Brann og slokkingNivå: Befal

Brannforsøk med kanaler, filtre og spjeld

Sot, varme og sviktende komponenter kan endre trykket i flere rom samtidig. Her er forsøkene som viser hva som kan svikte, og hvilke deler av anlegget det er verdt å kjenne igjen på befaring.

På denne siden

Hva de norske kanalforsøkene viste

I BRAVENTs forsøksrapport fra 2019 ble varm gass trukket fra en ovn gjennom seks meter lange, sirkulære stålkanaler med diameter 125 eller 250 mm. Forskerne sammenlignet uisolerte kanaler og kanaler med én meter, 2,8 meter eller seks meter isolasjon. I flere oppsett ble romtemperert luft blandet inn etter 2,8 meter. Både gassen i kanalen og kanalens metalloverflate ble temperaturmålt.

Blant de undersøkte forholdene var nominelle ovnstemperaturer rundt 800, 1 000 og 1 200 °C og lufthastigheter på 3, 5 og 7 m/s. Andre tester fulgte standardbrannkurven i 60 minutter. Dette var kontrollerte varmeforsøk, ikke en brann i et komplett bygg med alle rom, filtre, spjeld og styringer i drift. Rapporten undersøkte varmetransport, og dokumenterte ikke røykspredningen mellom brannceller.

Isolasjonen kunne flytte den varme delen videre

Uten isolasjon ble gassen og kanalveggen avkjølt langs kanalstrekket. Metalloverflaten var betydelig kjøligere enn gassen inne. Med isolasjon ble varmetapet redusert, og metallet under isolasjonen fikk høyere temperatur. Der isolasjonen sluttet, kunne den første uisolerte delen fortsatt bli svært varm.

Ved nominelt 1 000 °C i ovnen var gjennomsnittlig godstemperatur på den uisolerte 250 mm-kanalen 644 °C, med standardavvik 49 °C, i målepunktet 0,25 meter fra ovnen. I de delvis isolerte oppsettene ble tilsvarende høye temperaturer registrert like etter isolasjonens avslutning. Tallet beskriver denne forsøksgruppen og dette målepunktet. Det er ingen generell kanaltemperatur eller grense for antennelse.

Betydning for kontrollen: Følg ikke bare området nær brannrommet. Finn også avslutninger på isolasjonen og hva som ligger ved den videre kanalen. Samtidig må temperaturen på metallet under isolasjonen holdes atskilt fra temperaturen på isolasjonens utside. Et varmt kanalstykke under intakt isolasjon gir ikke samme direkte eksponering av naboobjektet som ubeskyttet metall.

Deformasjon kan være skjult av isolasjonen

De isolerte delene fikk tydelige deformasjoner, særlig ved støtte- og opphengspunktene. I noen tester med støtte nedenfra ble større åpninger i metallet først synlige da isolasjonen ble fjernet. Også et opphengt oppsett ble deformert. Der ble tverrsnittet redusert med omtrent 25 prosent, uten at man fant hull i metallet i den aktuelle testen.

De uisolerte kanalene fikk misfarging, men ikke de samme synlige deformasjonene i disse forsøkene. Dette er en sammenligning av de prøvde kanalene og belastningene. Den beviser ikke at en uisolert kanal med andre dimensjoner eller oppheng alltid tåler en reell brann, eller at isolasjon skal tas bort.

Ved innsats og etterkontroll bør knekk, sig, forskjøvet isolasjon og påvirkning ved klammer gi grunn til nærmere vurdering. Se etter om kanalens plassering har endret seg og om gjennomføringen eller brannskillet kan være belastet. Synlig hel isolasjon er ikke alene dokumentasjon på et uskadd kanalstrekk. Få konstruksjon og oppheng vurdert før arbeid under eller med en skadd installasjon.

Ingen flammeantennelse er ikke det samme som ingen skade

Forskerne plasserte små, tre millimeter tykke kryssfinerplater 50 og 100 mm under kanalen, og 150 mm fra siden. Nettverkskabler lå 100 mm fra siden. Under 60 minutters eksponering med standardbrannkurven antente ikke platene med flamme, men flere nær ovnen ble kraftig forkullet. Kablene fikk også varmepåvirkning.

