Trykkluftanlegg og kompressorer: kontroll og sikkerhet

Trykkluft er lagret energi

Luft trenger ikke være brennbar for å gi en alvorlig ulykke. En trykkluftbeholder, en filterbeholder eller et rørsystem kan frigjøre energi ved brudd. Kompressoren kan samtidig ha varme flater, elektrisk utstyr, smøreolje og bevegelige deler. Vurder derfor hele anlegget, ikke bare motoren som lager luften.

Dette er relevant både ved industribrann og i brannvesenets egen stasjon og verksted. Fyllingsanlegg for pusteluft har dessuten særskilte krav. Et vanlig verkstedanlegg kan ikke brukes som pusteluftkilde bare fordi koblingen passer.

Følg luften gjennom anlegget

PS er tillatt maksimaltrykk, og V er volumet. Et produkt som PS × V angitt i barliter brukes i enkelte vurderinger, men er ikke et energitall i joule eller en ferdig sikkerhetsavstand. Finn konstruksjonsdata på merkingen og i dokumentasjonen; aktuell manometerverdi er en annen opplysning.

En stoppet kompressor kan fortsatt være trykksatt

Automatisk start, fjernstyring og gjenstart etter strømbrudd må være kjent og merket. Før arbeid i anlegget må kompetent personell følge produsentens prosedyre for energifrigjøring: hindre uønsket start, isolere aktuelle forbindelser og avlaste lagret trykk på en kontrollert måte.

Luft fra et felles nett eller en annen beholder kan fortsatt stå mot den delen som skal åpnes. Avklar hvilken side av en ventil eller tilbakeslagsventil en trykkmåler viser. Et avlastet kompressortrinn dokumenterer ikke automatisk at alle beholdere og rør er trykkløse.

Dette er også viktig ved brann: elektrisk utkobling kan stoppe motoren, mens beholdere fortsatt står under trykk. Ikke løsne rør, filterhus eller koblinger som en improvisert avlastning. Utstyr som har vært brannpåvirket, må vurderes før videre drift.

Kondensat og korrosjon må følges opp

Når komprimert luft kjøles, kan vann skilles ut. Kondensatet kan samle seg i beholdere, filtre, tørkere og rør. Det kan også inneholde olje og annen forurensning. Utskilling og drenering må derfor virke, og væsken må håndteres etter gjeldende miljøkrav.

En blank utside på beholderen viser ikke tilstanden innvendig. Systematisk kontroll kan omfatte innvendig og utvendig besiktigelse, måling av materialtykkelse, undersøkelse av sprekker og prøving av sikkerhetsfunksjoner. Filterbeholdere skal også inngå; de er trykkpåkjente komponenter selv om de ikke omtales som «lufttanken» i dagligtale.

Ved uakseptabel svekkelse skal utstyret tas ut av drift. Reparasjon av en trykkbeholder er et fagarbeid med nødvendig vurdering og kontroll, ikke en vanlig tetting av et hull. Dokumenter hva som er funnet, utført og godkjent før ny bruk.

Kontrollintervallene avhenger av anlegget

Forskriften krever systematisk tilstandskontroll tilpasset utstyr og driftsbetingelser. DSBs temaveiledning beskriver blant annet følgende løsninger:

Dette er ikke en tillatelse til å vente på en kalenderdato når det er tegn til skade. Produsentkrav, driftsforhold og kontrollfunn må inn i planen. Bruk riktig regelverk for anleggstype og oppgave, særlig når anlegget fyller pusteluft.

Trykkprøving krever plan, kompetanse og riktig metode. Vanntrykkprøving og prøving med gass har svært forskjellig energiinnhold ved svikt. En prosedyre for én beholder skal ikke kopieres til et annet anlegg eller brukes som en øvelse for mannskap uten nødvendig kompetanse.

Slanger og luftinntak er sikkerhetspunkter

En slange eller klokobling som løsner under trykk, kan slå ukontrollert. Koblingene må sikres mot utilsiktet frakobling og utslag slik løsningen og bruken krever. Se også etter gnag, varme, kjemisk påvirkning og trykkgrenser. Et rør eller en slange som tåler vann i én bruk, er ikke dermed dokumentert egnet for trykkluft.

Luftinntaket skal ikke trekke inn røyk, eksos, løsemiddeldamp eller andre skadelige stoffer. Vurder biloppstilling og arbeid rundt inntaket, også når kompressoren selv står i et eget rom. Kjøling og romventilasjon må hindre temperaturer utstyret ikke er beregnet for. Maskinrommet bør ikke bli et tilfeldig lager som blokkerer kjøleluft og tilkomst.

For plastrør må både temperatur, kjemikalier og kompressorolje være forenlige med rørsystemet. En endring av olje eller arbeidsmiljø kan derfor ha betydning utover selve kompressoren.

Pusteluft krever egen kvalitetssikring

Ved fylling til dykking og åndedrettsvern gjelder også kravene i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 25. Pusteluften skal kontrolleres regelmessig for CO, CO₂, olje og vann, tilpasset kompressor og drift. Resultater, driftstimer og relevante endringer og reparasjoner skal inn i kompressorjournalen.

Fyllingsmanometer og angitte sikkerhetsventiler skal kontrolleres årlig. Anlegget skal ha skriftlig drifts- og vedlikeholdsinstruks. Luftkvalitetskontroll, kontroll av fyllingsutstyret og periodisk kontroll av flaskene er forskjellige oppgaver. Ingen av dem erstatter de andre.

Fra befaring til innsatsforberedelse

Avklar hvor beholdere, avlastningsutløp, kompressor, stopp og isoleringspunkter finnes. Få bekreftet hvem som kan forklare systemet, hvilke deler som kan etterforsynes fra annet hold, og hvordan anlegget skal sikres ved brann eller lekkasje. En gammel kontrollrapport må knyttes til riktig beholder og nåværende oppbygning.

Trykkluftanlegg skal normalt ikke meldes inn til DSB som farlig stoff-anlegg bare fordi de inneholder trykkluft. Dette fritar ikke eier og bruker fra krav til sikker drift, kontroll og dokumentasjon. Andre stoffer eller anlegg ved samme virksomhet kan ha egne meldeplikter.

Øvelse på egen stasjon: Følg rørene på tegning og i rommet. Finn alle beholdere og filtre, kontroller identifikasjonen mot kontrollplanen, og forklar hvor trykk kan bli stående etter motorstopp. Selve trykksystemet skal ikke åpnes som del av en slik gjennomgang.

Les videre

• Internkontroll og systematisk HMS
• Vedlikehold av brannkjøretøy og pumper
• Kjelanlegg, damp og hetvann