Brannspredning i kledning, massivtre og til nabobygg

Materialer og bærende deler

Innvendige overflater, himling og brennbar isolasjon

Materialvalg påvirker hvor lett brannen får tak, hvor raskt varme og røyk utvikles, og om brennende dråper bidrar til spredningen. De synlige flatene inne i et rom kan bli involvert tidlig. En fasade blir ofte involvert senere, men dette endres når brannen starter utvendig. Derfor må materialet vurderes ut fra hvor og hvordan det er brukt.

Overflate og beskyttende kledning er to forskjellige egenskaper

En overflate er det ytterste sjiktet, for eksempel maling eller tapet på et underlag. Klassifiseringen gjelder den dokumenterte kombinasjonen av overflate og underlag. En maling som er prøvd på ett underlag, kan ikke uten videre antas å gi samme ytelse på en annen plate eller et annet materiale.

En brannbeskyttende kledning skal i tillegg beskytte egen bakside og materialet bak mot antennelse. Betegnelsen K₂10 angir denne beskyttelsen i ti minutter under klassifiseringens betingelser. Tillegget, for eksempel B-s1,d0 eller A2-s1,d0, beskriver egenskapene ved brannpåvirkning. K₂10 B-s1,d0 og K₂10 A2-s1,d0 har dermed ikke identiske materialegenskaper, selv om begge har K₂10 i navnet. Ingen av dem dokumenterer alene at hele veggen har en bestemt EI-klasse.

Kravene skjerpes med bruk, størrelse og rømningsfunksjon

Tabellene oppsummerer preaksepterte ytelser i TEK17-veiledningen § 11-9. De må brukes sammen med byggets risikoklasse, brannklasse og dokumenterte løsning. Unntak og særlige bruksforhold kommer i tillegg. De er ikke en oppskrift for å avgjøre et eldre byggs lovlighet fra et fotografi.

I risikoklasse 6 er den angitte innvendige overflateytelsen på vegg og himling/tak B-s1,d0 i alle tre brannklasser, også i brannceller som ikke er rømningsvei, sjakter og hulrom. Gulv er angitt med Dfl-s1 både i og utenfor rømningsvei. Gulvbetegnelsen «fl» skal ikke sløyfes og leses som samme klasse som veggprodukter.

Rom med brannfarlig virksomhet har en egen preakseptert ytelse: K₂10 A2-s1,d0. Eksemplene omfatter oppbevaring av fyrverkeri, brannfarlig væske i kategori 1 og 2, sveising, sliping og arbeid med åpen varme. Dette vurderes ikke bare etter rommets størrelse.

Veiledningen angir også at innvendige vegg- og himlingsoverflater må ha minst D-s2,d0 selv ved analytisk dokumentasjon. Svært rask brannutvikling kan true personsikkerheten og svekke forutsetningene for et automatisk slokkeanlegg. Sprinkler er derfor ikke et generelt frikort til vilkårlig brennbare innvendige flater.

Nedforet himling: både hulrom og nedfall

En rømningskorridor kan ha en tilsynelatende hel himling mens brann og røyk sprer seg over den. Himlingen kan også falle ned og hindre rømning, redning eller retrett. Befaringen bør avklare hva hulrommet forbinder, hva som henger i det og hvilke skiller som faktisk fortsetter over himlingen.

Den preaksepterte løsningen er enten en himling i A2-s1,d0 med opphengsystem dokumentert for minst ti minutters brannmotstand ved aktuell eksponering, eller kledning i K₂10 A2-s1,d0. Flater og kledninger i hulrommet over skal ha minst like gode branntekniske egenskaper som ellers i rømningsveien. Et pent synlig sjikt dokumenterer dermed ikke hele løsningen.

Brennbar isolasjon må holdes utenfor det tidlige brannforløpet

TEK17-veiledningens hovedytelse for isolasjon er A2-s1,d0, med spesifiserte unntak. Isolasjon som ikke tilfredsstiller dette nivået, regnes her som brennbar. Den kan gi betydelig røykutvikling og bidra til skjult spredning dersom den blir involvert. At brennbar isolasjon finnes i en vegg, betyr likevel ikke i seg selv at løsningen er ulovlig.

Beskyttelsen må vurderes som et system: tildekking, innstøping eller innmuring, oppdeling ved branncelleskiller og riktige avslutninger. Under innsats er spørsmålet hvilke av disse barrierene som fortsatt virker. En skadet plate, åpen skjøt eller gjennomføring kan eksponere andre deler enn dem som er synlige fra rommet.

