Skadested og samvirkeNivå: Konstabel

Brannvesenets historie i Norge: fra borgerplikt til yrkesbrannvesen

Fra bylovens plikter i 1276 og bybrannene som formet byene, via brannordninger og borgerkorps, til yrkesbrannkorpset i Christiania i 1861, brannhestene, den første brannbilen og dagens lov.

På denne siden

Fra borgerplikt til yrke

I det meste av norsk historie var brannslokking noe alle innbyggerne i en by var pliktige til å delta i. Et fast, lønnet brannkorps kom først på 1800-tallet. Utviklingen ble drevet fram av store bybranner, og mye av det vi tar for gitt i dag, som brede gater, murbygg, fast vakt og egne brannstasjoner, har røtter i disse brannene.

Artikkelen bruker Oslo som hovedeksempel fordi utviklingen der er godt dokumentert. Oslo har landets eldste yrkesbrannvesen.

Middelalderen: plikt for alle

Magnus Lagabøters bylov av 1276 påla gårdeiere å ha fylte vannkar, stiger og brannhakker, og alle hadde plikt til å komme til hjelp med redskap ved brann. Det skulle også være en borgervakt på seks mann, en kombinert brann- og politivakt som patruljerte byen.

Gamle Oslo brant helt eller delvis ned 12 ganger i løpet av 500 år. Etter brannen i august 1624 bestemte Christian 4. at byen skulle flyttes til Akersnesset under Akershus festning, og Christiania vokste fram med mange murhus. Murtvangen ble likevel sluppet året etter at gjenreisingen tok til, og byen ble fortsatt hyppig rammet av branner.

Storbrannene formet byene

Bybrannene var ikke bare katastrofer. De førte også til nye regler for hvordan byene skulle bygges.

Etter at Trondheim igjen ble lagt i aske i 1681, lot Christian 5. general Johan Caspar de Cicignon lage en ny byplan. To svært brede gater, Munkegata og Kongens gate, på omtrent 38 meter, delte byen i fire for å hindre brannspredning, og bryggene ble skilt fra byen med en tilsvarende gate.

Les mer om brannene i Trondheim og om moderne bybrannsikring i Storbrannene i Trondheim og Lærdal og Bybrannsikring.

Brannordninger og borgerkorps

Christiania fikk en brannordning 24. februar 1714 med detaljerte regler om byggemåte, branntjeneste og brannredskap. Samme år ble det opprettet et fast brannkorps under ledelse av en brannmester, og alle byens borgere var pliktige til å gjøre tjeneste. I 1767 kom en kongelig brannordning for alle norske byer. Den dannet grunnlaget for brannvesenet fram til brannloven av 1908.

I Christiania ble brannalarm gitt med trommeslag, tre skudd fra festningen, ringing med kirkeklokkene og flagg eller lys i kirketårnet. En brannvakt på 20–24 mann var stasjonert døgnet rundt i Kortegården. Fra 1861 til 1902 holdt fire tårnvektere døgnvakt i Vår Frelsers kirke, dagens Oslo domkirke, for å oppdage branner så tidlig som mulig.

Christiania fikk branndirektør i 1792. Branndirektør Smith foreslo straks etter ansettelsen et fastlønnet brannkorps på 20 mann, men det tok nesten 70 år før tanken ble realisert.

Brannen som ga yrkesbrannvesenet

Natt til 14. april 1858 raserte en brann 41 gårder i forretningsstrøket i Christiania i løpet av 14 timer. Vannforsyningen sviktet totalt. Brannen viste svakhetene både ved det tallmessig store, men lite effektive borgerbrannkorpset og ved vannverket med trerør.

Christiania fikk et fast yrkesbrannkorps i 1861 med hovedstasjon i Brannvakten i Karl Johans gate 11 og understasjoner på Grønland og Sagene. I tillegg til branndirektøren og hans assistent besto korpset av én overbrannmester, to underbrannmestere, åtte formenn og 25 konstabler, i alt 36 mann. Det utskrevne borgerkorpset var reservestyrke til det ble oppløst i 1894. Oslo brann- og redningsetat regnes som landets eldste yrkesbrannvesen og feiret 150 år i 2011.

