ELS i hverdagen: én leder, kontrollspenn og roller i vaktlaget
Avklar ledelse, oppgaver og rapporteringslinjer også på små hendelser. ELS brukes til å holde oversikt og fordele funksjoner når oppdraget vokser.
ELS gjelder også på de små oppdragene
Enhetlig ledelsessystem (ELS) blir ofte forklart med store hendelser: stab, sektorer og egne funksjoner for logistikk og planlegging. Men systemet er laget for å brukes likt på alle oppdrag. Det som skiller en trafikkulykke fra en stor skogbrann, er hvor mange personer som deler på oppgavene, ikke hvilke oppgaver som finnes.
Enhver innsats ledes av én innsatsleder, uansett hvor mange etater og funksjoner som deltar. Innsatslederen planlegger og leder innsatsen, disponerer ressursene og har ansvaret for å sette sammen en organisasjon som står i forhold til hendelsens risiko, kompleksitet og varighet. Funksjonene etableres etter behov, flere funksjoner kan dekkes av samme person, og det brukes ikke mer personell enn situasjonen krever.
For en aspirant betyr det at du skal kjenne igjen strukturen allerede fra første vakt. Du vet hvem som leder, hvem du får ordre fra, og hvem du melder tilbake til.
Én leder, uansett
Det viktigste prinsippet er at det bare finnes én innsatsleder. Det gjelder også når hendelsen vokser og det opprettes egne funksjoner for å støtte lederen. Blir hendelsen en redningsaksjon, er det politiets innsatsleder som koordinerer alle etatene, mens brann- og redningsvesenets leder (IL BRANN) fortsatt leder egne ressurser etter ELS. Se Myndighet og lederroller under innsats.
ELS forutsetter evne og vilje til samarbeid, én ansvarlig leder, felles forståelse av hvilke funksjoner som opprettes, og felles terminologi blant alt innsatspersonell. Enhver innsats skal ha en innsatsplan, som kan være muntlig eller skriftlig, og det må finnes en felles sambandsplan. Organisasjonen trappes opp og ned etter behov.
ELS flytter ikke ansvar mellom etater. Systemet er en måte å organisere arbeidet på, ikke en ny ansvarsfordeling.
Et ledelsessystem endrer aldri ansvarsforholdene ved håndtering av en hendelse. ELS bygger på det amerikanske Incident Command System (ICS), men er tilpasset norske forhold: prinsippene om ansvar, likhet og nærhet, som veilederen fra 2011 nevner, og organiseringen av ledelse hos norske beredskapsaktører. I dag regnes samvirke også som det fjerde krisehåndteringsprinsippet i Norge.
Den lille hendelsen: utrykningslederen gjør alt
På et vanlig oppdrag er det utrykningslederen som er innsatsleder. Han eller hun tar ikke bare seg av selve innsatsen, men også av sikkerheten, behovet for flere ressurser og informasjonen videre.
Ved små og kortvarige hendelser ivaretar lederen alle funksjonene selv, med de ressursene som er på stedet. For brannvesenet er det utrykningslederen alene, eller utrykningslederen sammen med brannsjefen, stedfortrederen eller overordnet vakt. Ved en trafikkulykke med hurtigfrigjøring er utrykningslederen innsatsleder og ivaretar selv oppgavene i funksjonene operasjon, planlegging og miljø og logistikk og støttefunksjonene informasjon, sikkerhet og økonomi/administrasjon. Veilederen bruker et vaktlag på fire som eksempel, og regner med at vaktlaget kan være tilbake på stasjonen og klart for ny innsats etter for eksempel 40 minutter. Det trengs ingen skriftlig innsatsplan, men prinsippene i ELS gjelder.
| Funksjon | Eksempel på oppgaver | Hvem gjør det på et lite oppdrag |
|---|---|---|
| Innsatsleder | Leder innsatsen og har ansvaret for helheten | Utrykningslederen |
| Operasjon | Hurtigfrigjøring | Utrykningslederen |
| Sikkerhet | Trafikkdirigering, strøing, verneutstyr, bruk av vinsj og annet utstyr, skumming | Utrykningslederen |
| Logistikk | Rekvirere kranbil og strøbil | Utrykningslederen |
| Planlegging og miljø | Vurdere behovet for debriefing | Utrykningslederen |
| Informasjon | Kontakt med fagsentralen (110) og lokal presse | Utrykningslederen |
| Økonomi/administrasjon | Rapportering | Utrykningslederen |
Tabellen viser hvorfor det er så viktig at mannskapet gjør jobben sin uten å måtte følges opp hele tiden. Utrykningslederen har mange roller på en gang.
Kontrollspenn: hvor mange kan én leder styre?
Kontrollspennet for hver leder må være håndterbart. En person kan normalt lede tre til sju personer eller komplekse oppgaver; utover dette bør ansvar delegeres. Erfaringer fra hendelser viser at fem underlagte er optimalt. Når kompleksiteten øker, utvides organisasjonen med mer personell og flere ledere. Ved store eller langvarige hendelser bør ressurser forhåndsvarsles fordi de trenger tid på å bli klare.
Kontrollspennet er grunnen til at organisasjonen vokser når hendelsen vokser. Når utrykningslederen må lede flere enn det som er håndterbart, delegeres ansvaret videre til flere ledere. Det betyr at du på et større oppdrag kan få ordre fra en annen enn utrykningslederen.
Et vaktlag skal bestå av minst én utrykningsleder og tre brannkonstabler. Den samlede beredskapsstyrken i et brann- og redningsvesen skal ha minst 16 personer, og minst fire av dem skal være kvalifisert som utrykningsledere.
Kommando, kontroll og «underlagt»
I ELS brukes noen begreper som det er lett å blande sammen. De forteller hvilken myndighet lederen har over ulike ressurser på stedet.
Kommando er innsatslederens myndighet til å koordinere og lede egne styrker, det vil si personell man til daglig har ledelsesansvaret for. Kontroll er myndigheten innsatslederen utøver over innsatspersonell som normalt ikke er under hans eller hennes kommando. At en avdeling, personell eller materiell er underlagt, betyr at ressursen er stilt til disposisjon for innsatslederen, som da kan styre den.
| Begrep | Hva det betyr |
|---|---|
| Kommando | Innsatslederens myndighet til å koordinere og lede egne styrker, det vil si personell man til daglig har ledelsesansvaret for |
| Kontroll | Myndigheten innsatslederen utøver over innsatspersonell som normalt ikke er under hans eller hennes kommando |
| Underlagt | En avdeling, personell eller materiell er stilt til disposisjon for innsatslederen, som da kan styre den |
Hva dette betyr for deg som aspirant
- Vit hvem som er innsatsleder på hvert oppdrag. Normalt er det utrykningslederen.
- Gi korte tilbakemeldinger til den som har gitt deg oppdraget, ikke til hvem som helst.
- Si fra når du ser noe som påvirker sikkerheten, for eksempel trafikk, lekkasje eller ustabile kjøretøy. Sikkerhet er en egen funksjon, men alle har et ansvar.
- Når organisasjonen vokser og du får en ny leder, er det den lederen du forholder deg til.
Les videre
Ser du noe som ikke stemmer?
Meld fra om faglige feil, mangler eller uklare formuleringer.