Asbest ved brann og arbeid på branntomt
Asbest kan finnes i brannrester og spres ved videre arbeid. Norsk forskning, arbeidsvurdering, vern og håndtering av forurenset utstyr.
Asbest er en materialfare som kan bli igjen etter brannen
Asbest har vært brukt i blant annet isolasjon, plater og andre byggevarer. Det finnes fortsatt i eldre norske bygg. Intakte materialer og støv fra ødelagte eller bearbeidede materialer gir forskjellige eksponeringssituasjoner. Ved brann, sammenstyrting, åpning og senere opprydding kan fibrene frigjøres og følge støv eller materialrester.
Det er ikke mulig å avgjøre sikkert med et blikk om et materiale inneholder asbest. Byggeår og produktkunnskap kan gi mistanke, mens sikker identifikasjon krever egnet analyse. Innhent tilgjengelig materialkartlegging fra eier. En manglende omtale i et gammelt dokument er ikke i seg selv en bekreftelse på at hele bygget er undersøkt.
Hva viste den norske undersøkelsen?
STAMI undersøkte mulig spredning ved brann og arbeid på branntomter. Materialet omfattet luft- og materialprøver, men ikke målinger på personell under aktiv røykdykking. Det ble samlet inn for få prøver til å fastsette risikoen med stor sikkerhet.
Det ble funnet frie fibre i luft under en pågående brann og i aske fra flere branntomter. Noen fibre var fortsatt bundet i materialrester. I undersøkte prøver fra nærmiljøet ved en branntomt ble det funnet slike bundne fibre, men ikke frie fibre. Det siste funnet kan ikke brukes som bevis på at alle omgivelser rundt branner er frie for luftbårne fibre.
Sterk oppvarming kan endre asbestfibrenes krystallstruktur. STAMI fant likevel både uendrede, delvis omdannede og omdannede fibre i prøver fra branntomter. Brannens temperatur er derfor ikke i seg selv dokumentasjon på at alle asbestholdige materialer er ufarliggjort. Materialer og rester må fortsatt vurderes før videre håndtering.
Studien gir ikke en universell trygg avstand, en bestemt tid før vernet kan tas av eller en konsentrasjon som gjelder på enhver branntomt. Den støtter at mulig asbest inngår i vurderingen både under brannen og når arbeidet med restene starter.
Se etter arbeidsoperasjonen som frigjør støv
Brannstedet endrer seg når vannpåføringen avtar, materialer tørker og andre begynner å bevege eller bearbeide restene. Vurder derfor neste oppgave på nytt, selv om området allerede er gjennomgått under slokkingen. Hvor står personellet, hva skal flyttes, og hvilke materialer blir påvirket?
Praktiske spørsmål før arbeidet fortsetter:
- Åpning og etterslokking: Må mistenkte plater eller isolasjon brytes, skjæres eller flyttes? Finnes en annen måte å få tilgang på som begrenser forstyrrelsen?
- Arbeid rundt brannen: Kan støv eller materialrester nå personell som står utenfor røykdykkerinnsatsen? Avklar arbeidsområde og oppgaver for disse også.
- Overlevering: Vet eier, entreprenør og personell som skal undersøke brannstedet om mistanken og hva som er observert?
- Tilbakeføring: Hvordan håndteres klær, slanger, verktøy og kjøretøy før de kommer i kontakt med rene områder?
Spørsmålene er forslag til lokal risikovurdering. De er ikke en metode for å fastslå fiberkonsentrasjon uten måling. Ikke bruk fravær av synlig støv som erstatning for vurdering av materialer og arbeidsmåte.
Vern må passe hele atmosfæren og oppgaven
Arbeidsgiver må velge arbeidsmåte og vern etter den faktiske eksponeringen. Begrens hvem som trenger å oppholde seg i det forurensede området, og unngå unødvendig bearbeiding og spredning. Verneutstyret må passe både brukeren og arbeidsforholdene.
Et partikkelfilter beskytter ikke mot oksygenmangel og er ikke et universelt vern mot gasser fra brann. En branntomt kan ha flere farer samtidig. Vurder åndedrettsvern ut fra hele atmosfæren og oppgaven; «bare asbest nå» må ikke bli en udokumentert begrunnelse for å skifte fra pusteluft til filter. Tettsluttende masker må være egnet for brukerens ansikt og ha riktig tetning.
Akutt brann- og redningsinnsats og planlagt asbestsanering er forskjellige arbeidssituasjoner. Videre sanering eller annet planlagt arbeid med risiko for asbeststøv må avklares etter de gjeldende kravene til slikt arbeid. Brannvesenets tilstedeværelse under en hendelse er ikke en generell tillatelse til at andre kan starte riving eller opprydding uten kartlegging og nødvendig kompetanse.
Forurenset utstyr trenger en avklart vei videre
Mistanke om asbest må følge utstyret og klærne videre i håndteringen. Skill det fra rent materiell, og avklar emballering, merking og egnet rengjøring med ansvarlig funksjon. Ikke send antatt asbestforurensede klær inn i en vanlig vaskeserie som om forurensningen bare var sot.
Norske krav for asbestarbeid skiller også mellom verneklær og annet tøy: forurensede klær skal ikke vaskes sammen med andre klær, og vaskeriet må være utstyrt for formålet. Følg i tillegg utstyrsleverandørens begrensninger og virksomhetens avklarte rutine. Det er ikke dokumentert at enhver ordinær brannbekledningsvask fjerner all asbestforurensning.
Dokumenter mistanken, tiltakene og mulig eksponering
Noter sted, oppgave, tidsrom, materialopplysninger, støvutvikling, brukt vern og eventuelle avvik. Skill mellom mistanke, påvist asbest i materiale og påvist asbest i luft. Et materialfunn forteller ikke automatisk hvilken dose en person pustet inn.
Gi opplysningene videre til leder og bruk HMS-systemet. Arbeidsgiver må vurdere behov for eksponeringsregistrering og helseoppfølging etter gjeldende krav, med støtte fra bedriftshelsetjenesten. En uavklart eksponering skal undersøkes; en individuell framtidig sykdomsrisiko skal ikke gjettes ut fra bildet av en branntomt.
En kort fagøvelse kan følge én mistenkt plate fra brannsted til overlevering: Hvem får opplysningen, hvem beslutter videre arbeid, og hvor havner klær og utstyr? Dette prøver om rutinen faktisk hindrer at forurensningen følger med inn i bil, stasjon eller vaskeri.