Småfly: brann, redning og særfarer
Samlet småflyoppslag om redning, rakettdrevet nødskjerm, utskytingssete og belteairbag – med konsekvenser for stabilisering og frigjøring.
Få oversikt over flyet før dere flytter vraket
Småfly kan ha rakettdrevet nødskjerm, airbag i sikkerhetsbeltet og andre systemer som fortsatt virker etter et havari. Flyets størrelse eller sivile registrering sier ikke alene hvilke farer det inneholder. Registrering, type, faktisk utstyr og opplysninger fra pilot eller operatør er sentrale når laget planlegger tilkomst, stabilisering og uttak.
Se også Flybrann og havari for felles vurderinger av drivstoff, bevegelige deler, oppstilling, vern og redningsinformasjon. Dette oppslaget samler særforhold ved småfly; nøyaktig sikring følger det aktuelle systemet.
Typekjennskap: småfly med svært forskjellig adkomst
Et redningskart må kobles til riktig modell og installasjon. En samleoverskrift som «enmotors Cessna» sier for lite om personantall, batteriplassering eller dører. Eksemplene her viser hvorfor opplysningene må kontrolleres før de brukes til søk og uttak.
Cessna – ikke bruk ett setetall for hele gruppen
Eldre redningsoversikter samler ofte flere høyvingede Cessna-modeller på samme tegning. En slik tegning er nyttig for å forstå hovedoppbygningen, men viser ikke nødvendigvis alle dører, batterialternativer eller seter i hver variant. Textron oppgir for eksempel seks plasser i standardinnredningen til Turbo Stationair HD, mens andre små Cessna-modeller har færre. Et generelt firetall skal derfor ikke brukes til å avslutte søk i en Stationair.
For den aktuelle maskinen må laget finne passasjeradkomst, eventuell større laståpning og plasseringen av alle som kan ha vært om bord. Ekstra last, flottører, ettermontert nødskjerm og nyere elektrisk utstyr kan endre forutsetningene. Dører som ser ut som bagasjeluker må identifiseres før de regnes som en mulig uttaksvei.
Diamond DA40 og DA42 – canopy og bakre adkomst
Diamond beskriver DA40 og DA42 med en stor canopy som svinger fram og en egen bakre dør. Ved frigjøring må man derfor undersøke mer enn én vanlig sidedør. Hvordan canopy og bakre dør kan beveges når flyet er skadet eller ligger på siden, må vurderes på stedet med riktig informasjon om låser og nødåpning.
Propell betyr heller ikke automatisk flybensin. DA40 finnes med motorvarianter for Jet A-1 og AVGAS; DA42-VI bruker jetdrivstoff i stempelmotorer. Avklar variant og faktisk drivstoff før utslippet vurderes. Brannskadde komposittdeler krever også kontroll med styrke og eksponering under nødvendig åpning og etterarbeid.
Pilatus PC-12 – tre åpninger med ulike bevegelser
I Pilatus' generelle redningskort åpner passasjer-/besetningsdøren på venstre side nedover, mens den store lastdøren lenger bak på venstre side åpner oppover. En nødutgang finnes over høyre vinge. Dørens bevegelsesområde og den videre veien ut må være avklart før pasient eller mannskap plasseres der.
Kortet skiller mellom serienumre for både dørmekanisme og elektriske nødkontroller. Det er et godt eksempel på hvorfor «PC-12» alene ikke er nok til å velge et brytergrep. Kortet er fra 2018 og har ingen automatisk oppdateringstjeneste; detaljer må bekreftes mot den aktuelle maskinen og nyere operatørinformasjon.
Det viste oppsettet bruker Jet A-1 i vingetanker. Kartet angir 757 liter per vinge, men dette skal ikke erstatte opplysninger om aktuell variant eller faktisk mengde. Batterirom, oksygenflaske, hydraulikk og dørens gassfjær er egne punkter å lokalisere før inngrep. Eksos, oppvarmede følere og propellområdet inngår i plasseringen av laget.
Ved et medisinsk innredet fly må besetningen forklare hvilke åpninger og festepunkter som brukes for båre, og hvor oksygen og annet behandlingsutstyr er plassert. Standardtegningen viser ikke nødvendigvis den installasjonen som møter brannlaget.
Nødskjerm for hele flyet
En fartøymontert nødskjerm skal bremse ned hele flyet. BRS brukes om slike ballistiske redningssystemer, mens CAPS er Cirrus' systemnavn. En rakett trekker skjermen ut fra en beholder. Dette er en annen fare enn en vanlig fallskjerm som en person bærer.
En rakettdrevet nødskjerm kan fortsatt være klar til å utløses etter et havari. Flyttes deler av vraket slik at kabelen mellom håndtak og rakettenhet strammes, kan mekanismen aktiveres uten at noen bevisst trekker i håndtaket. Luftfartstilsynet har også advart om utilsiktet utløsning under redning og om fare for et redningshelikopter over havaristen. Systemets tilstand og utskytningsretning må derfor meldes også til luftressursene.
