Utrykningskjøring: risiko, ansvar og oppfølging i brannvesenet
Hvor ofte utrykningskjøring fører til ulykker i Norge, hvem som har ansvaret, arbeidsgiverens plikt til vedlikeholdstrening og hva en svensk studie av glattkjøringskurs fant.
Utrykning er en risiko brann- og redningsvesenet må styre

Utrykningskjøring er en av få oppgaver der brann- og redningsvesenet bevisst fraviker reglene som ellers beskytter alle i trafikken. Det gir raskere innsats, men også høyere risiko for mannskapet og for andre trafikanter. Denne artikkelen er skrevet for befal som skal lede, planlegge og følge opp utrykningskjøringen.
Reglene for selve kjøringen står i Regelverket for utrykningskjøring.
Hvor ofte går det galt?
I Norge var det i 2005–2017 i gjennomsnitt 13,1 ulykker per år med utrykningskjøretøy, med i snitt 22,8 skadde eller drepte. Omtrent halvparten av de skadde og drepte i ulykker under utrykning satt i utrykningskjøretøyet. Av de skadde og drepte i utrykningskjøretøy var 54 prosent i ambulanse, 35 prosent i politibil og 11 prosent i brannbil; tallene sier ingenting om ulykkesrisikoen. Nyere norske ulykkestall med opplysning om utrykning finnes ikke.
Av ulykkene under utrykning i Norge i 2005–2017 skjedde 26 prosent i kryss, mot 17 prosent av alle trafikkulykker. 13 prosent var eneulykker, mot 28 prosent av alle ulykkene, og bare 2 prosent var fotgjengerulykker, mot 9 prosent.
| Ulykkestype | Under utrykning | Alle trafikkulykker |
|---|---|---|
| I kryss | 26 % | 17 % |
| Eneulykker | 13 % | 28 % |
| Fotgjengerulykker | 2 % | 9 % |
Mønsteret er tydelig: Utrykningsulykkene skjer der utrykningskjøretøyet møter annen trafikk, særlig i kryss. Det er derfor kryss og lyskryss er det viktigste stedet å sette ned farten.
Høyere risiko under utrykning
Utrykningskjøring medfører som regel betydelig høyere ulykkesrisiko enn normal kjøring, særlig i signalregulerte kryss.
Samband, navigasjon og nye meldinger kan trekke oppmerksomheten bort fra veien. Når bemanningen tillater det, kan en passasjer hjelpe med samband og ruteinformasjon. Sjåføren får da bedre mulighet til å følge trafikken og manøvrere kjøretøyet. Oppgavefordelingen må være avklart før og under turen, slik at viktige beskjeder fortsatt når fram uten at føreren må betjene flere skjermer eller knapper i en krevende situasjon.
Distraksjon er en risiko befalet kan gjøre noe med direkte: Avklar før avreise hvem i førerhuset som tar samband, navigasjon og annet utstyr, slik at føreren kan konsentrere seg om kjøringen.
Ansvar: føreren, lederen og virksomheten
Ansvaret for kjøringen ligger på flere nivåer.
| Nivå | Ansvar |
|---|---|
| Føreren | Kjører etter trafikkreglene og grunnregelen om aktsomhet, og fraviker reglene bare når det er nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten |
| Brannsjefen | Fatter vedtaket som ligger til grunn for godkjenning av brannvesenets utrykningskjøretøy |
| Virksomheten | Sørger for at førerne har den kompetansen oppdragene og kjøretøyene krever, og for faglig vedlikehold |
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av vegtrafikkloven, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år, dersom forholdet ikke går inn under et strengere straffebud. Den som ved bruk av motorvogn uaktsomt volder betydelig legemsskade eller en annens død, straffes etter straffeloven § 280 eller § 281. Retten til å fravike trafikkreglene er knyttet til at det er nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten.
Utrykningskjøretøy skal være godkjent av Statens vegvesen, og godkjenningen anmerkes i vognkortet. For kommunens kjøretøy som disponeres av brannvesenet, gis godkjenningen på grunnlag av vedtak fra brannsjefen. For kjøretøy som brannsjefen eller nærmeste stedfortreder disponerer for beredskap uten fast vaktsted, er det politimesteren som fatter vedtak, og det skal normalt ikke være mer enn fire slike per brannvesen. Når blålys og sirene er demontert, regnes kjøretøyet ikke som utrykningskjøretøy.
Vedlikeholdstrening og intern instruks
Et kompetansebevis gjelder i fem år, men det sier lite om hvor godt føreren kjører utrykning i dag. Forskriften legger derfor et ansvar på arbeidsgiveren.
Den enkelte utrykningsfører skal til enhver tid ha den kompetansen oppdragstypen og kjøretøyet krever, og virksomheten plikter å sørge for faglig vedlikehold. Vedlikeholdstrening skal bare forekomme i den utstrekning det er nødvendig, og virksomheten skal ha intern instruks for den. Treningen skal være godkjent av overordnet, ha med godkjent instruktør, følge hovedmålene for opplæringen og varsles til berørte politidistrikter. Den skal loggføres med fører, instruktør, kjøretøy, tidspunkt, strekning og eventuelle hendelser, og loggen skal oppbevares i minst seks måneder.
Kompetansebeviset gjelder i fem år. Har innehaveren fylt 65 år, fornyes det med legeattest for ett år om gangen, fram til fylte 70 år. Fornyelse krever ny helseattest og dokumentasjon av arbeid som innebærer utrykningskjøring. Er beviset utløpt i mer enn ett år, må man bestå praktisk prøve; etter mer enn tre år kreves i tillegg minst fire timer opplæring med utgangspunkt i målene for trinn 3, og opplæring i trinn 4, før prøven.
En intern instruks bør i hvert fall svare på hvem som godkjenner treningen, hvilke instruktører som brukes, hvordan politiet varsles, og hvor loggen oppbevares.
Opplæring og ulykkesrisiko
Etter et fire timers glattkjøringskurs for utrykningsførere i Sverige økte ulykkesinnblandingen blant deltakerne med omtrent 45 prosent de første seks månedene. Økningen var størst blant mannlige førere med under ett års ansettelsestid. Om opplæring reduserer ulykkesrisikoen under utrykning, er lite undersøkt.
Belte og støy i førerhuset
Bilbelte reduserer faren for alvorlig skade ved en kollisjon. Tung bekledning og utstyr kan gjøre beltet upraktisk å bruke, men er ikke i seg selv en grunn til å kjøre usikret. Sjekk at mannskapene sitter og er sikret på en måte som passer kjøretøyet og utstyret. Løse gjenstander og utstyr kan også skade folk ved bråbremsing eller sammenstøt. Sikre dem før avreise etter kjøretøyets innredning og lokale rutiner.
En eldre norsk måling av 73 sirener ga medianverdier på omtrent 94 dB(A) på førerplass, 104 dB(A) sju meter foran bilen og 105 dB(A) 21 meter foran. Et svært høyt støynivå kan gi varig hørselsskade selv ved kort eksponering.
Sirenen skal bare brukes når det trengs, både for å unngå unødig støy og fordi trafikkreglene krever det.
Spørsmål til oppfølging etter en utrykning
- Var utrykningen nødvendig med blålys, eller kunne den vært gjennomført som vanlig kjøring?
- Hvordan ble kryss og rødt lys passert?
- Hvem håndterte samband og navigasjon under kjøringen?
- Satt alle fastspent i hele kjøringen?
- Oppsto det nestenulykker som bør meldes og gjennomgås?
Les videre
Ser du noe som ikke stemmer?
Meld fra om faglige feil, mangler eller uklare formuleringer.