Prøvene sto i åpne laboratorieomgivelser. Over en nedforet himling kan luften rundt kanal og materiale selv varmes opp og gi andre forhold. Derfor er 50, 100 og 150 mm forsøksavstander, ikke godkjente sikkerhetsavstander. Resultatet gjelder heller ikke direkte kontakt mellom en varm kanal og brennbart materiale. Kontroller den faktiske plasseringen og tegn til skjult påvirkning, også når ingen åpen flamme er observert.

Innblanding kjølte gassen, men ikke hele kanalnettet

Ved tilnærmet lik volumtilførsel av romluft og varm gass falt temperaturen kraftig etter blandingspunktet. Resultatoversikten oppgir gjennomsnitt på omtrent 230 °C uten isolasjon og 250 °C med 2,8 meter isolasjon, ved målepunktet tre meter fra ovnen og nominell ovnstemperatur rundt 1 000 °C. Forsøksgruppene omfattet ulike hastigheter og dimensjoner. Dette er ikke et løfte om én temperatur etter enhver 1:1-blanding.

En energibalanse basert på massestrøm stemte bedre med målingene enn den enkle volumvektede temperaturformelen som ble sammenlignet. Også målingene hadde spredning: Luftstrømmene var ikke nødvendigvis ferdig blandet ved første målepunkt, ovnstrykket varierte litt, og varmt metall kunne varme blandingen opp igjen lenger ute.

Læringspunktet for laget er å kontrollere både før og etter forbindelser mellom kanalgrener når varme og mulig antennelse skal undersøkes. En lavere temperatur ved aggregatet utelukker ikke høy belastning nær brannrommet. Avkjøling dokumenterer heller ikke at gassen er trygg å puste i.

Hastighet og dimensjon påvirket avkjølingen

Høyere strømningshastighet ga høyere gass- og metalltemperatur lenger ute i de sammenlignede oppsettene. Temperaturen falt også noe raskere i 125 mm-kanalen enn i 250 mm-kanalen. Det forklarer hvorfor en beregning eller erfaring fra én kanal ikke uten videre beskriver en annen.

Dette gir ingen instruks om å senke viftehastigheten under brann. Viften inngår i den samlede styringen av trykk, lufttilførsel og røyktransport. Endringer må fortsatt bygge på byggets dokumenterte brannfunksjon og samordnes med innsatsen.

Forskningsforslag er ikke en ny monteringsanvisning

Rapporten foreslo å redusere behovet for brannisolasjon og vurdere andre løsninger ut fra varmebelastning og brennbart materiale. Dette var forskernes forslag, ikke nye preaksepterte ytelser innført gjennom rapporten. Forsøkene fritar heller ikke et sprinklet bygg generelt fra krav til brannskiller og tekniske installasjoner.

Bruk funnene til å stille bedre spørsmål ved befaring, vedlikehold og skadeundersøkelse: Hva er denne kanalen beskyttet mot, hvor kan varme komme videre, og er løsningen utført som dokumentert? Endring eller utbedring må avklares av ansvarlige fagpersoner mot gjeldende prosjektering og produsentens dokumentasjon.

Sot kan tette et filter på få minutter

BRAVENTs filterrapport fra 2021 beskrev åtte tester gjennomført i 2018 og 2020. Røyk fra brann i treverk, og i én test også polyeterskum fra madrass, ble trukket gjennom et posefilter. Dette var andre forsøk enn de 14 testene i skolemodellen omtalt nedenfor.

Det undersøkte posefilteret ble omtalt som EU7/F7 og var i rapporten oppgitt med nyere klasse ePM1 60 %. Filterklassene beskriver partikkelfiltrering, ikke brannmotstand. Den gamle betegnelsen F7 kan heller ikke generelt oversettes til én bestemt ePM1-prosent for alle produkter. Finn dokumentasjonen for det faktiske filteret.

«Tett» var en definert motstand, ikke nødvendigvis null luft

Forskerne sammenlignet målt trykkfall med trykkfallet over et nytt filter ved den aktuelle luftmengden. Når forholdstallet nådde fire, ble filteret regnet som tett i studien. Ved rundt 3 500 m³/h tilsvarte det omtrent 300 Pa, mot omtrent 75 Pa for nytt filter.

