Silobrann: pellets, inertisering og kontrollert tømming

Ulmebrannen kan ligge dypt i massen

I en silo med pellets eller annet organisk bulkmateriale kan selvoppvarming utvikle seg til ulmebrann inne i massen. Oksidasjon og biologisk aktivitet kan bidra til oppvarmingen. Røykgasser, fukt og varme kan bevege seg oppover lenge før det blir tydelige tegn utenpå siloen. Fravær av åpne flammer utelukker derfor ikke en omfattende innsatsoppgave.

Oppslaget beskriver prinsippene i den norske veilederen om silobrann fra 2023, særlig rettet mot slike lagrede materialer. Stoff, silotype og anleggets oppbygning må avklares før metoden velges. En silo med et annet kjemisk produkt skal ikke automatisk behandles som en pelletssilo.

Grunnmetoden er å begrense lufttilførselen, inertisere med nitrogengass og deretter tømme kontrollert med etterslokking. Arbeidet må planlegges sammen med eier, driftskompetanse og relevant fagstøtte. En gjennomarbeidet lokal innsatsplan er viktig fordi innføringspunkter, transportutstyr, siloens tetthet og tømmemuligheter varierer.

Første avklaringer for 110 og innsatsledelsen

• Hva er lagret, hvor mye er det, og hvor høyt står massen?
• Er det lukt, kondens, temperaturendring, gassutslag, glør ved utmating eller synlige flammer?
• Er hendelsen mistenkt, eller er ulmebrann faktisk bekreftet?
• Hvilke siloer, transportører, kanaler og bygninger er forbundet med den berørte siloen?
• Hvem kjenner anlegget, og finnes målehistorikk, plantegninger og innsatsplan?
• Hvilke personer og områder kan være utsatt for gass eller en eventuell eksplosjon?

Skill en overflatebrann med åpne flammer fra en skjult ulmebrann. Brannsted, fyllingshøyde og materialets egenskaper påvirker både risiko og hvordan gassen kan fordeles gjennom massen. Måletrender over tid er ofte mer informative enn én temperatur eller én gassverdi.

Gassfare finnes også utenfor selve siloen

CO og andre gasser kan gi farlige forhold i kontrollrom, personalområder og tilknyttede bygninger. Nitrogen som senere tilføres, kan dessuten fortrenge oksygen der det lekker eller strømmer ut. Etabler adgangsregler, avsperring og måling ut fra dette samlede området.

Personmåling og egnet pusteluftvern må inngå i innsatsvurderingen. Et gassinstrument beskytter ikke mot gassen; det gir informasjon om det sensorene faktisk kan måle. Filtervern tilfører heller ikke oksygen i en oksygenfattig atmosfære. Se gassmåling og røyk- og kjemikaliedykking.

På toppen av siloen kan brennbar gass og støv gi eksplosjonsfare. Veilederen bruker sterkt forhøyet CO, i størrelsesorden 2–5 volumprosent, sammen med oksygen over 5 prosent som et varsel om mulig brennbar røykgassblanding. Dette er ikke en universell nedre eksplosjonsgrense for blandingen, og lavere CO gir ikke automatisk trygghet. Reduser opphold på silotoppen og vurder fareområdet også på bakken.

Fire inngrep som må unngås eller kontrolleres særskilt

1. Ikke gå ubeskyttet inn for å undersøke

Et tilsynelatende vanlig driftsrom kan inneholde CO, CO₂, pyrolysegasser eller for lite oksygen. Planlegg adgang og redningsberedskap. Ikke la fravær av synlig røyk eller normal temperatur bli en erstatning for målinger og vernevurdering.

2. Ikke fyll pelletssiloen med vann

Pellets kan svelle, danne hvelv og overheng og i verste fall belaste siloen så mye at konstruksjonen svikter. Vann i varm masse kan også bidra til dannelse av CO og hydrogen. En vanlig vanninnsats mot en rombrann kan derfor gjøre situasjonen i siloen verre.

Dette utelukker ikke all bruk av vann eller skum i tilknytning til hendelsen. Etterslokking av utmatet materiale og enkelte avgrensede overflatetiltak er andre oppgaver. Valget må knyttes til hvor midlet tilføres og hvilke følger det får for materialet og konstruksjonen.

3. Ikke åpne siloen for å «lufte ut»

Luftinnslipp kan øke brannintensiteten og gi antennelse av gass eller støv. Åpning kan også bidra til spredning gjennom transportutstyr før og etter siloen. Luker, spjeld, ventilasjon og forbindelser må håndteres som et samlet system.

Ved inertisering må det samtidig finnes en planlagt mulighet for utstrømning av gass fra toppen, med minst mulig innsug av luft. Å redusere luftinnslipp er derfor ikke det samme som å gjøre siloen til en tett trykkbeholder. Løsningen må være avklart for det konkrete anlegget.

4. Ikke før flytende nitrogen direkte inn som erstatning for gass

Nitrogenet skal tilføres i gassfase gjennom egnet fordamper- og tilførselsutstyr. Flytende nitrogen holder omtrent −196 °C ved normalt trykk. Flytende nitrogen eller svært kald gass kan skade slanger, anleggsdeler og personell. Kontroller utstyrets funksjon og temperaturen etter fordamperen sammen med leverandørens fagpersonell. Nitrogen er ikke pusteluft.