Sandwichelementer: Produktet og bruken må identifiseres. Veiledningen åpner blant annet for B-s1,d0 i risikoklasse 1–4 i brannklasse 1 og i industri- og lagerbygg i brannklasse 2. D-s2,d0 kan benyttes i industri- og lagerbygg i brannklasse 1. Tak har egne tilleggsforutsetninger. Elementer som ikke tilfredsstiller A2-s1,d0, skal etter den preaksepterte løsningen beskyttes mot rømningsvei med K₂10 A2-s1,d0. Særregelen om uspesifisert ytelse for små kjøle- og fryserom i risikoklasse 4 er ikke en generell tillatelse for store kjølelager.

Isolerte takflater: Brennbar isolasjon krever etter den preaksepterte løsningen et bærende A2-s1,d0-underlag med dokumentert R-klasse og beskyttelse mot varmepåkjenning nedenfra. I brannklasse 1 og 2 kan tilstrekkelig tykk A2-s1,d0-isolasjon benyttes som den angitte beskyttelsen på undersiden. På oversiden angis 30 mm A2-s1,d0-isolasjon, alternativt oppdeling av den brennbare isolasjonen i arealer på inntil 400 m². Disse punktene må leses samlet. «400 m²» er her ikke en generell størrelse på brannseksjon, og en tynn ubrennbar plate et annet sted dokumenterer ikke hele takløsningen.

Oppforet tak eller loft som bare brukes til lager: Veiledningen åpner for brennbar isolasjon over etasjeskilleren når skillet er branncellebegrensende og dimensjonert for tosidig brannpåkjenning, og takkonstruksjonen ikke er avgjørende for byggets stabilitet under rømning. Det er ikke en generell regel for alle innredede loft eller oppholdsrom.

Utvendig tilleggsisolering: Det preaksepterte unntaket for brennbar isolasjon gjelder ikke i brannklasse 3 eller risikoklasse 6. For øvrige aktuelle bygg kreves dokumentasjon ved SP Fire 105 eller tilsvarende, der fasademateriale og isolasjon er prøvd som en enhet. Underlaget må minst ha tilsvarende branntekniske egenskaper som prøveunderlaget. En materialprøve av isolasjonskjernen alene er ikke den dokumentasjonen.

Cellulose-, tekstilfiberisolasjon og lignende: Veiledningen åpner for slik brennbar isolasjon i brannklasse 1 og boliger inntil tre etasjer, med Euroklasse E eller samsvar med NT Fire 035. Den kan være utildekket på kaldt uinnredet loft og i oppforet tak. Dette beskriver et avgrenset bruksområde. Det gjør ikke materialet ubrennbart eller fjerner behovet for kontroll ved mulig ulming.

Taktekning har sin egen klassifisering

Den preaksepterte ytelsen for taktekning er BROOF(t2). Klassen gjelder antennelighet og flammespredning, ikke bæreevne eller et bestemt antall minutters brannmotstand for hele taket. Teglstein, betongtakstein, skifer og metallplater kan etter veiledningen antas å oppfylle denne taktekningsklassen uten ytterligere dokumentasjon. Det forteller ikke at undertak, isolasjon eller andre lag er ubrennbare.

For småhus kan taktekningen være uklassifisert når avstanden mellom byggene er minst åtte meter. Ettsjiktstak av duk eller folie har en annen angitt ytelse: B-s3,d0. Les derfor hva betegnelsen gjelder før den brukes som informasjon om hele takkonstruksjonen.

Ved innsats og øving: Følg én mulig spredningsvei fra den synlige flaten og inn i konstruksjonen. Hva beskytter kjernen, hvor brytes hulrommet, og hvilke nye forhold oppstår dersom vi åpner? Rapporter eksponert isolasjon og usikre hulrom til ledelsen. Material- og tidsklasser støtter vurderingen av bygget. De erstatter ikke observasjon av brannforløp, nedfall og stabilitet.

Massivtre: overflaten kan bidra mens kjernen fortsatt isolerer

Massivtre består av store sammenbygde treelementer. I krysslaminert tre, ofte kalt KLT, ligger lagene med skiftende fiberretning. At et tykt element isolerer godt gjennom tverrsnittet, betyr ikke at den eksponerte siden er ubrennbar eller at hele bæresystemet er uskadd.

