Skadested og samvirkeNivå: Konstabel

Høye bygg: bemanning helt fram til brannplanet

Hvorfor bemanningen ved brann i høye bygg må regnes fra bilen til brannplanet, og hva et amerikansk fullskalaforsøk viste om lagstørrelse, avløsning, heis og uttak av personer.

På denne siden

Kort fortalt

Denne artikkelen går dypere i bemanningsdelen av Vaktlag og vaktberedskap. Den bygger på et amerikansk forsøk fra NIST, som sier noe om oppgavefordeling og framdrift, men ikke angir norsk minimumsbemanning.

  • Tell funksjoner, ikke navn: Regn med dem som faktisk er ved arbeidsstedet etter at førere, betjening, ledelse og støtte er fordelt.
  • Overgangen mellom lag er en del av søket: Lange opphold når ett lag går ut og et nytt overtar, kan koste mye søketid.
  • Et brukbart lag tidlig: Flere biler senere erstatter ikke nødvendigvis et lag som kan starte oppgaven tidlig.
  • Transport opp er en egen oppgave: Heisbruk må bygge på objektets løsning og lokal instruks, og dere trenger en plan for trappen.
  • Funnet er ikke ute: Funn, uttak og transport ut av bygget er tre forskjellige milepæler.
  • Prøv eget bygg: Mål egen kapasitet med samme oppgave og tydelige kriterier for hva som er ferdig.

Kapasiteten må regnes fra bilen til arbeidsstedet

Ved brann høyt i et bygg må kapasiteten vurderes fra bilen til arbeidsstedet. Før vann eller søk får virkning, må personell og utstyr inn, opp og fram. Samtidig skal noen lede, betjene vannforsyning og tekniske funksjoner, holde oversikt over lagene og forberede avløsning. Første bil ved hovedinngangen er derfor en annen milepæl enn et operativt lag ved brannområdet.

En amerikansk studie fra NIST, publisert i 2013, undersøkte dette med 48 øvelsesforløp i et tomt kontorbygg med 13 etasjer. Brannen var lagt til tiende etasje, med en person å finne der og en annen i etasjen over. Etasjene var omtrent 2 800 m² store. Forskerne varierte lagstørrelse på tre, fire, fem og seks personer per bil, hvilke enheter som inngikk i første utalarmering, og om transporten opp foregikk i trapp eller heis.

De målte tiden til 38 oppgaver. Det var øvingsrøyk og digitale flammer, og sandfylte slanger erstattet vannfylte slanger inne. Brann- og gassutviklingen ble undersøkt i separate beregninger. Resultatene er derfor kunnskap om oppgavefordeling og framdrift under bestemte forutsetninger. De angir verken norsk minimumsbemanning eller en fast tid for å slokke en høyhusbrann. Norske krav og den lokale beredskapsanalysen gjelder, slik det er beskrevet i Vaktlag og vaktberedskap.

Én ekstra person kan endre hvilke oppgaver som kan gå samtidig

I forsøksoppsettet ble føreren på første mannskapsbil igjen ved vannforsyningen. Ledelse og kontroll ved inngangen bandt også personell. De mindre lagene måtte vente på neste enhet før det sammensatte laget kunne gå videre med angrepsoppgaven. De større lagene kunne starte den oppgaven tidligere. Forskjellen handlet dermed ikke bare om at flere hender dro samme slange raskere, men om at en forutsetning for oppstart var oppfylt tidligere.

For søket var det tilsvarende forskjeller. Den første søkeenheten satte igjen én person til en støtteoppgave nede. Et nominelt firepersoners lag var da tre på brannplanet og kunne ikke deles i to par etter forsøksreglene. Med fem personer på den opprinnelige enheten kunne fire gå opp og to søkeoppgaver starte parallelt. De seks personene på en bil gikk heller ikke nødvendigvis samlet til samme oppgave.

Dette viser hvorfor et personelltall må knyttes til funksjoner. Regn dem som faktisk er tilgjengelige ved arbeidsstedet etter at førere, betjening, ledelse og støtte er fordelt. Et navn på ressurslisten kan ikke samtidig bemanne pumpen, følge et søkelag og bære reserveflasker.