Gjenkjenn delene og utskytningsretningen
De grunnleggende delene i det beskrevne BRS-oppsettet er utløserhåndtak, utløserkabel med strømpe, rakettenhet og skjermbeholder. Beholderen kan være en myk pakke, en kasse eller en metallbeholder. Kabelen kan ligge skjult bak innvendige paneler eller langs gulvet. Plasseringen varierer mellom flytyper og ettermonterte anlegg.
Se etter merking, skjermbeholder og mulig utskytningsåpning, og innhent riktig redningsinformasjon. Luftfartstilsynet beskriver rød trekant ved utskytningsområdet på mikro-/sportsfly, men advarer om at anlegg kan finnes uten slik merking. Fravær av et synlig merke er derfor ingen bekreftelse på at nødskjerm mangler.
Ikke legg mannskap, pasient eller verktøy foran utskytningsrøret. Et vridd eller oppdelt skrog kan ha endret rakettens retning. Et skadet anlegg som ikke har skutt ut, må tas med i risikovurderingen ved løft, trekking, kutting og transport. Meld den uavklarte faren til alle som skal arbeide ved vraket, også senere bergingspersonell.
Hva dette betyr for frigjøringen
Før en del av skroget flyttes, må laget forstå om bevegelsen kan trekke i utløserkabelen eller flytte rakettenheten. Se pasientens uttaksvei, verktøyplassering og stabiliseringspunkter i sammenheng. En rask flytting som ellers ville vært ukomplisert kan endre tilstanden i utløsermekanismen.
Sikring av håndtak og utløsermekanisme er ikke nødvendigvis det samme som å gjøre de pyrotekniske delene inerte. Bruk produsentens anvisning for akkurat anlegget og innhent nødvendig fagstøtte. Cirrus presiserer at håndtering av de pyrotekniske delene utover veiledningens omfang krever personell med riktig opplæring, utstyr og kvalifikasjoner. En eldre oppskrift for ett BRS-anlegg skal ikke brukes på et annet merke eller en annen installasjon.
Hold systemstatus med i overleveringen: Er skjermen utløst, er raketten lokalisert, hva er kontrollert, hvem har vurdert sikringen, og hva gjenstår? At raketten ikke ses, er ikke alene grunnlag for å erklære anlegget ufarlig.
Utskytingssete og canopy
Et fly med utskytingssete har en egen pyroteknisk fare. Identifiser sete- og canopy-system før folk arbeider ved håndtak, seler eller mekanismer som ikke er kjent. Et tidligere militært fly skal ikke vurderes som et vanlig treningsfly bare fordi det nå flys sivilt. Nøyaktige fareområder og sikring må hentes fra flyets og setets dokumentasjon med flykyndig støtte. En sikringsmetode for nødskjerm kan ikke overføres til et utskytingssete.
Airbag kan være sydd inn i beltet
AmSafes belteairbagsystem har egen strømforsyning og er ikke avhengig av flyets batteri. Å koble fra flybatteriet deaktiverer derfor ikke dette airbagsystemet. Airbagen kan sitte på hoftebeltet eller skulderselen, og gassgeneratoren kan være montert under eller rundt setet. Et ikke-utløst system må identifiseres før kutting og håndteres etter anvisningen for den aktuelle installasjonen.
Se etter en polstret airbagdel på hofte- eller skulderbeltet og etter systemets tilkoblinger og gassgenerator. Avklar dette før beltet eller strukturen rundt setet kuttes. Gassgeneratoren er en trykksatt komponent som ikke skal punkteres av frigjøringsverktøy. Et tomt sete kan også ha et aktivt system. Følg den aktuelle produsentens metode for deaktivering og uttak.
Kort kontroll før stabilisering og uttak
| System | Hva må avklares? | Praktisk betydning |
|---|---|---|
| Rakettdrevet nødskjerm | Installasjon, retning, utløserkabel og om systemet er utløst eller sikret | Skrogbevegelse og trekking kan påvirke utløseren; personell må holdes unna utskytningsretningen. |
| Utskytingssete/canopy | Flyvariant, pyrotekniske deler og flytypespesifikk sikringsstatus | Ikke håndter ukjente håndtak eller mekanismer som om de var vanlige setekontroller. |
| Belteairbag | Airbagdel, gassgenerator, ledninger og egen strømforsyning | Flyets batterifrakobling er ikke tilstrekkelig bekreftelse på at systemet er deaktivert. |
Øv med lokale flymiljøer: Finn hvilke fly og ettermonterte systemer som faktisk finnes i området. Bruk bilder og redningskort til å la laget peke ut utskytningsretning, kabelvei, normal adkomst og mulige uttaksveier. Øv meldingen til 110 og mottak av teknisk støtte. Praktiske øvelser ved operative pyrotekniske anlegg må være planlagt med ansvarlig fagpersonell; et havarert anlegg er ingen egnet prøvebenk.