Bestill en funksjon som kan levere over tid

Rekvirer nitrogen, fordamper, egnet tilførselsutstyr og målekapasitet tidlig. Avklar både første leveranse og etterforsyning. «Nitrogen på vei» er ikke tilstrekkelig dersom utstyret på stedet ikke kan fordampe og levere den nødvendige mengden gass.

Oppstillingsplassen må ligge utenfor fareområdet, ha plass til utstyret og kunne nås av tankbil også under videre drift. Slanger skal ikke sperre nødvendig ferdsel og avløsning. Inntak nær bunnen bør være kjent og tilrettelagt i objektplanen. Eventuell hulltaking må planlegges mot brann-, eksplosjons- og konstruksjonsfaren; det er ingen rutinemessig boreoppgave for første lag.

Veilederens mengdeanslag må brukes med riktige enheter

Regneeksempel: Med et silotverrsnitt på 50 m² gir rateanslaget minst 250 kg nitrogen per time. Et bruttovolum på 500 m³ gir et samlet anslag på 2 500–7 500 kg. Eksemplet viser størrelsesorden og ressursbehov; det er ikke en ferdig dimensjonering eller garanti for slokking. Tetthet, materialfordeling og den faktiske måleutviklingen må følges underveis.

Pugg enhetene: 1 volumprosent er 10 000 ppm. Et instrument som bare når noen tusen ppm CO, kan derfor ikke uten videre følge en prosess i prosentområdet. Kontroller sensor, måleområde og prøveuttak før oppgaven gis.

Følg både oksygen og CO gjennom inertiseringen

Måleutstyret bør kunne plasseres på trygg avstand med egnet prøvepumpe og ledning. Kondens og partikler må håndteres med den nødvendige prøvebehandlingen. Målepunkt, prøvetaking og instrumentenes begrensninger skal være kjent for dem som bruker resultatet.

Veilederens hovedløsning er tilførsel av nitrogengass nær bunnen. Ved stor eksplosjonsfare i gassrommet øverst beskriver den også forsiktig innledende inertisering av toppen. Tilførselen må ikke virvle opp støv. Når oksygenet der er redusert, fortsettes hovedtilførselen fra bunnen etter planen.

I veilederen brukes under 5 prosent oksygen i silotoppen, sammen med kraftig redusert CO og kontroll på hendelsen, som prosesskriterium før tømming. Dette er ikke en atmosfære personer kan puste i. Én gunstig punktmåling skal heller ikke erstatte vurderingen av hele prosessen.

Hvis gasstilførselen lar vente på seg og det er fare for åpen overflatebrann, beskriver veilederen mellomskum eller lettskum som et mulig midlertidig tiltak dersom sikkerheten tillater det. Formålet er å dekke overflaten, med minst mulig åpning, støvoppvirvling og avrenning til massen. Det er ikke dokumentasjon på at en dyptliggende ulmebrann er slokket. Se slokkeskum for egenskaper og valg av middel.

Tømming er en kontrollert del av slokkingen

Tømming skal først begynne når inertiseringen og brannkontrollen er avklart. Fortsett nitrogen fra bunnen gjennom tømmeprosessen og bruk målingene på toppen til å følge utviklingen. Økende CO kan vise økt aktivitet, mens økende oksygen kan skyldes luftinnslipp. Veilederen anbefaler å avbryte tømmingen dersom oksygeninnholdet på toppen overstiger 5 prosent, og gjenopprette kontroll før arbeidet fortsetter.

Planlegg sikker arbeidsplass ved utmatingen, med egnet verneutstyr, slokkemulighet og tilstrekkelig personell. Forkullede klumper kan stenge utløpet, og hvelv eller overheng kan gjøre massens bevegelse uforutsigbar. Arbeid ved åpningen må vurderes mot disse farene; en stans i materialstrømmen er ikke en invitasjon til å gå inn i siloen.

Sorter det utlastede materialet slik at uskadet masse holdes atskilt fra misfarget, forkullet eller fortsatt varmt materiale. Kontroller og etterslokk ved behov. Mottaksområdet kan bli stort og må inngå i planen fra starten.

Utholdenhet og øving

En slik innsats kan vare i mange timer eller flere døgn. Veilederen foreslår å regne med minst to til fire ganger normal maksimal tømmingstid som et første planleggingsanslag. Det er ikke en øvre tidsgrense. Avløsning, pusteluft, nitrogenleveranser, maskiner, belysning og plass til materialet må holde gjennom hele operasjonen.

På en objektbefaring kan laget følge den planlagte kjeden fra første unormale måling til siste utlastede materiale. Finn faktiske stengepunkter, gassinntak, prøvepunkter, utmating og oppstillingsplasser sammen med driftsansvarlig. Prøv bestilling av ressursene uten å utløse reell mobilisering, og avklar hva som skjer hvis én leveranse forsinkes. Dette gir en øvelse som prøver de særskilte behovene ved silobrann.