Søket på brannplanet i det amerikanske forsøksoppsettet
Opprinnelig lagstørrelse per bilOmtrent hvor mange lag som deltok i søket, inkludert avløsningAktiv søketid, uten oppholdene mellom lagene
3 personer4Omtrent 15,5 minutter
4 personer3Omtrent 14,5 minutter
5 personer2Omtrent 10 minutter
6 personer2Omtrent 10 minutter

Tabellen gjengir avrundede gjennomsnitt for det samme øvingsområdet og den samme oppgavefordelingen. Aktiv søketid er ikke tiden fra alarm til funn eller ferdig søk. Oppmøte, oppstigning, venting på forutsetninger og avløsning kom i tillegg. Den sier heller ikke at to lag alltid kan søke 2 800 m², eller at norske røykdykkerlag skal deles etter denne modellen.

Ventetiden mellom lagene kan bli en vesentlig del av søket

Forskerne registrerte hvor langt søket var kommet med knapper langs den planlagte ruten. Mellom enkelte registreringer oppsto lange opphold fordi ett lag måtte ut og et nytt skulle overta. Bedre framdrift kom dermed både fra samtidig arbeid og fra færre avbrudd. Det hjalp lite å ha et raskt søkelag hvis overgangen til neste lag tok lang tid.

Under egen øving bør man skille mellom tiden laget arbeider i området, tiden som brukes til retrett og overlevering, og tiden fram til nytt lag fortsetter. Avklar hvor søket sluttet, hvilke områder som er kontrollert, om personer er funnet, hvilke farer som er sett og hvilken rute som fører fram. En melding om «søk pågår» gir ikke denne oversikten.

I studien lå søkelinene ferdig for å gjøre forløpene sammenlignbare. På et virkelig oppdrag kan etablering og kontroll av en slik føring være en egen oppgave. Forsøkenes faste arbeidstidsgrenser og lineavstander skal heller ikke kopieres som norsk luftstyring. Lagets luft, belastning, retrettvei og lokale instruks bestemmer når avløsning må være klar. Planlegg overgangen før det arbeidende laget må forlate oppgaven.

Flere biler senere erstatter ikke nødvendigvis et brukbart lag tidlig

Studien skilte mellom mindre og større første utalarmering, men den samlede planlagte kjøretøystyrken gjennom hele forløpet var den samme. Forskjellen var særlig når enkelte enheter kom. Resultatene kan derfor ikke leses som et forsøk med ubegrenset bistand mot et brannvesen uten forsterkning.

Større lag tidlig ga gjennomgående bedre framdrift i flere kritiske oppgaver. Tidligere ankomst av enkelte ekstra enheter ga også bedring, særlig for arbeid i etasjen over brannen. Men virkningen av antall personer per lag og av utalarmeringsrekkefølgen var ikke den samme for alle oppgaver.

For lokal planlegging er spørsmålet hvilken funksjon som blir klar når. Dersom første lag venter på folk til en nødvendig oppgave, må tidsforsinkelsen framgå. Hvis en ekstra enhet kommer tidlig, må den ha et oppdrag som løser den aktuelle begrensningen. «Mange biler på stedet» er ingen presis beskrivelse av samtidig slokke-, søke- og avløsningskapasitet.

Transport opp er en egen innsatsfunksjon

I forsøkene gjorde heisbruk det mulig å få personell og forsyninger raskere opp enn ved bare trappebruk. Forskjellen var særlig tydelig ved transport av luftflasker og annet materiell til det innvendige oppsamlingsområdet. Men heisens tilgjengelighet var en styrt forsøksforutsetning, ikke et funn om at en vilkårlig heis er sikker ved brann.

For det konkrete bygget må brannvesenet kjenne heistype, betjening og faktisk status. En vanlig personheis er ikke automatisk en brannmannsheis fordi den har en nøkkelbryter. Heisbruk må bygge på objektets løsning, egen opplæring, lokal instruks og vurderingen under hendelsen. Ha også en plan for transport og retrett når heisen ikke kan brukes eller faller ut.

Hvis utstyret må bæres i trapp, må noen settes til dette. Den som bruker kreftene på oppstigning og bæring, er ikke nødvendigvis klar for en krevende innsats straks vedkommende når fram. Hold oversikt over hvem som er i arbeid, hvem som venter på oppdrag og hvem som restituerer. Et oppsamlingssted og et hvileområde kan ligge nær hverandre uten at personellet i hvile skal regnes som umiddelbart tilgjengelig reserve.