Dette var forsøkenes kriterium. Det er ikke en generell alarmgrense eller tillatt sluttmotstand for alle ventilasjonsanlegg. Luft kunne fortsatt passere selv om kriteriet var nådd. Om anlegget klarer å opprettholde ønsket luftmengde, avhenger av tilgjengelig viftetrykk og resten av systemet.

Ulike brensler og forløp ga svært forskjellig tid til filterkriteriet
TestHva brant?Tid til fire ganger trykkfallet til nytt filter
1.2Treverk, med større brann enn i de fleste andre testene.Omtrent 7 minutter. Årsaken til den raske tettingen ble ikke sikkert avklart.
2.5Treverk og to tilførte biter polyeterskum.Omtrent 14 minutter. Trykkfallet steg tydelig etter tilførsel av skummet.
2.3Treverk tilført underveis.Omtrent 87 minutter.
2.4Treverk tilført underveis.Omtrent 73 minutter.

Tidene gjelder de konkrete testene og deres kriterium, ikke en nedtelling for et filter i et virkelig bygg. Noen andre tester ble avsluttet uten at kriteriet var nådd, og enkelte hadde smeltet filterramme eller mangelfulle målinger.

Litt skum kunne gjøre stor forskjell

I test 2.5 var omtrent fire kilo tre og 2,9 kilo polyeterskum brent da kriteriet ble nådd. Filterets masse hadde da økt med bare rundt 23 gram. I flere av trebrannforsøkene krevdes større masseøkning før samme relative trykkfall oppsto. Det er et konkret eksempel på at brannrøyk ikke kan behandles som ett ensartet støv.

Forskerne diskuterte også et tidligere forsøk med melis. Slike erstatningsmaterialer kan være nyttige til bestemte prøveformål, men dokumenterer ikke uten videre hvordan ekte brannrøyk tetter et filter. Partiklenes egenskaper og sammensetning betyr mer enn en enkel omregning mellom masser.

Det ble funnet vann i kanalnettet etter den raske trebranntesten. I en senere test ble det tilført totalt 25 liter vann til flammen for å undersøke betydningen av fukt. Filteret nådde ikke tettingskriteriet før denne testen ble avsluttet etter 57 minutter. Forsøkene ga dermed ikke grunnlag for å slå fast at vann eller fukt forklarte den raske tettingen. Dette var en undersøkelse av filterbelastning, ikke en sammenligning av slokkemetoder.

Et smeltet filter er ikke en pålitelig bypass

I én test ble luften ved filteret raskt rundt 100 °C, og plastrammen deformerte seg. Røyk kunne da gå forbi posefilteret. Et finere HEPA-filter som var montert etterpå for forsøksmålinger, fikk denne røyken og gikk raskt tett. HEPA-filteret var et ekstra ledd i forsøksoppsettet, ikke en del av et vanlig aggregatoppsett som alle bygg kan antas å ha.

Å satse på at et posefilter skal smelte gir ingen styrt eller dokumentert brannfunksjon. Temperaturen ved aggregatet kan bli langt lavere enn ved brannrommet når annen luft blandes inn. Filteret kan derfor fortsatt være fysisk intakt mens sot øker motstanden. En alternativ strømningsvei må inngå i en dokumentert løsning; varme- og filterskade er ikke en slik løsning i seg selv.

Testene brukte nye posefiltre, og kanalstrekk, luftmengde, brensel og røykoppsamling var bestemte forsøksforutsetninger. De kartla ikke alle materialer eller ventilasjonsbegrensede rombranner. Bruk resultatene til å forstå feilmekanismen og stille krav til dokumentasjon, uten å overføre én testtid, sotmasse eller trykkverdi direkte til innsatsplanen.

Fullskalaforsøk: vanlige reguleringsspjeld tålte ikke brannoppgaven

I en norsk BRAVENT-undersøkelse publisert i 2024 ble det gjennomført 14 storskala branntester med et komplett, spjeldoptimalisert komfortventilasjonsanlegg. Testbygget hadde et klasserom på 56 m², et kontor på 11 m² og en korridor på 34 m². Egne kanalgrener til friluft representerte ventilasjon av resten av en skole. Det var dermed mer enn en enkelt komponent på en prøvebenk, men fortsatt ikke en full skole med alle dens forbindelser og driftsforhold.

