Utrykningskjøring

Utrykningskjøring skjer ofte under tidspress, samtidig som føreren må følge med på trafikk, rute og meldinger om hendelsen. Forskningen som er oppsummert i Trafikksikkerhetshåndboken viser gjennomgående høyere ulykkesrisiko under utrykning enn ved vanlig kjøring. Kryss går igjen som et særlig krevende sted. Risikoen gjelder både mannskapet i utrykningskjøretøyet og andre trafikanter. Målet er å komme fram og kunne hjelpe; en kollisjon underveis kan stanse hele innsatsen.

I et kryss må føreren forstå hva andre trafikanter faktisk gjør. En bilist kan ha sett blålysene, men likevel reagere annerledes enn forventet; sikten kan også være begrenset av bygninger eller andre kjøretøy. Varsling med lys og sirene gjør utrykningskjøretøyet lettere å oppdage, men betyr ikke at alle har oppfattet hvor det kommer fra eller har plass til å gi vei. Tilpass farten slik at du kan kontrollere situasjonen, særlig der trafikkstrømmer krysser hverandre.

Samband, navigasjon og nye meldinger kan trekke oppmerksomheten bort fra veien. Når bemanningen tillater det, kan en passasjer hjelpe med samband og ruteinformasjon. Sjåføren får da bedre mulighet til å følge trafikken og manøvrere kjøretøyet. Oppgavefordelingen må være avklart før og under turen, slik at viktige beskjeder fortsatt når fram uten at føreren må betjene flere skjermer eller knapper i en krevende situasjon.

Bilbelte reduserer faren for alvorlig skade ved en kollisjon. Tung bekledning og utstyr kan gjøre beltet upraktisk å bruke, men er ikke i seg selv en grunn til å kjøre usikret. Sjekk at mannskapene sitter og er sikret på en måte som passer kjøretøyet og utstyret. Løse gjenstander og utstyr kan også skade folk ved bråbremsing eller sammenstøt. Sikre dem før avreise etter kjøretøyets innredning og lokale rutiner.

Rygging med en stor brannbil krever egen kontroll, også når utrykningskjøringen er over. Stopp og skaff oversikt over personer, stolper, dører, slanger og hindringer i høyden før kjøretøyet settes i bevegelse. Bruk en medhjelper til å dirigere når det er mulig, og avtal tydelige tegn og hvor vedkommende skal stå. Føreren må kunne se medhjelperen hele tiden; mister du kontakten, stopper du til situasjonen er avklart. Ryggekamera og speil gir støtte, men kan ha blindsoner. Hvis ingen kan dirigere, må føreren kontrollere området selv før rygging og holde hastigheten så lav at kjøretøyet kan stanses straks. Øv på dette med den faktiske biltypen og plassen dere bruker, også ved stasjon og skadested.

Den som skal kjøre utrykning, må ha utrykningskompetanse, gyldig kompetansebevis og førerkort for den aktuelle kjøretøyklassen. Statens vegvesen fører normalt beviset som kode 160 i førerkortet. Forskriften har særregler for noen avgrensede grupper og situasjoner. Føreren og virksomheten må kontrollere at kravene som gjelder for den konkrete kjøringen, er oppfylt. Utrykningskompetanse erstatter ikke løpende risikovurdering i trafikken.

Opplæring i utrykningskjøring skal bygge kompetanse til å oppdage farer, velge fart og ta beslutninger under press. Håndboken peker samtidig på at den målbare virkningen av ulike opplæringstiltak er lite undersøkt. Det gir ikke grunnlag for å hevde at ett bestemt kurs eller én øvelse alene senker ulykkesrisikoen med et bestemt tall. Ferdighetene må vedlikeholdes og brukes i samspill med lokale rutiner, kjøretøyet og de faktiske trafikkforholdene.