En norsk fullskalatest publisert i 2015 undersøkte en studenthybel med tilliggende korridor. Prøvene ble gjennomført i desember 2014 for et bestemt byggeprosjekt. Massivtreelementene var 100 millimeter tykke, med fem lag på 20 millimeter. Deler av veggene var beskyttet med gips og isolasjon, mens andre flater var eksponert. Døren til korridoren var holdt åpen i begge forsøkene.

Det ble gjort ett forsøk med sprinkler i hybelen og ett med sprinkler der deaktivert. Korridorens anlegg var tilgjengelig i begge. Oppsettene var ikke helt identiske: I det første var blant annet brenselsmengden redusert, en treflate midlertidig beskyttet og vinduet skjermet. Resultatene er derfor ikke en generell sammenligning av alle sprinklede og usprinklede massivtrebygg.

Tidene forklarer hendelsesforløpet i forsøket. De er ikke brannklasser, varslingstider for et annet bygg eller en nedtelling for sikker innvendig innsats.

Forkullingslaget ble ikke liggende urørt

Det falt stadig kullflak fra veggene, og forskerne vurderte at lag i massivtreet sannsynligvis løsnet slik at nytt tre ble eksponert. Innbrenningen var ujevn både langs veggene og gjennom lagene. Beregnede hastigheter mellom målepunkter varierte omtrent fra 0,7 til 1,4 millimeter per minutt i det undersøkte veggelementet.

Dette viser hvorfor én enkel forkullingshastighet ikke skal brukes som en operativ restlevetidsberegning. Produkt, lagoppbygning, beskyttelse, innfesting, last og faktisk branneksponering må inngå i en faglig vurdering. Ikke forutsett at alle dagens KLT-produkter har samme avskalling som det undersøkte elementet.

Gips og isolasjon forsinket innbrenningen i den beskyttede veggen, men beskyttelsen ble skadet og falt av under forløpet. Et viktig spørsmål under befaring er derfor hvilke treflater som skal være beskyttet, og om beskyttelsen og detaljene faktisk er hele. Ved innsats må tap av kledning, nye eksponerte flater, nedfall og endret geometri meldes som endringer i farebildet.

Forsøket dokumenterte ikke bæreevne gjennom hele brannforløpet

Konstruksjonen var ikke belastet med nyttelast eller last fra overliggende etasjer. Den hadde heller ikke komplette naborom, fasadekledning, sjakter og vanlige installasjonsgjennomføringer. Prøven klassifiserte ikke hele byggesystemets brannmotstand eller alle skjøtenes funksjon.

Brannen viste ikke tydelig avtakende intensitet før taket kollapset og manuell slokking avsluttet forløpet. Forsøket dokumenterte derfor ikke selvslokking eller hvor lenge brannen ville ha vart uten inngrep. Noen temperaturmålinger ble dessuten utelatt fordi sensorer trolig hadde flyttet seg eller sviktet. En brå nedgang i en kurve må ikke tolkes som sikker avkjøling når målepunktet har falt ned.

For eget objekt: Finn brannkonseptet, hvilke deler som bærer, hvilke som avstiver, beskyttede og eksponerte flater, skjøter og sprinklerforutsetninger. Få konstruksjonsfaglig støtte ved usikker bæreevne. Materialnavn og et eldre brannforsøk erstatter ikke dokumentasjonen for bygget som står foran dere.

Se sprinkler i startbrannrommet og korridoren.

Fasadekledning: produktklasse og virkelig brann

Fasaden må leses som en sammenheng av kledning, overflatebehandling, luftespalter, vindsperre, isolasjon, oppheng og åpninger. Samme synlige kledning kan derfor inngå i forskjellige brannforløp. En produktklasse er nyttig informasjon, men beskriver ikke alene om brannen kan nå loftet, en annen boenhet eller en utvendig rømningsvei.

DiBKs norske utredning fra 2022, revidert i 2023, vurderte sikkerhetsnivået for utvendig kledning i byggverk i brannklasse 1. Den sammenstilte tidligere forskning, erfaringer og nye produktprøver. Anbefalingen var å beholde sikkerhetsnivået. Utredningen er særlig nyttig for å forstå hva klassifiseringen forteller, og hvilke forhold brannvesenet fortsatt må undersøke på objektet.