Seks tester brukte elsparkesykler. De øvrige brukte propan, skumgummimadrass eller en kombinasjon. Brannene var begrenset til startrommet og gikk ikke til overtenning. Forskerne undersøkte om vanlige komponenter kunne opprettholde funksjonen som en trekk ut-løsning forutsatte i 30 eller 60 minutter.

Resultatet ga ikke grunnlag for å regne et anlegg uten bypass og med de undersøkte, ikke-brannklassifiserte DCV-spjeldene som en sikker trekk ut-løsning i dette tidsrommet. Komponenter sviktet i flere tester, også før 30 minutter. At et anlegg er moderne og regulerer inneklimaet godt til daglig, dokumenterer derfor ikke nødvendig funksjon under brann.

To spjeldtyper, forskjellige måter å svikte på

Forsøkene brukte to vanlige prinsipper for luftmengdemåling. I LEO-spjeldene ble trykk fra et målekryss overført gjennom små plastslanger til regulatoren. I TVE-spjeldene gikk måletrykket gjennom spjeldblad og aksling, uten slike utvendige måleslanger. Dette var reguleringsspjeld for komfortventilasjon, ikke brannspjeld som skulle lukke en dokumentert branncellegrense.

Feilmekanismer observert i fullskalaforsøkene
Hva som sviktetHva forskerne observerteBetydning for vurderingen av anlegget
Plastslanger ved målekryssSlangene smeltet ved tilkoblingen til den varme kanalen. Anlegget fikk feil eller manglende luftmengdemåling.Et signal om null luft kunne være målefeil, selv om luft fortsatt strømmet.
Regulering av avtrekksspjeldRegulatoren forsøkte å rette den tilsynelatende lave luftmengden ved å åpne helt.Full åpning var en følge av feil, ikke bekreftet kontrollert brannfunksjon.
Tilluftsspjeld inne i brannrommetI én test viste målingen for høy luftmengde, og spjeldet lukket helt.Det kan ikke forutsettes at et varmeskadd reguleringsspjeld alltid feiler i åpen stilling.
Spjeldblad av plastI testen med TVE-spjeld i brannrommet smeltet avtrekksspjeldets blad.En annen målemetode fjernet ikke sårbarheten for varme.
Elektriske komponenter og kommunikasjonMotorer, elektronikk og ledninger fikk skader. I én test gikk også kontakt med alle spjeldene tapt.En lokal skade kan få følger utenfor selve brannrommet.

Flere av sviktene oppsto da temperaturen inne i eller rundt spjeldene var omtrent 200 °C. Tallet beskriver observasjonene i disse testene. Det er verken en generell smeltetemperatur, godkjente brannegenskaper eller en temperatur mannskap kan bruke som grense for videre drift. Produsentens vanlige driftstemperaturer er dessuten noe annet enn dokumentasjon av funksjon i brann.

I test 10 begynte tilluftsspjeldet å lukke etter omtrent seks minutter. Både tillufts- og avtrekksspjeld sto inne i brannrommet og ble utsatt for varme utenfra. Samtidig ble det funnet skade på 24 V-strømforsyning og utløst sikring, og styresystemet mistet informasjonen fra samtlige spjeld. Rapporten kunne ikke fastslå alle leddene i feilforløpet sikkert. Hendelsen viser likevel hvorfor felles strømforsyning og kommunikasjon må inngå i vurderingen av hele anleggets pålitelighet.

Spjeld plassert utenfor startrommet fikk mindre utvendig varmebelastning. Avtrekksspjeldet kunne likevel svikte fordi varm røyk passerte gjennom det. Plassering i korridor ga dermed ikke i seg selv dokumentert brannfunksjon. Ved befaring er det nyttig å finne både komponentens plassering og hvilken varm luftstrøm som kan nå den.

Skjermen kunne vise feil temperatur mens luft fortsatt strømmet

I flere tester oppsto uregelmessige temperaturvisninger i SD-anlegget allerede rundt 120 °C. I én test viste en føler etter hvert negative temperaturer mens den separate forsøksmålingen lå rundt 230 °C. Denne føleren fungerte ikke etter testen.

