Pipebrann

Pipebrann er brann i sot eller tjæreaktige avleiringer i skorsteinens røykløp. Bek eller blanksot kan sitte hardt fast og antennes etter ufullstendig forbrenning i ildstedet. Innsatsen må avklare om brannen fortsatt er begrenset til røykløpet, eller om varme og røyk har nådd konstruksjoner rundt skorsteinen. Skorsteinstype, ildsted, gjennomføringer og tilgang til sotluke påvirker både kontroll og valg av tiltak.

Ved ankomst: avklar personer og mulig rømningsbehov, bekreft hvilket fyringsanlegg og røykløp som er involvert, og få oversikt over skorsteinens forløp. Stans videre fyring og begrens lufttilførselen via ildsted og luker. Et peisspjeld må ikke stenges over aktiv ild dersom det kan føre røyk inn i rommet. Kontroller samtidig loft, kjeller og etasjeskiller for spredning. Dersom brannen har nådd bygningsdeler, prioriter redning og slokking av konstruksjonsbrannen med egnet vannpåføring og nødvendig åpning/kontroll etter lokal innsatsprosedyre. Tiltak direkte i røykløpet velges ut fra skorsteinstype og lokal metode; DSB beskriver begrenset pulverpåføring gjennom sotluke som én mulighet. Følg utviklingen i både røykløp og bygg mens tiltakene virker.

Undersøk hele skorsteinens forløp, særlig sotluke, tilslutning til ildsted, gjennomføringer ved etasjeskiller og tak, loft og rom med brennbart materiale tett ved pipa. Se etter røyk, unormal varme, misfarging og skader som kan tyde på at brannen har gått ut i konstruksjonen. Gjenta kontrollen under innsatsen, fordi spredning kan bli synlig etter at aktiviteten i røykløpet avtar. Termokamera kan støtte søket på tilgjengelige overflater, men utelukker ikke skjult brann bak kledning eller inne i en konstruksjon.

Før avslutning: kontroller på nytt ved skorsteinens gjennomføringer, loft, etasjeskiller og andre steder der varme kan ha nådd brennbart materiale. Vurder skjult brann og behov for videre åpning eller overvåking ut fra funnene. Dokumenter hvor det brant, hva som ble kontrollert, hvilke tiltak som ble gjort og eventuelle skader eller usikkerheter. Fyringsanlegget skal ikke tas i bruk igjen før skorstein og ildsted er kontrollert og nødvendige feil rettet. Sørg for at ansvarlig eier og brannforebyggende/feiertjeneste får opplysningene som trengs for oppfølging.

Fuktig ved, store innfyringer og for lite forbrenningsluft kan gi beksot. For brannforebyggende personell er funn av hardt belegg grunnlag for å vurdere fyringsmønster, ildsted, røykløp og behov for særskilt rensing. Ordinær feiing fjerner ikke nødvendigvis fastsittende beksot. Kommunen skal sørge for feiing og tilsyn etter behov, og eier må følge opp avvik og bruke fyringsanlegget riktig. Antall år siden forrige feiing er ikke alene et mål på tilstanden i pipa.