Tre ulike måter å bruke ordet klasse på

Dette er også forskjellige betegnelser fra brannklassene A, B, C, D og F på et slokkeapparat. En kledning i Euroklasse D beskriver ikke en metallbrann, og en vegg med overflateklasse D har ikke dermed en bestemt brannmotstand i minutter.

Hva D-s3,d0 betyr

For ytterkledning i brannklasse 1 angir TEK17-veiledningen normalt D-s3,d0 som preakseptert ytelse. For brannklasse 2 og 3 er tabellverdien B-s3,d0, med angitte unntak og forutsetninger. Kontroller byggets dokumenterte løsning; ett tabellutdrag beskriver ikke alle yttervegger, svalganger eller hulrom.

• D beskriver bidrag til brannutvikling etter bestemte prøvingskriterier. Produktet kan være brennbart.
• s3 innebærer ingen begrensning av røykproduksjonen etter denne tilleggsklassen. Det betyr ikke at røyken er ufarlig eller kan overses utendørs.
• d0 betyr at det ikke oppstår brennende dråper eller partikler innenfor prøvingens kriterier. Det er ingen garanti mot nedfall av hele deler eller mot alle brennende deler i en annen brannpåkjenning.

Veiledningens unntak for D-s3,d0 på yttervegg i brannklasse 2 og 3 gjelder enten en utforming som hindrer fasadespredning, eller bygg i risikoklasse 1, 2 eller 4 med inntil fire etasjer og liten fare for spredning til og fra nabobygg. Etasjetallet alene er ikke tilstrekkelig.

Overflater i hulrom skal som hovedregel vurderes sammen med utvendig overflate. Veiledningen har blant annet unntak for byggverk i brannklasse 1 og boliger inntil tre etasjer. At en utførelse er tillatt med bestemte forutsetninger, gjør ikke hulrommet til en ufarlig innsatsvei.

SBI, FIGRA, varmeenergi og antennelse

SBI-prøven, Single Burning Item, bruker et hjørne med to prøveflater og en brenner på omtrent 30 kW. Den inngår i grunnlaget for flere Euroklasser. Klassifisering til D krever også en separat småflammeprøve. Klasse E bygger på en mer begrenset småflammeprøving og gir derfor ikke samme informasjon om videre brannutvikling.

Kritisk varmefluks er her en beregnet grenseverdi, ikke nødvendigvis den laveste varmefluksen der en prøve faktisk antente. I estimeringen sammenholdes antennelsestid ved flere strålingsnivåer, og sammenhengen forlenges mot svært lang antennelsestid. Derfor må de oppgitte verdiene leses sammen med metoden og eksponeringsforholdene. De er ikke eksakte terskler som gjelder alt treverk i enhver situasjon.

FIGRA-grensen for klasse D i de omtalte SBI-prøvene er 750 W/s. Det er en klassifiseringsgrense, ikke en brannspredningshastighet i meter per minutt. FIGRA beskriver heller ikke alene hvor mye energi materialet avgir videre i brannen.

THR600s blir målt i SBI-prøven, men har ikke en egen grenseverdi for klasse D. To produkter kan derfor ligne etter ett kriterium og likevel gi forskjellig varmebelastning over tid. Kritisk varmefluks må undersøkes på annet grunnlag, for eksempel med konkalorimeter. Den er ikke det samme som en fast antennelsestemperatur. Temperatur, eksponeringstid, geometri og tenning påvirker forløpet.

Et poeng når man leser kurver: I de vedlagte SBI-rapportene starter hovedbrenneren fem minutter etter datainnsamlingen. THR600s gjelder de neste ti minuttene. En kurve som fortsetter gjennom hele prøven, viser også energi utenfor dette klassifiseringsintervallet. Sammenlign riktig tidsrom og kontroller om brennerens bidrag er trukket fra.

Hva prøvene av behandlet trekledning viste

DiBK fikk prøvd konkrete kledninger med blant annet vanlig maling, oljebeis og royalbehandling. Tabellen viser tre av oppsettene fra prøvingen i 2022. Tallene er historiske prøveresultater, ikke en rangering av alle dagens produkter med samme behandlingsnavn.

De vedlagte laboratorierapportene oppgir montering mot gips med 40 millimeters luftspalte og horisontale trelekter. Forskjeller i trevirke, behandling, farge, påført mengde, kondisjonering og montering må tas med når prøver sammenlignes. «To strøk» alene beskriver ikke samme materialmengde eller produktutførelse.