De aktuelle temperaturfølerne styrte ikke ventilasjonen i brannmodus, og feilvisningen ga derfor ikke i seg selv en målbar endring i luftleveringen i disse testene. Dette er ingen generell regel om at defekte følere er uten betydning. Det avhenger av hvordan det konkrete anlegget bruker signalet. En tilsynelatende lav temperatur på SD-skjermen bør vurderes sammen med måleområde, feilstatus og øvrige observasjoner.

Filteret kunne bremse avtrekket før det ble for varmt

Avtrekksfiltrene fanget opp mye sot. Det beskyttet komponentene etter filteret mot sotbelastning, men økte samtidig strømningsmotstanden. I testene med madrass og propan i klasserommet avtok avtrekksluftmengden etter hvert som filteret ble belastet. I den lengste testen ble det samlet omtrent 474 gram sot og støv i filteret.

Et særlig nyttig funn er at lik sotmasse ikke ga lik tetting. Etter én elsparkesykkeltest lå omtrent 72 gram i filteret, med liten endring i trykkfallet. En test med madrass og propan ga omtrent 65 gram, men trykkfallet steg fra rundt 75 Pa til rundt 240 Pa. Brenselets sammensetning og egenskapene til partiklene hadde altså betydning, ikke bare hvor mange gram som var samlet opp.

I den lengste testen nådde trykkfallet målerens øvre grense på 250 Pa. En kurve som flater ut ved målegrensen dokumenterer ikke at den virkelige belastningen har sluttet å øke. Samtidig kunne tilluften opprettholdes mens avtrekket avtok. Da var det ikke lenger tilstrekkelig å vite at aggregatet fortsatt gikk; balansen mellom luft inn og ut måtte også vurderes.

Avtrekksluften inn til aggregatet ble holdt under 60 °C i forsøkene, blant annet for å beskytte anlegget gjennom testserien. Dermed ble ikke filtrenes motstand mot høyere temperaturer dokumentert. Resultatene gir heller ingen generell tid til tetting: brensel, brannstørrelse, kanalutforming, luftmengde og filterets tilstand påvirker forløpet.

God sotfangst er ikke dokumentasjon på trygg pusteluft

Prøvene viste klart mindre sotavsetning etter filteret enn før det. De få overflateprøvene etter varmegjenvinneren viste under én prosent støvdekke. Dette er en beskrivelse av prøvenes overflate, ikke en måling av at 99 prosent av all forurensning var fjernet. Undersøkelsen ga heller ikke tilstrekkelig grunnlag for å avgjøre mulig luktsmitte etter brann.

Partikkelanalysen fant blant annet nikkel og kobolt i utvalgte prøver fra en elsparkesykkelbrann. Slike analyser viser at brenslet påvirker sammensetningen. De oppgir ikke hvilken dose en person har pustet inn, og prosentene i enkeltpartikler kan ikke brukes som sammensetning av all røyken i rommet. Et filter som fanger sot, dokumenterer heller ikke at skadelige gasser er fjernet.

Det ble ikke funnet svikt som skyldtes at sot tettet spjeldenes målekryss eller sensorer i denne serien. Varme var den tydeligste utfordringen for spjeldene. De var imidlertid nye ved starten av sine forsøksserier, og avtrekksfiltrene ble skiftet mellom testene. Resultatet kan derfor ikke brukes til å frita et gammelt, støvbelastet anlegg fra kontroll eller vedlikehold.

Bruk funnene i innsatsplanlegging og øvelse

Forsøkene gir konkrete spørsmål til byggets tekniske ansvarlige: Hvilke komponenter må virke under brann, er funksjonen dokumentert for den forventede påvirkningen, og hva skjer ved feil måling, tapt kommunikasjon eller redusert avtrekk? Ta også med felles strømforsyning og forskjellen mellom kommando og bekreftet funksjon. Dette er vurderinger av prosjektering og funksjon, ikke en oppfordring til å koble om anlegget under innsats.

De undersøkte elsparkesykkelbrannene ga ingen registrert spjeldsvikt og forholdsvis liten varmebelastning på ventilasjonsanlegget. Det betyr ikke at røyken var ufarlig for personer eller at rømningsveien var brukbar. Komponentoverlevelse og mulighet for rømning er forskjellige spørsmål. Se brann i elsparkesykkel.

