Reaksjoner etter belastende hendelser

Forberedelse, tydelig informasjon og konkrete oppgaver kan gi mannskapene bedre oversikt under en krevende hendelse. Leder må samtidig følge med på om noen ikke klarer oppgaven, virker sterkt forvirret eller trenger avløsning. Gi en håndterbar oppgave eller flytt vedkommende til en tryggere funksjon etter en konkret vurdering; ikke la en mulig belastningsreaksjon bli et spørsmål om skyld eller svakhet. Ta hensyn til både sikkerhet her og nå og behovet for oppfølging etterpå.

Sterke hendelser kan følges av uro, skjelving, kvalme, konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, irritabilitet, gjenopplevelser eller sosial tilbaketrekning. Reaksjoner varierer mellom personer og kan komme senere. Ett symptom gir ingen diagnose, og fravær av synlige reaksjoner betyr ikke at oppfølging er unødvendig. Leder og kolleger bør særlig reagere når funksjonen i tjenesten svikter, reaksjonene tiltar eller vedkommende selv ber om hjelp. Vurder også påvirkning fra langvarig belastning, søvnmangel og forhold rundt hendelsen, som mediepress eller etterforskning.

Mennesker reagerer forskjellig, og reaksjonene kan endre seg over tid. Noen merker mye med en gang, andre senere. Det finnes ikke én fast faseinndeling som alle følger. Erfaring og øvelse kan gjøre en bedre forberedt, men gjør ingen immun mot belastninger.

Vær rolig, lytt og gi personen tid. Vis respekt for reaksjonene. Unngå å bagatellisere opplevelsen eller si at personen må «ta seg sammen».

Etter innsatsen bør leder avklare hvem som er berørt, sørge for praktiske behov som hvile og avløsning, og gi korrekt informasjon om hva som skjer videre. Tilby kontakt med kollega eller leder uten å kreve at noen forteller om følelsene sine i gruppe. Skill en operativ gjennomgang for læring og sikkerhet fra psykososial støtte. Ved uventet sterke reaksjoner bør personen ikke sendes rett på nytt oppdrag før behovet for hvile, gjennomgang og eventuell helsehjelp er vurdert.

En operativ gjennomgang kan avklare hendelsesforløp, oppgaver og læringspunkter. Kollegastøtte kan gi kontakt og omsorg. Dette må skilles fra psykologisk debriefing med detaljert bearbeiding av hendelsen. Slik debriefing anbefales ikke rutinemessig for å forebygge eller behandle posttraumatisk stresslidelse.

Arbeidsgiver bør ha en kjent plan for kontakt og oppfølging etter særlig belastende hendelser. Avtal hvem som tar kontakt senere, også med mannskaper som først virker upåvirket. Gi rom for kollegastøtte og en saklig gjennomgang av innsatsen; tilby individuell oppfølging til dem som trenger det. Ved vedvarende plager, tydelig funksjonsfall eller alvorlige reaksjoner må lederen bidra til kontakt med egnet helsehjelp etter virksomhetens rutiner. Unngå faste tidsgrenser for når en reaksjon skal oppstå eller være over, og ikke gjør psykologisk debriefing obligatorisk som forebyggende behandling.