Den formelle prøverapporten for oljebeisen sier at den målte FIGRA-verdien ikke oppfylte D-kriteriet. At utredningen drøfter naturlig variasjon og små overskridelser, innfører ikke en ny generell grense på 800 W/s. Brannvesenet skal heller ikke godkjenne en annen produktklasse ved å velge den gunstigste enkeltmålingen.

Eldre undersøkelser som utredningen sammenligner, fant større varmeavgivelse over tid og lavere kritisk varmefluks for de prøvde royalbehandlede kledningene enn for de prøvde oljeoverflatebehandlede kledningene. I ett materialsett var kritisk varmefluks oppgitt til 4,9 kW/m² for fersk royalbehandlet kledning, mot 14,1 kW/m² for oljebeiset og 15,5 kW/m² for oljemalt kledning. Verdiene tilhører disse prøvene. De er verken en norsk prosjekteringsgrense eller en avstandsregel på skadestedet.

Samtidig påpekte DiBK mangler i opplysninger og representativitet ved deler av materialet. Det gir grunn til å undersøke faktisk produkt og oppbygging, men ikke til å erklære alle malte kledninger like eller alle royalvegger ulovlige.

Royalbehandling er heller ikke det samme som brannhemmende behandling. Finn produktets ytelseserklæring, hvilken behandling som faktisk er brukt og grunnlaget for byggets brannkonsept. En vare som kan omsettes, er ikke dermed egnet til enhver plassering i et bygg. Endret behandling må vurderes etter relevant dokumentasjon. Ikke anta at et nytt malingsstrøk automatisk gir en bestemt Euroklasse.

19 fasadeforsøk: gesims og skjøter endret forløpet

En norsk RISE-serie fra våren 2021 omfattet 19 storskala brannforsøk med trepanel i ulike profiler, orienteringer og behandlinger. De inngår i deler av grunnlaget for DiBK-utredningen omtalt ovenfor. Dette er samme serie, ikke 19 nye forsøk i tillegg til dem utredningen viser til.

Prøveflatene var omtrent 2,5 meter brede og seks meter høye, med et 50 centimeters takutstikk kledd med trepanel på undersiden. Startbrannen var en propanbrenner på 125, 251 eller 376 kW. Forskerne ønsket å sammenligne overflater ved moderate startbranner. Oppsettet var tilpasset prosjektet og var ikke en full gjennomføring av en standardisert klassifiseringsprøve for alle fasader.

Forsøkene var i hovedsak ti minutter lange. Gjennombrenninger ble tettet fra baksiden med ubrennbart materiale, slik at videre brann der ikke skulle forstyrre sammenligningen av framsiden. Serien beskriver derfor ikke hvordan et komplett hus ville ha utviklet seg med fri brannspredning i hulrom og videre til loftet.

I tømmermannskledning overlapper ytterbordene innerbordene. Vridning, utførelse og avstand mellom innfestinger kan etterlate eller åpne gliper. I ett forsøk kunne lys fra flammene sees gjennom skjøtene etter få sekunder. Dobbelfals gir en annen overlapp, men de tynnere falsene kan være utsatt for gjennombrenning. Begge oppbygningene må undersøkes slik de faktisk står.

Den tidlige varmeflukstoppen og den videre brannen må også skilles. Overflatebehandlingen hadde størst betydning for forskjellene i starten av disse forsøkene. I to oppsett traff flammene gesimsen, der retningsendring og lokal varmeutveksling endret brannbildet. Dette er ikke grunnlag for å si at behandlingen bare har betydning de første to minuttene i enhver brann, eller at et annet produkt aldri kan nå samme gesims.

Begrensninger som er viktige når tallene brukes

Varmefluksen ble hovedsakelig beregnet fra platetermoelementer to meter foran fasaden, ved flere høyder. Kontroll mot totalfluksmeter viste at beregningen ofte ga lavere verdier enn den direkte målingen, særlig ved de høyere målepunktene. Laboratoriets lave tall er derfor ikke en dokumentert sikker avstand for mannskap eller nabobygg.