Når en komponentfeil endrer trykket i flere rom

En andre rapport fra BRAVENT analyserte røykspredning og trykk i den samme serien med 14 branntester. Den undersøkte følgene av spjeldfeil og filterbelastning beskrevet over, ikke 14 nye branner. Hovedlæringen er at et lokalt problem kan forandre ventilasjonen også i rom der det ikke brenner.

Tre forhold må holdes fra hverandre

Det er mulig å ha tilnærmet balanse mellom samlet tilluft og avtrekk for bygget, men feil fordeling mellom rommene. Det er også mulig at den samlede luftbalansen endres fordi avtrekksfilteret tettes. Begge deler kan påvirke trykkforskjellene mellom rom.

For innsatsledelsen er derfor tre spørsmål nyttige:

  1. Hva går inn og ut av startrommet? Et feilregulert spjeld kan endre strømningen der brannen er.
  2. Hva går inn og ut av de andre rommene? En felles vifte og et felles kanalnett gjør at feilen kan påvirke mer enn den aktuelle grenen.
  3. Hvilken trykkforskjell virker over den aktuelle døren? Romtrykk mot uteluft er ikke det samme som trykkforskjellen mellom to innvendige rom.

To rom kan begge få overtrykk mot uteluft uten at døren mellom dem får stor trykkbelastning, dersom trykkøkningen er omtrent lik. Øker trykket forskjellig, påvirkes døren. Retningen på trykkforskjellen og dørens åpningsretning avgjør om denne kraften hjelper eller motvirker åpning. Dørlukker, beslag og dørens geometri kommer i tillegg.

Feilen i klasserommet påvirket kontoret

I testene med brann i klasserommet ble avtrekksspjeldet der varmeskadd og åpnet helt etter feil luftmengdemåling. Deretter klarte anlegget ikke å opprettholde ønsket avtrekk i kontoret, selv om kontorets eget avtrekksspjeld åpnet helt. Korridorens regulering klarte i en periode å kompensere ved å åpne sitt spjeld mer.

Dette er en praktisk forklaring på hvorfor ett rom med tilsynelatende fungerende ventilasjon ikke bekrefter at alle rom som deler aggregat er beskyttet. Ved avvik må innsatsledelsen få fram hvilke områder som deler anlegg, og hvor forventet funksjon ikke lenger er bekreftet.

I den lengste testen kom ytterligere problemer etter hvert som filtermotstanden økte. Kanalgrenen som representerte resten av skolen, fikk til slutt rundt 1 000 m³/h avtrekk mot ønsket 3 200 m³/h. Samtidig var avtrekksspjeldet helt åpent og viftepådraget allerede på maksimum. Det fantes altså ikke mer reguleringsreserve som kunne hente inn den manglende luftmengden i dette oppsettet.

Trykkfallet i brannrommet kunne skjule et nytt problem andre steder

Da det skadde avtrekksspjeldet åpnet helt, falt trykket raskt i flere av brannromsforsøkene. Det kunne isolert sett se gunstig ut. Samtidig endret luftfordelingen seg og ga trykkendringer i andre rom. Et lavere trykk ved brannen bekreftet dermed ikke at hele anlegget igjen var i kontrollert tilstand.

I test 14 var trykkforskjellen over døren til brannrommet over 100 Pa i mer enn fem minutter. Dette er en målt belastning fra én test, ikke en generell grense for når en dør blir umulig å åpne. Dørfunksjon må vurderes ut fra hele kraftbildet og faktisk funksjon. Dagens TEK17-veiledning presiserer også at kravene til åpningskraft i rømningsvei gjelder når brannalarm er utløst.

Ved øvelse er en dør som plutselig blir tung å åpne et relevant avvik å melde sammen med sted og tidspunkt. Observasjonen kan ha flere årsaker. Den skal ikke alene brukes til å diagnostisere en bestemt spjeldfeil eller føre til at tilfeldige vifter overstyres.

