mot varm hud, men skal ikke utsettes for ny kulde. Dyp frostskade gir hard og følelsesløs hud som ikke kan beveges mot underhuden. Den skal ikke tines på stedet, men på sykehus. Hypotermi går alltid foran frostskade.

Der kildene spriker

NKT-Traumes retningslinje ble ferdigstilt i august 2017 og bygger på ERC 2015. Den er fortsatt den nasjonale retningslinjen NKT legger ut. Metoderapporten lovet revisjon innen fem år, men en ny utgave er ikke publisert. NRR 2026 viser fortsatt til den. Der ERC 2025 og NRR 2026 sier noe annet, er det merket i teksten.

Les videre

• Overflateredning: miljøer, utstyr, elv og bil i vann
• HLR for voksne
• ABCDE: isolasjon mot underlag og vind
• Ambulansetjenesten og brann: akutthjelperrollen
• Oksygenbehandling
• Vurdering av barn
• Høyenergiskader