For å anslå fasadens eget bidrag trakk forskerne fra et beregnet brennerbidrag, basert på tre egne kontrollforsøk mot ubrennbar vegg. Små forskjeller i oppstart ga enkelte negative beregnede verdier, særlig tidlig. Dette var usikkerhet i metoden, ikke at den brennende kledningen kjølte omgivelsene. Antall forsøk med trekledning er fortsatt 19; kontrollforsøkene undersøkte en annen oppgave.

Fuktmålingene kunne ikke brukes til en sikker rangering av materialene. Samme instrumentinnstilling var brukt for forskjellige treslag, målingen lå noen millimeter under overflaten, og behandling kunne påvirke resultatet. Den aldrede kledningen hadde dessuten gamle skruehull etter demontering. Tidlig gjennombrudd i én slik prøve kan ikke uten videre tilskrives alder eller behandling alene.

Studien målte ikke virkningen av ulike slokkemetoder, større vindbelastning eller alle typer balkonger, hjørner og åpninger. Den støtter en grundig vurdering av geometri, skjøter og hulrom, men erstatter ikke den konkrete vurderingen av brannen og bygget.

Hvorfor hulromsresultater kan være forskjellige fra overflateforsøk

Utredningen gjennomgår både overflateforsøk og en separat serie med 30 hulromsforsøk. I den sistnevnte serien ble det ikke påvist statistisk signifikant forskjell i hulromsspredning mellom den undersøkte royalbehandlede og ubehandlede furukledningen. Dette er ikke det samme som at alle brannegenskapene var identiske.

Lufttilgangen begrenset brannen i mange av oppsettene. I en slik fase kan forskjeller i tilgjengelig brensel bli mindre synlige, samtidig som røyken inneholder brennbare gasser. En åpning, gjennombrenning eller et utløp ved takfot kan gi andre forhold. DiBK mente at prøving av utside og hulrom hver for seg ikke fanget hele samspillet ved en virkelig fasadebrann.

Vertikal lekting ga raskere temperaturøkning oppover i hulrommet enn krysslekting i de prøvde oppsettene. Krysslektingen ga derimot mer mulighet for sideveis spredning. Dette gir et konkret spørsmål på befaring: Er spalten en vertikal kanal, eller forbinder den også felter sideveis? En tverrlekt er ikke automatisk et dokumentert brannskille.

Følg fasaden helt til taket og rømningsveiene

De eldre norske og nordiske erfaringene som er sammenstilt, peker særlig på vinduer, takfot, loft, balkonger, karnapper og forbindelser mellom bygg. Erfaring om at vanlig trekledning ofte lar seg slokke fra utsiden, er ikke en garanti for et annet produkt, en utilgjengelig bakside eller en allerede utviklet loftsbrann. Et gammelt utsagn om omtrent tolv meters rekkevidde er heller ingen universell ytelse for dagens utlegg.

Prioriter å få svar på:

1. Hvor er brannen på vei? Følg fasade og hulrom mot gesims, loft, overliggende vinduer og andre boenheter.
2. Hva kan tenne på nytt? Balkonginnhold, boder, smale mellomrom og fasade i nabobygget kan få varmebelastning mens det slokkes et annet sted.
3. Hvilken rømningsvei er utsatt? En utvendig trapp eller svalgang kan ligge i samme fasadebrann. Avklar uttak og alternativ redningsvei sammen med brannkontrollen.
4. Hvor kommer vannet til? Finn tilgjengelige sider, oppstilling, hindringer og mulig behov for høyderedskap. Et tilgjengelig frontparti beskriver ikke nødvendigvis resten av bygget.
5. Hva må kontrolleres etter nedslag? Undersøk innvendige rom, baksiden av kledning, takfot og loft der brannen kan ha passert. Beskriv hvilke områder som fortsatt er skjult eller utilgjengelige.

Dette er vurderingspunkter for den faktiske innsatsen. Forsøksverdiene bestemmer ikke en fast stråleføring, sikker oppholdstid, brannspredningshastighet eller generell avstand for personell. Innsatsledelsen må knytte observerte forhold til oppgaven, ressursene og muligheten for retrett.

Se også solcellefasader, plantevegger og brann i tett trehusbebyggelse.

Brannspredning til nabobygg: avstand og brannvegg

Mellom byggverk må man vurdere både varmestråling, flammer og nedfall av brennende bygningsdeler. Avstand og brannskillende konstruksjoner er to måter å begrense spredningen på. Under innsats må vi finne den barrieren som faktisk finnes, hvor den slutter og hvilke veier brannen kan ta rundt den.

