Kjemikalievernutstyr

Notatene omtaler brannbekledning med åndedrettsvern, sprutbeskyttelse, kjemikalieverndrakt og kuldebeskyttelse som forskjellige former for verneutstyr.

En bestandighetstabell viser hvilke kjemikalier draktmaterialet er testet mot. Oppgitt gjennombruddstid gjelder bestemte testbetingelser og er ikke automatisk en trygg brukstid under innsats. Temperatur, konsentrasjon, blandinger, bevegelser og draktens tilstand kan påvirke beskyttelsen. Vurder hele drakten, inkludert hansker, støvler, sømmer og lukkinger.

Før bruk må drakten og de delene som gir tetthet og beskyttelse, kontrolleres etter produsentens anvisning. Se etter skader og slitasje i materiale, sømmer, lukkinger, visir, hansker og støvler. Etter innsats må det registreres hvilket stoff drakten kan ha vært utsatt for, varighet, synlige skader, utført rens og videre kontroll. Slik kan neste lag se om utstyret er egnet og klart til bruk. En drakt som kan være skadet eller ikke er rengjort og kontrollert tilstrekkelig, må holdes ute av beredskap til den er avklart. Prøveintervaller, rengjøringsmiddel og lagring følger den konkrete draktens dokumentasjon; et gammelt kurstall gjelder ikke alle modeller.

Valg av kjemikalievern må ta hensyn til stoffet, konsentrasjonen, eksponeringstiden og om påvirkningen skjer som gass, væske eller partikler. Samtidig må fare for brann, kulde og mekaniske skader vurderes. Én drakt beskytter ikke nødvendigvis mot alle påvirkningene.

Vanlig brannbekledning kan ikke regnes som tilstrekkelig kjemikalievern bare fordi stoffet er ukjent eller innsatsen er kort. Vernevalget må være begrunnet i risikovurderingen og utstyrets dokumenterte beskyttelse. Innsats som krever vern man ikke har, kan ikke gjennomføres som om beskyttelsen var på plass.

En tett kjemikalieverndrakt begrenser kroppens mulighet til å kvitte seg med varme. Tungt arbeid, varm eller fuktig luft, ekstra bekledning og lang innsatstid øker belastningen. Innsatsleder må derfor planlegge oppgaven, følge med på mannskapene og ha avløsning, drikke og restitusjon tilgjengelig utenfor forurenset område. Svimmelhet, hodepine, uvanlig tretthet, dårlig konsentrasjon eller forvirring er faresignaler som må meldes. Avbryt arbeidet, trekk laget ut gjennom planlagt rensevei og sørg for nødvendig helsevurdering. En fast maksimal drakttid passer ikke alle oppgaver eller personer; luftforbruk, varmebelastning og faktisk eksponering må vurderes samtidig.