Øvelsene foregikk i et tomt bygg. De målte ikke hvor mye evakuerende i trappen ville forsinke oppadgående mannskaper og utstyr. Motgående ferdsel, trange repos og båretransport må derfor prøves i egen planlegging. Forsøkenes etasjevalg for oppsamling skal ikke bli en automatisk regel om at «to etasjer under» alltid er et sikkert sted.

Funn, uttak og transport ut av bygget er tre milepæler

En person som er funnet på brannplanet, er ennå ikke ute av faresonen. I studien ble personen først båret til et innvendig overleveringssted, der et eget ambulansemannskap overtok videre transport ned. Forskerne målte disse delene hver for seg. Lagstørrelse påvirket når personen ble funnet, mens selve bæringen hadde likere varighet fordi to personer utførte den i alle oppsettene.

Den norske innsatsplanen må avklare hvem som tar imot, hvor det skjer, om stedet er forsvarlig, og hvem som tar transporten videre. Ambulansepersonellet må få vite riktig inngang, etasje, trapperom og kontaktpunkt. Er helse ikke kommet fram, må brannvesenet likevel planlegge uttaket, nødvendig førstehjelp og videre flytting med de ressursene og den kompetansen som finnes.

Når et søkelag bærer ut en person, kan det samtidig slutte å søke. Meld dette og avklar hvem som fortsetter i det gjenstående området. Prøv også om valgt trapp, båre eller annet transporthjelpemiddel faktisk passer gjennom dører og repos. Forsøket fastsetter ingen norsk standard for bæremetode, antall ambulanser eller at ambulansepersonell skal gå inn i røyk.

Modellert personfare må leses sammen med modellens begrensninger

Forskerne koblet oppgavetidene til langsom, middels og rask beregnet brannvekst. Senere vannpåføring kunne bety at brannen hadde rukket å frigjøre mer varme før innsatsen. Det er forskjell på brannens effekt akkurat nå og den samlede energien som allerede er frigitt: Et fall i øyeblikkseffekt gjør ikke den tidligere varmebelastningen ugjort.

Modellen beregnet også akkumulert gassbelastning med en størrelse kalt FED. Beregningen omfattet CO, CO₂ og oksygenreduksjon, men ikke alle giftige eller irriterende stoffer. Ved ett punkt nær brannen var den beregnede gassdosen lav mens varmen likevel gjorde området ulevelig. En lav beregnet gassdose er altså ikke i seg selv dokumentasjon på et trygt oppholdssted. FED-verdiene er heller ikke en klinisk prognose eller en regel for å avskrive en person under søk.

Slokkevirkningen var lagt inn som en bestemt nedtrapping av brannen etter de målte oppgavetidene. «Fire Out» betydde i øvelsen at begge slangene var ført til det definerte målet, ikke at forskerne hadde målt full slokking av en virkelig brann. Studien prøvde dermed ikke om de to slangene faktisk kunne slokke alle de beregnede brannstørrelsene. Også sprinklerberegningene forutsatte at anlegget virket og begrenset veksten. Bruk resultatene til å forstå betydningen av tid og funksjon, ikke som garanti for slokkeeffekt eller overlevelse.

Mål egen kapasitet med samme oppgave og tydelige kriterier

Velg et aktuelt lokalt bygg og følg hele kjeden. Definer på forhånd hva som teller som ferdig: At en slange er koblet til stigeledningen, er noe annet enn at strålerøret kan levere ved brannområdet. At en person er funnet, er noe annet enn overlevering på et forsvarlig sted.

Noter når første enhet er framme, når nødvendig personell er samlet, når laget når arbeidsnivået, når vann kan brukes, når søket starter og når avløsning og luftforsyning er klare. Prøv ett forløp der heisen ikke kan brukes, og ett der en viktig ressurs blir forsinket. Registrer også hindringer og feil. En rask tid er lite verdt hvis den oppnås ved å hoppe over nødvendige oppgaver.

Øvelsen må planlegges og risikovurderes for eget objekt. Verdien ligger i å finne hva som forsinker eller hindrer den avtalte ytelsen, og deretter endre organisering, utrustning, opplæring eller forsterkningsplan. Ta med etterslokking, verdiberging, rengjøring og tilbakeføring til beredskap i den samlede planen. Disse oppgavene var ikke med i forsøkenes sluttid, men binder ressurser etter at de første milepælene er nådd.

Se innsatsplan for høye bygg og beredskapsanalysens oppgavekjede.

Les videre

Ser du noe som ikke stemmer?

Meld fra om faglige feil, mangler eller uklare formuleringer.