Responstid og utrykningstid
Slik måles tiden fra nødmelding til framkomst, og dette betyr tidskravene og bemanningsreglene ved brann.
Tre klokker i samme hendelse
Når en nødmelding kommer inn, er det lett å blande tidene. Alarmbehandlingstid er tiden fra anropet begynner å ringe, eller meldingen mottas på annen måte, til innsatsstyrken er alarmert. Utrykningstid er tiden fra utalarmering til første innsatsstyrke er på hendelsesstedet. Responstid er hele strekningen fra meldingen kommer inn til styrken er framme. Dette er definisjonene i brann- og redningsvesenforskriften. Utrykningstid slutter ved ankomst, ikke når slanger er lagt ut eller slokking har startet. I den opphevede dimensjoneringsforskriften brukte man «innsatstid» om en litt annen måling; tall fra gamle planer bør derfor ikke sammenlignes ukritisk med nye.
110-sentralen og brannvesenet skal samarbeide om å gjøre responstiden så kort som mulig. 110s alarmbehandlingstid skal normalt ikke overstige 90 sekunder. Et komplisert anrop kan ta lengre tid, men da må sentralen dokumentere hvorfor. Å spare sekunder på veien hjelper lite hvis første styrke ble sendt med feil adresse, feil risikobilde eller uten informasjon om personene som trenger hjelp.
Tidskravene gjelder brann
Forskriften § 22 har egne krav til utrykningstid ved brann. De er ikke generelle tidsfrister for alle typer redningsoppdrag. For andre hendelser må kommunen bruke risiko- og beredskapsanalysen til å fastsette hvilken evne som trengs.
| Sted eller objekt | Krav eller føring | Hva må vurderes lokalt? |
|---|---|---|
| Tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning; sykehus, sykehjem og lignende institusjoner med assistert rømning; områder med konsentrert og omfattende næringsdrift eller lignende | Skal normalt ikke overstige 10 minutter | Hvilke konkrete områder og bygg omfattes, og hva er faktisk framkomsttid? |
| Samme objekter og områder, i særskilte tilfeller med gjennomførte kompenserende tiltak i tråd med ROS- og beredskapsanalysen | Kan være lengre enn 10 minutter, men aldri over 20 minutter | Hvilke tiltak reduserer den økte risikoen, og fungerer de i praksis? |
| Brann i tettsteder ellers | Skal ikke overstige 20 minutter | Bruk gjeldende tettstedsavgrensning og realistiske ruter. |
| Brann utenfor tettsteder | Bør ikke overstige 30 minutter | «Bør» er en føring, ikke samme absolutte krav som «skal»; lokal risiko kan kreve bedre beredskap. |
Ti minutter gjelder altså ikke automatisk ethvert bygg registrert som særskilt brannobjekt. Kategorien i § 22 må vurderes ut fra den konkrete bebyggelsen, funksjonen og risikoen. En institusjon der beboerne trenger hjelp til rømning gir andre forutsetninger enn et bygg der alle raskt kan ta seg ut. Ved avvik fra ti minutter kreves gjennomførte kompenserende tiltak, dokumentert i analysene. Det holder ikke å liste planlagte tiltak.
Hvor mange må være framme?
Et vaktlag består normalt av én utrykningsleder og tre brannkonstabler. Etter § 23 skal minst ett vaktlag være på hendelsesstedet innenfor tidskravene ved brann. Ved mindre branner med lav sannsynlighet for spredning kan første innsatsstyrke likevel være færre enn et fulltallig vaktlag når det er hensiktsmessig og forsvarlig. Det kan for eksempel gi mening med en liten framskutt enhet til et klart avgrenset oppdrag. Unntaket gjør ikke et vaktlag på to personer til den generelle beredskapsløsningen. Brannvesenet må på forhånd beskrive lokale løsninger, videre ressursoppbygging og begrensninger i beredskapsanalysen.
Første enhet og tilstrekkelig samlet innsatsstyrke er heller ikke alltid det samme. Ved en større brann må analysen vise når forsterkninger, ledelse, vannforsyning og spesialressurser kan komme fram. Opplysninger fra 110 kan endre første ressursvalg; en liten melding som viser seg å gjelde personer i fare eller spredning krever ny disponering.
Beregn framkomst med virkelige forutsetninger
Stasjonens plassering, oppmøtetid, vei og kjøretøy bestemmer om tidskravet kan oppfylles. DSBs veiledning sier at kjøretid ved planlegging beregnes ut fra fartsgrensene, ikke et håp om stadig høyere hastighet under utrykning. Smale veier, store biler, vinterforhold og andre vedvarende hindringer må vurderes der de påvirker resultatet. Analysen bør også vise hva som skjer hvis nærmeste stasjon er opptatt, veien er stengt eller et kjøretøy er ute av drift. Bruk slike funn til å endre plassering, bemanning, utstyr, samarbeidsavtaler eller forebyggende tiltak.
Ved tidskritiske hendelser skal 110 utalarmere egnet ressurs med kortest utrykningstid uavhengig av kommunegrense. Det er kompetanse og evne til å løse oppdraget, ikke bare avstand, som avgjør om en ressurs er egnet.