HLR for barn

Når et barn får hjertestans, er det som regel fordi det har manglet oksygen en stund. Derfor starter HLR på barn med fem innblåsinger før brystkompresjonene. For lekfolk og førstehjelpere likner resten HLR på voksne: 30 kompresjoner og 2 innblåsinger, hjertestarter så tidlig som mulig og tett kontakt med AMK. Denne siden beskriver det brannlaget skal kunne: HLR på spedbarn og barn, hjertestarter med barneinnstilling og tiltak når et barn har satt noe fast i halsen.

Gjenkjenning av hjertestans, oppgaver i laget og overlevering er beskrevet i HLR for voksne. Hvordan du vurderer et sykt barn som fortsatt puster, står i Slik vurderer du et sykt eller skadet barn.

Hvorfor barn er annerledes

I Norge får omtrent 50 barn hjertestans utenfor sykehus hvert år, cirka én i uken. Da er det talt med tilfellene der ambulansepersonell fortsatte HLR, eller der barnet fikk egen sirkulasjon tilbake etter støt fra hjertestarter før ambulansen kom. Tallene kommer fra Norsk hjertestansregister og gjelder 308 barn i perioden 2016–2021. Ett år etter hjertestansen var 56 av dem i live, altså 18 prosent. Hos spedbarn er krybbedød og pustesvikt de vanligste årsakene. Hjerteårsak er sjelden hos barn under 5 år. Blant 5–12-åringer var hjerteårsak registrert hos 28 prosent og blant ungdom hos 21 prosent. Blant ungdom er kvelning den vanligste registrerte årsaken, med 35 prosent. I registeret omfatter kvelning all oksygensvikt og blokkert luftvei, ikke bare fremmedlegemer. Forskere som har gått gjennom registeret, antar at en del av tilfellene hos ungdom er selvmord.

Barn har trangere luftveier, mykere brystkasse og lite oksygenlager. Et barn som puster dårlig, faller derfor raskt i oksygenmetning. Som oftest blir pulsen først rask, så langsom, før hjertet stanser. Hjertestans hos barn kan ofte forebygges hvis pustevansker og bevissthetsendring blir oppdaget og behandlet tidlig.

Hvilken algoritme gjelder?

NRR bruker disse aldersgruppene:

Et barn som ser ut som en voksen, behandles som voksen. Er du usikker på algoritmen for barn, kan du bruke algoritmen for voksne. Start uansett med fem innblåsinger.

HLR steg for steg

1. Sjekk respons og varsle

Snakk til barnet og ta forsiktig på det. Ikke bruk smerte for å få respons. Reagerer ikke barnet, skal AMK varsles med en gang etter den lokale varslingsrutinen. Står dere sammen med foreldre eller andre, kan en av dem ringe 113 med telefonen på høyttaler mens laget starter.

Er du alene uten mulighet til å ringe, gir du HLR i ett minutt før du går for å hente hjelp.

2. Åpne luftveien og se etter pust

• Spedbarn: Hold hodet i nøytral stilling, med nesen rett opp. Løft haken med to fingre på kjevebeinet.
• Barn: Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken.
• Ungdom: Bøy hodet bakover som hos voksne.

Ikke trykk på den myke delen under haken. Det kan klemme sammen luftveien.

Se, lytt og kjenn etter pust i høyst 10 sekunder. Gisping, enkeltstående trekk eller pust uten at brystkassen beveger seg er unormal pust. Er du i tvil, behandle pusten som unormal.

Puster barnet normalt, legg det i sideleie og sjekk pusten minst én gang i minuttet. Mistenker du alvorlig nakkeskade, kan barnet ligge på ryggen med fri luftvei.

3. Gi 5 innblåsinger

• Spedbarn: Dekk både nese og munn med munnen din.
• Barn og ungdom: Klem igjen nesen og blås i munnen.

Hver innblåsing skal vare rundt ett sekund og stoppe når brystkassen hever seg. Blås rolig. Det skal ikke mer luft til enn det som løfter brystet.

Hever ikke brystkassen seg, se i munnen og fjern et fremmedlegeme bare hvis du ser det og lett får tak i det. Juster hodestillingen og løft haken mer. Gi deretter fem nye innblåsinger.

Ikke alle de første innblåsingene sitter. Det er gjort forsøk på dukke som viser at bare halvparten av lekfolk fikk til to effektive innblåsinger på de to første forsøkene på en spedbarnsdukke, før de fikk opplæring. Det er også gjort forsøk på dukke som viser at bare 64–72 prosent av studentpar med kort opplæring fikk til minst to effektive innblåsinger av fem med maske og bag. Derfor gir man fem.