Det ble observert røyklekkasje ved dører, men ikke påvist spredning gjennom kanalnettet

I testene ble det ikke påvist røykspredning mellom rom via tillufts- eller avtrekkskanalene. Anlegget gikk opp til maksimal prosjektert luftmengde ved alarm, eller fortsatte der dersom det allerede var i denne driften. Etter kommunikasjonstapet i test 10 kunne strømningsretningen ikke fastslås sikkert for resten av forløpet. Funnene er derfor ikke en garanti for at tilbakestrømning aldri kan forekomme.

Det ble derimot observert røyk fra startrommet ut i korridoren gjennom utettheter. I madrassforsøket kunne røyk sees strømme lavt ut fra kontoret og langs korridorgulvet. Ventilasjonen opprettholdt de prosjekterte luftmengdene under dette forsøket. Et fungerende, balansert avtrekk fjernet altså ikke alle røyklekkasjer gjennom rommets øvrige grenser.

Tilbakestrømning i en tilluftskanal kan oppstå dersom trykket i rommet blir større enn trykket i kanalen. I avtrekksnettet er også forholdet mellom hovedkanalens trykk og romtrykket avgjørende. Feilregulering og redusert avtrekk kan gjøre slike forhold mer ugunstige. Rapportens konklusjon var at feilene økte risikoen for kanalspredning, selv om denne spredningsveien ikke ble påvist i testene.

Røykindikasjonen i tilstøtende rom ble blant annet undersøkt med romsensorer for CO₂ og video. CO₂-sensorene hadde øvre målegrense på 2 000 ppm og var laget for inneklimaregulering. Målingene dokumenterte ikke hvor farlig atmosfæren var å puste i. Videoen ga heller ikke en standardisert måling av sikt eller røykens optiske tetthet. En synlig utgangsdør i opptaket er derfor ikke dokumentasjon på trygg rømning.

Maksimal prosjektert luftmengde er ikke det samme som full viftekapasitet

Vmax betegner den maksimale prosjekterte luftmengden for rommet eller anlegget. Det betyr ikke nødvendigvis at viftemotoren allerede har 100 prosent pådrag. Anlegget kan i utgangspunktet ha reserve til å kompensere for endret motstand. Denne reserven blir brukt opp når spjeld må åpnes mer og viften må arbeide hardere.

Finn også ut hva prosjektert samtidighet betyr for bygget: Er aggregatet dimensjonert for at alle rom kan få sin maksimale luftmengde samtidig, eller for at bare en andel trenger dette? Et felles signal om maksimal luftmengde til alle rom kan ikke vurderes uten denne forutsetningen.

Alle brannforsøkene brukte Vmax etter alarm. Rapportens drøfting av mulige fordeler og ulemper ved lavere luftmengder var derfor hypotetisk, ikke en sammenligning som var verifisert i disse testene. Bruk ikke drøftingen som en ny innsatsregel om å skru opp eller ned ventilasjonen. Eventuell løsning må være dokumentert for det enkelte bygget.

Begrensningene betyr noe for øvingen

Testbygget hadde én etasje og var bevisst tett. Skorsteinseffekt i et bygg med flere etasjer ble ikke undersøkt. Dessuten gikk luftstrømmen som representerte resten av skolen rett til og fra friluft, i stedet for til flere lukkede rom. Denne delen av oppsettet kunne derfor ikke bygge opp trykk slik reelle rom kunne gjort. Målt trykk i forsøksrommene er ikke en øvre grense for trykkforskjeller i en hel skole.

Det ble heller ikke gjennomført en brannserie som dokumenterte bypass som alternativ brannstrategi. Bypass kan føre strømmen utenom et filter som ellers ville tette seg, men løser ikke automatisk svikt i spjeld, strømforsyning eller styring.

Et godt øvingsscenario er derfor å kombinere et kjent brannsted med én usikker teknisk funksjon. Laget må finne hvilke rom som deler system, melde hva som er observert, skaffe teknisk støtte og samordne kontroll av tilstøtende områder. Hensikten er å trene vurderingen av byggets faktiske funksjon, uten å gjøre forsøksoppsettets betjeningsvalg til norsk standardprosedyre.

Til oversikten om ventilasjonsanlegg ved brann: kanaler, spjeld og røykspredning.

Ser du noe som ikke stemmer?

Si fra om faglige feil, ting du er uenig i eller noe som mangler. Vi leser alle innspill.