Christiania brannkorps i 1861
GradAntall
Overbrannmester1
Underbrannmestere2
Formenn8
Konstabler25
I alt36

I tillegg kom branndirektøren og hans assistent.

Livet på brannstasjonen

Det første yrkesbrannkorpset var organisert etter militært mønster, og brannfolkene bodde på kaserner nær stasjonene. Fra 1903 var tjenesten to døgn på vakt og ett døgn fri, 112 timer i uken. I 1918 ble den redusert til ett døgn vakt og ett døgn fri.

Brannhestene gjorde helomvending i spiltauet når alarmen gikk, og ventet på at døren skulle åpnes.

Fra hest til bil

To hester trekker en eldre stigevogn fra Oslo Brannmuseum gjennom en gate.
Hestetrukket stigevogn fra Oslo Brannmuseum, fotografert i 2016. Før motoriseringen måtte hester og mannskaper bringe både slokkeutstyr og stigemateriell fram til brannstedet. Foto: BlaBlaB, Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0. Skalert og omkodet.

Kristianias første brannbil var en elektrisk mannskapsbil fra Justus Chr. Braun i Nürnberg, som kom 15. januar 1912. Erfaringene var dårlige: bilen kunne ikke brukes på snødekte gater, og batterikapasiteten var liten. Overgangen til motorkjøretøy var fullført i 1926, da brannvesenets to siste hester ble solgt.

Byer i tre og murtvang

Ålesundbrannen 23. januar 1904 førte til en endelig beslutning om murtvang. Bergensbrannen 15. januar 1916 totalskadet 380 bygninger i sentrum; to mennesker omkom og om lag 3000 ble husløse.

Utenfor byene

Også rett utenfor byene kunne brannvernet bygge på frivillig innsats. Aker, som i dag er en del av Oslo, er et eksempel.

Aker herredsstyre vedtok i 1905 et brannreglement basert på ulønnet og frivillig tjeneste; etter hvert ble det gitt kommunal godtgjørelse for oppmøte ved slokking. Den første brannstasjonen med fast mannskap i Aker ble anlagt på Helsfyr i 1927.

Brannvesenet i dag

I dag er det kommunene som har ansvaret for brannvesenet. Den gamle borgerplikten lever videre i en snevrere form: Kommunen kan i særskilte tilfeller pålegge innbyggere tjenesteplikt.

Etter brann- og eksplosjonsvernloven fra 2002 skal hver kommune sørge for et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver på en effektiv og sikker måte. To eller flere kommuner kan avtale felles brannvesen eller felles ledelse. Loven tok over etter blant annet brannvernloven av 1987. Kommunen kan fortsatt i særskilte tilfeller pålegge enhver myndig person bosatt i kommunen tjenesteplikt i brannvesenet når det er nødvendig for at brannvesenet skal kunne løse oppgavene sine.

Noen milepæler
ÅrHendelse
1276Magnus Lagabøters bylov gir plikt til vannkar, stiger og brannhakker
1624Oslo brenner og flyttes; Christiania anlegges
1681Trondheim brenner og får Cicignons byplan med brede branngater
1714Brannordning og fast brannkorps i Christiania
1767Kongelig brannordning for alle norske byer
1858Storbrann i Christiania, 41 gårder går tapt
1861Christiania får fast yrkesbrannkorps
1904Ålesundbrannen
1908Ny brannlov avløser brannordningen fra 1767
1912Den første brannbilen kommer til Kristiania
1916Bergensbrannen
1926De siste brannhestene i Kristiania selges
2002Brann- og eksplosjonsvernloven vedtas

Les videre

Ser du noe som ikke stemmer?

Meld fra om faglige feil, mangler eller uklare formuleringer.