Har laget lommemaske med filter, kan den brukes hvis den passer barnets ansikt. Masken skal dekke nese og munn. Hold den med begge hender og løft ansiktet opp i masken. Maske og bag regnes som en avansert ferdighet og brukes bare av dem som er opplært og trener på det.

4. Start brystkompresjoner

Legg barnet på fast underlag hvis det finnes med en gang.

Slipp helt opp etter hver kompresjon, slik at hjertet får fylles. Hold pausene korte, under fem sekunder.

Fordi dybden skal måles mot barnets egen brystkasse, er det lett å trykke for grunt. Én tredjedel av dybden er mer enn mange tror.

Hos spedbarn anbefaler både NRR og European Resuscitation Council (ERC) nå tomlene med hendene rundt brystkassen i alle situasjoner. Teknikken gir dypere kompresjoner, oftere riktig plassering og mindre slitasje enn to fingre. Er dere to, står den som gir kompresjoner ved fotenden. Er du alene og blåser fra siden, gir du kompresjonene fra siden.

Ikke bær et spedbarn mens du gir HLR, med mindre det er helt nødvendig. Kvaliteten blir for dårlig.

5. Fortsett med 30:2

Etter de fem første innblåsingene fortsetter dere med 30 kompresjoner og 2 innblåsinger. Bytt den som komprimerer jevnlig, og planlegg byttet slik at pausen blir kort. Fortsett til helsepersonell overtar, barnet viser tydelige livstegn og puster normalt, eller AMK gir annen beskjed.

NRR anbefaler 30:2 for lekfolk, førstehjelpere og helsepersonell uten erfaring med barn. Helsedirektoratets veileder for akutthjelperordningen legger opp til «basal HLR 30:2 til voksne og barn» i opplæringen. NRR anbefaler 15:2 for helsepersonell med erfaring med barn. ERC anbefaler 15:2 for alle som er trent på nivå med ERC sitt kurs i HLR på barn (PBLS). Følg egen prosedyre.

Hjertestarter på barn

Hjertestarter skal også brukes på barn, og så raskt den er tilgjengelig. Hos barn er det sjeldnere en rytme som kan behandles med støt, men når den er der, er tidlig støt avgjørende.

Er dere flere, fortsetter én med HLR mens en annen slår på hjertestarteren og fester elektrodene. Er du alene, prioriterer du HLR og varsling foran å hente hjertestarter.

Barn under 25 kilo (omtrent under 8 år):

• Bruk barnemodus eller barneelektroder hvis hjertestarteren har det.
• Har den ikke barneinnstilling, bruk vanlig voksenmodus og voksenelektroder. Et tidlig støt er viktigere enn risikoen ved høyere energi.
• Fest den ene elektroden midt på brystet, litt til venstre for brystbeinet, og den andre midt mellom skulderbladene.
• Kan barnet ikke snus, legg elektrodene som på en voksen.

Barn over 25 kilo og ungdom:

• Bruk voksenmodus.
• Legg elektrodene som på en voksen: én under høyre kragebein og én i venstre armhule.
• Det bør være minst 3 cm mellom elektrodene. Blir de for nær hverandre, bruk plasseringen foran og bak.

Tørk huden hvis den er våt. Ingen skal berøre barnet mens hjertestarteren analyserer, fordi bevegelse kan gi feil analyse. Start kompresjonene straks etter støt eller når apparatet sier fra.

Sjekk at dere vet hvordan barneinnstillingen fungerer på deres hjertestarter, og øv på den. Hvordan den ser ut, varierer mellom produsentene. Det kan for eksempel være en bryter, en nøkkel eller egne elektroder.

Fremmedlegeme i luftveien

Fremmedlegeme i luftveien er vanligst hos små barn. Det skjer oftest under måltid eller lek og blir ofte sett av andre. Mistenk det når et barn plutselig ikke klarer å snakke, gråte høyt eller puste, særlig hvis det spiste eller hadde noe i munnen.

Når tilstedeværende griper inn tidlig, går det bra i de fleste tilfellene. Det er gjort undersøkelser med pasienter i alle aldre som viser at enkle tiltak fra tilstedeværende løste blokkeringen i over 75 prosent av tilfellene.

Barnet hoster godt

La barnet hoste og finne stillingen selv. Hoste er det mest effektive. Følg med, og vær klar til å gripe inn hvis hosten blir svakere.

Barnet klarer ikke å hoste eller puste, men er våkent

Varsle AMK straks. Hold barnets hode lavt eller la det bøye seg fremover.

Spedbarn under 1 år:

1. Legg barnet på magen langs underarmen din, med armen hvilende på låret. Støtt hodet med hånden og hold det lavere enn brystet.
2. Gi opptil 5 kraftige slag med håndflaten midt mellom skulderbladene.
3. Snu barnet på ryggen med hodet lavt.
4. Gi opptil 5 brystkompresjoner med tomlene, som ved HLR, men skarpere.
5. Veksle mellom ryggslag og brystkompresjoner til det løsner eller barnet blir bevisstløst.

