Skadested og samvirkeNivå: Konstabel

Regelverket for utrykningskjøring: blålys, sirene og fravik fra trafikkreglene

Utrykning kan gi adgang til å fravike trafikkregler, men opphever ikke aktsomhetskravet. Føreren må kjenne vilkår, kompetansekrav og betydningen av signalene.

På denne siden

Hva gjør en kjøring til utrykning?

Utrykning er ikke bare å kjøre fort med blålys. Det er en særskilt rett til å fravike trafikkreglene, og retten har klare vilkår: kjøretøyet må være godkjent som utrykningskjøretøy, føreren må ha kompetansebevis, og fraviket må være nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten. Grunnregelen om å være aktsom gjelder hele tiden.

Denne artikkelen går gjennom reglene. Risikoen og hvordan brann- og redningsvesenet følger opp utrykningsførerne, står i Utrykningskjøring: risiko, ansvar og oppfølging i brannvesenet.

Når du kan fravike trafikkreglene

Fører av utrykningskjøretøy kan fravike det som er fastsatt i eller i medhold av vegtrafikkloven §§ 4–9 når det er nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten, og under opplæring til slik tjeneste. Føreren skal alltid følge anvisning fra politiet. Ved kjøring mot rødt lys skal farten settes så mye ned at kjøretøyet straks kan stanses for kryssende eller møtende trafikanter.

Fraviksadgangen omfatter vegtrafikkloven §§ 4–9, ikke grunnregelen i § 3. Den gjelder derfor også under utrykning: Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom, så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade, og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

Rødt lys er det tydeligste eksempelet. Du kan kjøre mot rødt, men bare i en fart som gjør at du kan stanse med en gang for kryssende eller møtende trafikk. Det er også i kryss en stor del av utrykningsulykkene skjer.

Av ulykkene under utrykning i Norge i 2005–2017 skjedde 26 prosent i kryss, mot 17 prosent av alle trafikkulykker. 13 prosent var eneulykker, mot 28 prosent av alle ulykkene, og bare 2 prosent var fotgjengerulykker, mot 9 prosent.

Blålys gir fri veg, ikke sirenen

Andre trafikanter skal gi fri veg for utrykningskjøretøy når føreren varsler med blinkende blått lys, og om nødvendig stanse. Fører av utrykningskjøretøy som krever fri veg, skal varsle med blinkende blått lys. Sirene kan brukes i tillegg, men bare når det er nødvendig. Unødig eller hensynsløs bruk av lyd- eller lyssignal er forbudt.

Det er det blinkende blå lyset som gir andre trafikanter plikt til å gi fri veg. Sirenen er et tillegg som skal brukes når det trengs for å varsle, ikke hele tiden. Den som skal ha fri veg, må altså ha blålyset på.

Uniformert utrykningskjøretøy kan bruke kollektivfelt, sambruksfelt og tungtrafikkfelt. Regelen om at motorvogn med tillatt totalvekt over 3500 kg, eller motorvogn med tilhenger, ikke må kjøre fortere enn 80 km/t der fartsgrensen er høyere, gjelder ikke for utrykningskjøretøy.

Hva utrykningskjøretøy kan og ikke kan
SituasjonRegel
Fravike vegtrafikkloven §§ 4–9 (blant annet trafikkregler, skilt og fart)Ja, når det er nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten
Grunnregelen i vegtrafikkloven § 3Gjelder alltid
Kjøre mot rødt lysJa, men med fart som gjør at du straks kan stanse
Anvisning fra politietSkal alltid følges
Kreve fri vegBare med blinkende blått lys
Bruke sireneI tillegg til blålys, bare når det er nødvendig
Kollektiv-, sambruks- og tungtrafikkfeltUniformert utrykningskjøretøy kan bruke dem
80 km/t-grensen for tunge kjøretøyGjelder ikke for utrykningskjøretøy

Kjøretøyet må være godkjent

Utrykningskjøretøy skal være godkjent av Statens vegvesen, og godkjenningen anmerkes i vognkortet. For kommunens kjøretøy som disponeres av brannvesenet, gis godkjenningen på grunnlag av vedtak fra brannsjefen. For kjøretøy som brannsjefen eller nærmeste stedfortreder disponerer for beredskap uten fast vaktsted, er det politimesteren som fatter vedtak, og det skal normalt ikke være mer enn fire slike per brannvesen. Når blålys og sirene er demontert, regnes kjøretøyet ikke som utrykningskjøretøy.