TEK17 § 11-6 har ulike bestemmelser for lave og høye byggverk. Tabellen forklarer hovedskillet og veiledningens preaksepterte løsninger. Den er ikke en fasit for lovligheten til ethvert eldre bygg eller en sikker oppstillingsavstand under brann. En dokumentert analyse kan også ligge til grunn for den prosjekterte løsningen.

For lave bygg som ligger nærmere hverandre enn 8,0 meter, må også det samlede bruttoarealet begrenses for å unngå urimelig store tap. Den preaksepterte løsningen knytter bruttoarealet per etasje til grensene for brannseksjoner i § 11-7, med brannvegg når areal utover grensene skal skilles. Det er derfor utilstrekkelig bare å kontrollere at én av veggene har en brannklasse.

Brannvegg skal virke uten vår slokkeinnsats

Forskriftskravet er at brannveggen skal hindre spredning mellom byggverk uavhengig av slokkeinnsatsen fra brannvesenet. Den må ikke forveksles med en hvilken som helst murvegg, branncellevegg eller vegg der eieren forventer at brannvesenet skal kjøle kontinuerlig.

Veiledningens løsninger omfatter både brannmotstand, materialer, mekanisk motstand og stabilitet:

• Tak og fasade: Avslutningene må hindre at brannen går rundt skillet. Brannveggen føres normalt minst 0,5 meter over høyeste tilstøtende tak etter den preaksepterte løsningen. Unntaket krever tak med minst EI 60 A2-s1,d0; en lav veggavslutning kan ikke vurderes uten takets oppbygning.
• Kollaps på én side: Veggen må kunne bli stående dersom bygget på den ene eller andre siden raser. Alternative løsninger er to uavhengige brannvegger eller bæresystem dimensjonert for tilsvarende brannmotstand. En sammenhengende takkonstruksjon skal ikke trekke med seg eller svekke beskyttelsen på motsatt side.
• Bevegelser under oppvarming: Konstruksjoner inntil veggen må kunne bevege seg uten å redusere veggens branntekniske egenskaper. Se derfor også på forbindelser og innfesting, ikke bare veggtykkelsen.
• Materialer og mekanisk påvirkning: Den preaksepterte løsningen krever A2-s1,d0 og evne til å motstå mekanisk påkjenning. Isolasjon som ikke oppfyller A2-s1,d0 kan bare inngå med prøvingsdokumentasjon på at den ikke involveres i brannen i forutsatt tid. Uten dokumentert M-ytelse ved prøving angir veiledningen tunge materialer som mur eller betong.

Her gjelder brannenergi per kvadratmeter omhyllingsflate, ikke automatisk per kvadratmeter gulv. Tall med ulikt arealgrunnlag kan ikke settes direkte inn i samme tabell. Tabellen gir heller ingen selvstendig løsning for brannenergi over 800 MJ/m². Tidstallene er dokumenterte konstruksjonsytelser. De er ikke en nedtelling for trygg innsats eller garanti for tilstanden til en brannpåvirket vegg.

Særskilt spredningsfare: lager, landbruk og boligbrakker

Stor brannenergi, utforming og lang tid før virksom slokkeinnsats kan gjøre nabospredningen mer krevende. TEK17-veiledningen gir blant annet følgende preaksepterte ytelser. Forutsetningene må følge med tallene:

Bruk opplysningene før og under innsats

Ved objektsyn: Finn den dokumenterte oppdelingen, åpninger, takavslutninger, forbindelser og lagringsforutsetninger. Se etter senere endringer som har gitt nye veier rundt skillet. En vegg kan være prosjektert riktig og likevel ha fått svekkede detaljer gjennom drift og ombygging.

Under brann: Meld hvor spredningen allerede har nådd, hvilke fasader og tak som eksponeres, og om skillet har synlige skader eller usikker stabilitet. Kontroller motstående takfot og loft når forholdene tilsier det. Planlegg beskyttelsen av nabobygget sammen med vannforsyning, mannskapsbehov og faren for nedfall. At avstanden oppfyller et prosjekteringskrav, avgjør ikke alene hvor personell eller kjøretøy kan stå trygt ved den aktuelle brannen.

Se også brann i tett trehusbebyggelse og campingplassens avstander og innsatsveier.

Til oversikten om brannceller og brannspredning i bygg.