Brannsimulering

Brannsimulering bruker matematiske modeller til å beregne forhold som temperatur, røykspredning og varmestråling i valgte brannscenarioer. Rømningsmodeller kan undersøke personflyt og tidsbruk. Modellene kan støtte prosjektering og undersøkelser, men viser ikke automatisk hvordan enhver virkelig brann vil utvikle seg.

Brannens størrelse og utvikling, materialer, åpninger, ventilasjon og slokkeanlegg påvirker beregningen. Målt varmeeffekt fra et objekt som brenner fritt, kan ikke uten vurdering brukes som brannkurve for samme objekt inne i et rom: varme tilbake fra røyklag og flater kan øke avgassingen, mens begrenset lufttilførsel kan begrense forbrenningen inne i rommet. Ved rømning har blant annet personantall, reaksjonstid og bevegelsesevne betydning. Dokumenter inngangsverdiene og undersøk flere relevante scenarioer, også svikt i sikkerhetstiltak. En animasjon er ikke i seg selv dokumentasjon på sikkerhet.

Modellen må være egnet for problemet som undersøkes. Kontroller beregningen, sammenlign med relevant validering og undersøk hvordan endrede inngangsverdier påvirker resultatet. Beregningsnett, delmodeller og usikre data kan påvirke svaret. Kompetent faglig kontroll og tydelige sikkerhetsmarginer er nødvendig når beregninger brukes til å dokumentere brannsikkerhet.

En vanlig sonemodell deler hvert rom i et varmt øvre gassjikt og et kjøligere nedre sjikt. Modellen beregner gjennomsnittsverdier i disse sonene. Det gjør den nyttig for å undersøke overordnet røykfylling og varmeutvikling i et valgt scenario, men en lokal strøm av varme gasser ved taket eller nær en åpning kan avvike vesentlig fra gjennomsnittet. Når resultatet brukes til å vurdere en bestemt dør, detektor, røykventil eller arbeidsplass, må man kontrollere at modelltypen beskriver akkurat den lokale effekten godt nok.