Brannrøyk

Brannrøyk er en skiftende blanding av gasser, sot og små partikler. Innholdet påvirkes av hva som brenner, temperatur, oksygentilgang og brannens utvikling. Karbonmonoksid, hydrogencyanid, irriterende gasser og stoffer fra oppvarmede plastprodukter kan være relevante, men mengdene kan ikke leses av røykens farge eller lukt. Røyken kan gi akutt forgiftning eller luftveisskade; gjentatt yrkeseksponering er også en helserisiko. Dette gjelder mannskaper under slokking, etterslokking, undersøkelser og håndtering av forurenset materiell.

Tilgang på oksygen og temperatur påvirker forbrenningen. Ved ufullstendig forbrenning kan det blant annet dannes karbonmonoksid og uforbrente forbindelser.

Polyuretan finnes blant annet i møbelstopp, bilinteriør, isolasjon, lim og overflatebehandling. Ved oppvarming og brann i polyuretanholdige materialer kan isocyanater frigjøres i gass og røyk. Eksponering kan skade luftveiene og bidra til yrkesastma. Det dannes samtidig andre farlige stoffer; materialnavnet alene sier ikke hvilke konsentrasjoner mannskapene møter. Vurder derfor åndedrettsvern ut fra brannatmosfæren og arbeidsoppgaven, også under etterslokking, og begrens hudkontakt med forurenset utstyr. En vanlig filtermaske er ikke en generell erstatning for luftforsynt vern i ukjent atmosfære.

Varm røyk stiger på grunn av oppdrift. På vei opp trekker brannplumen med seg luft fra omgivelsene. Derfor kan røyklaget under taket inneholde langt mer innblandet luft enn gass fra selve brenselet. Når plumen treffer taket, strømmer varme gasser utover langs takflaten og bygger et øvre røyklag. Fortsetter brannen uten tilstrekkelig røykavtrekk, kan røyklaget synke og redusere sikt og tilgjengelig høyde for mannskap og personer i bygget. Hvor raskt det skjer, avhenger blant annet av brannens størrelse, romhøyden, åpningene og ventilasjonen. En siktbar sjiktgrense er ingen garanti for trygg luft eller temperatur under sjiktet; vurder forholdene der mannskapene faktisk oppholder seg.

Nøytralplanet er høyden der trykket inne og ute er likt. I en vanlig døråpning fra et brannrom kan røyk strømme ut over dette planet og luft inn under det. Vind, andre åpninger og ventilasjon kan endre strømningen. Røyksjiktets nedre kant beskriver hvor røyklaget slutter. Den ligger ikke nødvendigvis i samme høyde som nøytralplanet.

Brannkonstabler kan møte røyk, sot og andre helsefarlige stoffer gjennom mange innsatser. WHO-organet IARC har klassifisert yrkeseksponering som brannkonstabel som kreftfremkallende for mennesker. Vurderingen gjelder hele yrkeseksponeringen, som kan omfatte flere typer brann og andre arbeidsforhold; den sier ikke at ett bestemt stoff i røyken alene forklarer risikoen. Godt åndedrettsvern, rutiner for uren og ren sone og rengjøring av utstyr er derfor viktige også når den enkelte eksponeringen virker liten.

Når flammene er slokket, kan varme materialer fortsatt avgi gasser og partikler ved riving, flytting og åpning av konstruksjoner. Vurder atmosfæren før åndedrettsvern tas av, og følg virksomhetens rutiner for skifte, pakking og rengjøring av brukt utstyr. Sørg for at personell som skal undersøke brannstedet senere får informasjon om kjent eller mulig eksponering. Registrer relevante eksponeringer og avvik etter lokale HMS-rutiner; manglende umiddelbare symptomer utelukker ikke behov for oppfølging.

Observer hvor røyken kommer fra, hvor raskt den strømmer, og om mengde, tetthet og retning endres når dører åpnes, vinduer svikter eller vann påføres. Sammenhold observasjonen med kjent brannsted, vind, ventilasjon og hva mannskapene opplever inne. Røyk som blir lysere, eller som forsvinner fra en åpning, viser ikke alene at brannen er slokket. En ventilasjonsbegrenset brann kan gi lite synlig røyk utvendig og likevel utvikle seg raskt når den får luft. Damp og kondens etter vannpåføring kan også forandre det man ser. Meld endringer i brannbildet til innsatsledelsen og kontroller effekten av tiltakene i flere rom og åpninger, ikke bare fra ett ståsted.