Dyr ved brann

Eier og andre som kjenner dyrene og bygningen, kan gi innsatsledelsen viktig informasjon: Hvor mange dyr er inne, hvor står de, hvilke porter kan åpnes, og hvor kan dyrene samles ute? De vanlige drivgangene kan være de beste veiene for dyrene, men de må være frie for hindringer. Redningsarbeidet må organiseres slik at folk ikke går inn i røyk eller usikre konstruksjoner uten nødvendig beskyttelse. Øvelser og en plan laget før brannen kan gjøre en evakuering raskere.

Før en port åpnes, må laget vite hvor dyrene skal gå og hvem som tar imot dem utenfor bygningen. Be dyreholderen vise normal drivgang, aktuelle rømningsporter og et inngjerdet oppsamlingsområde. Kontroller at veien er fri, at porter faktisk kan åpnes, og at dyrene ikke ledes til en blindvei, tilbake mot brannen eller ut i trafikken. Stressede dyr kan stanse eller snu når de møter en ukjent utgang; bruk derfor personer som kjenner dyrene og anlegget når det er forsvarlig. Innsatsledelsen må samtidig avgjøre om varme, røyk eller byggets tilstand gjør innvendig dyreberging uforsvarlig. Det må ikke sendes ubeskyttede personer inn i et farlig husdyrrom. En planlagt utslippstrase og mottak utenfor er også nyttig ved objektsyn og øvelse før en brann.

Et fjøs eller annet driftsbygg kan inneholde dyrestøv, høy og annet brennbart materiale, elektriske anlegg, gassflasker, siloer, gjødselanlegg og åpne luker. Hvilke farer som faktisk finnes, varierer fra sted til sted. Få opplysninger fra eier og vurder bygningen og området før mannskap settes inn. Dårlig sikt, røyk, skjulte åpninger og sviktende konstruksjoner kan gjøre dyreevakuering særlig krevende. Dersom gass, silo eller annen særskilt fare er involvert, må innsatsen bygge på den aktuelle risikoen og egnet fagkompetanse.

Dyr som er reddet ut må holdes på et trygt sted slik at de ikke går tilbake i bygningen eller ut i trafikken. Vurder beskyttelse mot vær og kulde. Skadde eller røykpåvirkede dyr trenger veterinærfaglig vurdering. Håndteringen må tilpasses dyrearten og situasjonen.