Ikke gi bukstøt til barn under 1 år.

Barn over 1 år og ungdom:

1. Stå bak barnet og la det lene seg fremover.
2. Gi opptil 5 kraftige slag mellom skulderbladene.
3. Gi deretter opptil 5 bukstøt: Legg knyttneven mellom navlen og nedre spiss av brystbeinet, grip den med den andre hånden og trekk raskt innover og oppover.
4. Veksle mellom ryggslag og bukstøt til det løsner eller barnet blir bevisstløst.

Stopp straks barnet hoster, gråter eller puster. Ryggslag gir færre skader enn bukstøt og er derfor første tiltak. Et barn som har fått ryggslag, bukstøt eller brystkompresjoner, bør undersøkes av helsepersonell etterpå, også om det virker friskt, fordi alle tiltakene kan gi skader.

Barnet blir bevisstløst

Legg barnet på ryggen og start HLR med fem innblåsinger. Se i munnen før hver serie med innblåsinger, og fjern fremmedlegemet hvis du ser det og lett får tak i det. Stikk aldri fingeren blindt inn i munnen.

NRR anbefaler ikke tekniske hjelpemidler, som sugeenheter, for å fjerne fremmedlegemer før det finnes god dokumentasjon på at de virker bedre enn ryggslag, bukstøt og brystkompresjoner. ERC gir verken anbefaling for eller mot, fordi dokumentasjonen er for svak. Røde Kors fraråder slike produkter og peker på at de kan forsinke tiltak som har effekt.

Samarbeid med AMK

AMK veileder publikum i HLR på barn med 30:2 og fem innblåsinger først, og spør aktivt om brystkassen hever seg. Et råd når brannlaget kommer til et barn der foreldre allerede driver HLR: Overta kompresjonene og innblåsingene, ta i bruk hjertestarter og gi AMK oppdatert status. Følg egen prosedyre der den finnes.

Det er nyttig å melde til AMK:

• alder og omtrentlig vekt
• hva som skjedde, for eksempel kvelning, drukning eller plutselig kollaps
• når barnet sist ble sett normalt
• når HLR startet, og hvem som startet
• om hjertestarteren har gitt støt, og hvor mange
• om dere har sett eller fjernet et fremmedlegeme

Ved overlevering er det lurt å gi de samme opplysningene til ambulansepersonellet, med tidspunkter.

Foreldre bør som hovedregel få være til stede hvis de ønsker det, ifølge NRR. Gi en av mannskapene ansvar for å ta seg av dem og forklare hva som skjer. Hindrer de behandlingen, kan de bli bedt om å vente litt unna.

Etter innsatsen

HLR på barn er krevende for mange. NRR viser til et eget oppfølgingstilbud for førstehjelpere (telefon 02415). Et råd er å bruke brannvesenets egne rutiner for samtale etter krevende hendelser etter alle slike oppdrag. Se internkontroll om oppfølging av mannskapene.

Øv på dette

• HLR på spedbarnsdukke med tomlene og hendene rundt brystkassen, med tilbakemelding på dybde.
• Fem innblåsinger der en annen ser etter at brystkassen hever seg.
• Overgang fra foreldre-HLR til lagets HLR med hjertestarter, og AMK på samband.
• Barneinnstillingen på egen hjertestarter, og elektroder foran og bak på en liten dukke.
• Ryggslag og brystkompresjoner på spedbarnsdukke, ryggslag og bukstøt på barn.

Der kildene spriker

• Tofingerteknikk: Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (5. utgave, 2024) sier at to fingre kan brukes på spedbarn hvis hendene er for små til å holde rundt brystkassen. ERC 2025 og NRR 2026 anbefaler tomlene med hendene rundt brystkassen i alle situasjoner.
• Én eller to hender: Indeksen setter grensen for to hender ved 7–8 år. ERC og NRR setter ingen fast aldersgrense og lar redderen velge én eller to hender ut fra barnets størrelse.
• Øvre aldersgrense: Indeksen beskriver HLR for barn fra 1 år til pubertet. NRR og ERC regner barn til 18 år, men med voksenteknikk for ungdom.
• 15:2 eller 30:2: NRR knytter 15:2 til helsepersonell med erfaring med barn, og ERC knytter det til opplæring på PBLS-nivå. Andre bruker 30:2. Sjekk hva prosedyren i ditt eget brannvesen sier.

Les videre

• HLR for voksne
• Slik vurderer du et sykt eller skadet barn
• ABCDE – systematisk pasientvurdering
• Pust og gassutveksling
• Pasientopplysninger og overlevering