En motorvogn som brukes som utrykningskjøretøy, skal ha en eller flere varsellykter montert på eller nær taket som enkeltvis eller samlet gir blinkende blått lys til alle sider. Den kan ha sirene, og tonehøyden skal ikke være jevn. I tillegg kan den ha blålys på sideflater som speil og skjermer, og blinkende fjernlys.

En brannbil med blålys og sirene montert er altså ikke automatisk et utrykningskjøretøy. Godkjenningen står i vognkortet.

Føreren må ha kompetansebevis

Den som skal kjøre utrykning, må ha utrykningskompetanse, gyldig kompetansebevis og førerkort for den aktuelle kjøretøyklassen. Statens vegvesen fører normalt beviset som kode 160 i førerkortet. Forskriften har særregler for noen avgrensede grupper og situasjoner. Føreren og virksomheten må kontrollere at kravene som gjelder for den konkrete kjøringen, er oppfylt. Utrykningskompetanse erstatter ikke løpende risikovurdering i trafikken.

For å starte opplæringen til kompetansebevis for utrykningskjøring må man ha helseattest for førerkortgruppe 3, ha fylt 20 år, ha hatt førerett for klasse B uavbrutt de siste to årene og dokumentere arbeid eller frivillig arbeid som krever utrykningskjøring, eller relevant utdanning. Dokumentasjonen skal ikke være eldre enn seks måneder. For å få beviset må man ha gjennomført all obligatorisk opplæring og bestått teoretisk og praktisk prøve. Beviset utstedes ikke første gang etter fylte 65 år.

Kompetansebeviset gjelder i fem år. Har innehaveren fylt 65 år, fornyes det med legeattest for ett år om gangen, fram til fylte 70 år. Fornyelse krever ny helseattest og dokumentasjon av arbeid som innebærer utrykningskjøring. Er beviset utløpt i mer enn ett år, må man bestå praktisk prøve; etter mer enn tre år kreves i tillegg minst fire timer opplæring med utgangspunkt i målene for trinn 3, og opplæring i trinn 4, før prøven.

Opplæringen

Utrykningsopplæringen har fire trinn. Trinn 1 er seks undervisningstimer. Trinn 2 har ikke noe minste timetall, men avsluttes med en obligatorisk veiledningstime. I trinn 3 skal en elev som kjører alene med instruktør, ha minst 25 timer praktisk utrykningskjøring, og trinnet har minst 10 timer teori. Trinn 4 er fire undervisningstimer. En undervisningstime er 45 minutter.

Opplæringen til kompetansebevis for utrykningskjøring
TrinnMinste omfangInnhold i korte trekk
Trinn 16 undervisningstimerMål og krav, regelverket for utrykning og demonstrasjon av presis kjøring og utrykningskjøring
Trinn 2Ikke fastsatt, avsluttes med 45 minutters veiledningstimePresis, tydelig, sikker og selvstendig kjøring i variert trafikk
Trinn 325 timer kjøring med én elev i bilen (18 med to, 15 med tre) og minst 10 timer teoriUtrykningskjøring i by, tettsted og på landeveg
Trinn 44 undervisningstimerEt styrt og et selvstendig utrykningsoppdrag, planlegging av rute og refleksjon

Den teoretiske prøven kan avlegges når trinn 3 er gjennomført og meldt inn. Prøven er skriftlig, og den er bestått når 85 prosent av oppgavene er riktig besvart. Den praktiske prøven kan avlegges når all obligatorisk opplæring er gjennomført og meldt inn og teoriprøven er avlagt. Det settes av 65 minutter til den, og den avlegges for en sensor oppnevnt av Statens vegvesen.

Når det går galt

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av vegtrafikkloven, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år, dersom forholdet ikke går inn under et strengere straffebud. Den som ved bruk av motorvogn uaktsomt volder betydelig legemsskade eller en annens død, straffes etter straffeloven § 280 eller § 281. Retten til å fravike trafikkreglene er knyttet til at det er nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten.

Retten til å fravike trafikkreglene er ikke en rett til å ta enhver risiko. Spørsmålet i ettertid vil være om kjøringen var nødvendig, og om den var aktsom ut fra forholdene.

Les videre

Ser du noe som ikke stemmer?

Meld fra om faglige feil, mangler eller uklare formuleringer.