Hopp til innholdet

Føring av motorvogn i terrenget er i hovedsak forbudt. Dette er for å verne om miljøet og dyrelivet, samt heve trivselen. I enkelte tilfeller ønsker en fortsatt å ha mulighet til å komme seg frem i utmark, og da kan det være lurt å kunne litt om det. Eller i alle fall lese litt om det for å binde erfaring opp i mot det en har lest tidligere.

En normal bil i dag, er en fremhjulsdreven bil med automatgir. Disse bør en ikke regne med å bruke i terrengkjøring, da de har lav bakkeklaring, åpen differensial (mer om dette senere) og automatgir. I tillegg er de også laget for kjøring på alminnelig vei, og blir å sette seg fast eller havne i farlige situasjoner veldig fort.

En bedre terrengbil er en pickup eller større SUV. Disse har oftest firehjulstrekk, som betyr at kraften for å gå fremover (rotere hjul) går både frem og bak. De har også bakkeklaring og et frontparti som gir en bedre angrepsvinkel mot terreng, og de har ofte manuellgir som gir bedre kontroll over kraften en tar ut av motoren.

Oppbygningen til en god terrengbil

En terrengbil må ha klaring til terrenget under seg. Dette for å ikke sette seg fast, og å eventuelt skade deler. Som eksempel kan en bruke en tegning av en Toyota Tacoma som viser angrepsvinkler.

Om bilen har en veldig lang snute, blir snuten å ta bort i terrenget / bakken før hjulene har fått begynt på bakken. Da stanger bilen bare frem i objektet, og blir ikke å klare å komme seg over det.
Like viktig er det også at bilen har bakkeklaring mellom hjulene, slik at mellomaksel (den akselen som driver bakhjulene) ikke tar ned i noe, og at bilen ikke ligger på buken om hjulene begynner grave seg ned.

I tillegg er det også nyttig at bakpartiet ikke er for stort, slik at bilen tar ned i bakken om den begynner å klatre, eller hekter seg fast om den er ferdig med en bakke og skal ut i flat stilling.

Noen terrengkjøretøy har også portalaksel. Dette er en aksel som lar hjulet gå ned ytterligere, og derav hever bakkeklaringen på selve akselen istedenfor bare på rammeverket.

Automatgir – manuellgir

Noen mener det kan være en fordel å benytte automatgir når en kjører i terrenget, og noen mener det er best med manuellgir. Dette har med preferanse og tidligere erfaring å gjøre, og er noe individuelt. En fordel med automatgir er at det er lettere å bremse ved kjøring i bratt og vanskelig nedoverbakke, og det er lettere å klatre oppover om en låser automatkassen i et bestemt gir, og slipper å tenke på clutch. Det er jo skadelig for clutchen å bli brukt på høy omdreining, og ofte.

En fordel med manuellgir er at det er lettere å bytte mellom girene, og at en kan bestemme seg nøyaktig for hvor mye motorkraft en vil ha til hjulene. Må en “gynge” en bil ut av et dårlig parti, er det nesten umulig å gjøre med automatgir. “Gynging” er å skifte mellom revers og førstegir slik at bilen går fort frem og tilbake. Noe usunt for bilen, men det må av og til gjøres.

Noen girkasser har også “lavgir” – som kan beskrives som en mulighet til å senke girene enda mer, for å kjøre saktere og mer kontrollerbart slik at for eksempel clutchen ikke trenger å slure like mye. Mange bruker dette i terreng, når de drar opp båter fra havet, og når de kjører tungt gods.

Differensial

“Diffen”, eller differensialen, er en del som kan beskrives som den mekaniske overførselen av kraft i vinkel. Uten å gå for mye i detaljer, kan en beskrive det som at en åpen differensial gir kraft til ett hjul; og en stengt differensial gir lik kraft til begge hjul. Tenk på differensialen som et T-kryss.

2.972 How A Differential Works
Illustrasjon av differensial. Den er alltid pakket inn i en stålkasse, slik at girene har tilgang til olje – og slik at støv og gjørme holder seg ute.

Grovt sett, finnes det da 3 typer differensialer:

  • Åpen differensial
  • Låsbar differensial
  • LSD (limited slip differential) som begrenser hvor fritt ett hjul blir i forhold til det andre
What Does this Button Do? • Mick's Blog

Noen differensialer er også sveist; dette er absolutt ikke å anbefale, men det blir gjort. Da bryter en kontakten med glatt bane raskt, og det gir ofte uønsket sleng på kjøretøyet. Differensialen blir låst hele tiden.

En moderne låsbar differensial bruker oftest en elektrisk knapp for å sette låsen på. Enkelte kjøretøy bruker også hydraulikk eller pneumatikk (trykkluft) for å sette differensialen i lås; men oftest via en bryter. En skal ikke ha fart, være i sving, eller liknende når en låser en differensial.

Bruksområde for en låsbar differensial

Om differensialen er fullstendig åpen, blir det hjulet som lettest roterer, å fortsette å rotere. Det betyr at det hjulet på det glatte (eller gjørmete) underlaget blir å spinne enda raskere om det allerede spinner. Det andre hjulet, som kanskje har bedre feste (og derav ikke spinner) blir å stå i ro fordi kraften går til det andre hjulet.

Om en da låser differensialen, blir kraften mellom hjulene jamnt fordelt. Det resulterer i at det hjulet som spinner, fortsetter å spinne. Men det hjulet på fast grunn blir å rotere med samme hastighet som hjulet som spinner. Det kan hjelpe kjøretøyets fremdrift. Om en da kommer seg løs, bør en slå av differensialsperren til en trenger den, neste gang. En LSD (Limited Slip Differential) lar det hjulet med dårligst underlag spinne, men det hjulet med best grep blir å rotere en viss prosentandel i forhold til hjulet med dårlig friksjon.

Farer

Det er jo naturlig at det er farligere å kjøre i noe terreng fremfor å kjøre på rett veibane. En bil som er lastet tungt, kan ha feil tyngdepunkt. Om en setter masse vekt på taket og får helling på bilen, kan dette resultere i at bilen tipper. Last kan også falle av og forårsake personskade.

Om et kjøretøy står i bratt motbakke, blir det vanskelig for sjåføren å se foran kjøretøyet. Dette kan naturligvis føre til påkjørsler. Det er en grunn til at Forsvaret bruker hjelpemenn (noen som står utenfor og har kontakt med sjåføren) når de kjører i terreng, eller rygger kjøretøy.

Avhengig av typen kjøretøy, kan en også oppleve at tyngden gjør store inngrep i naturen. Da kan en utløse skred, velte trær, og liknende.

Om et kjøretøy begynner å spinne, kan kjøretøyet bevege seg sidelengs. Velt- og klemskader.

Om en beveger seg langt fra allmen ferdsel, kan det være vanskelig å foreta reparasjoner på kjøretøyet. En kan også havne utenfor områder med telefondekning, og derav slite med å få kontakt med omverdenen. Her i Norge kan det raskt bli kjølig, og i andre land kan det raskt bli veldig varmt.

Tips

  1. Hastighet er ikke alltid like bra. Av og til nødvendig, men respekter farten.
  2. Av og til kan en alternativ (men muligens lengre-) vei være løsningen.
  3. En allerede oppkjørt rute kan ha sine fordeler. Men noen underlag gir ingen varsel før det gir etter.
  4. Gå en runde rundt områder du er skeptisk på, før du prøver kjøre. Bli kjent med terrenget.
  5. Risikovurder området, og vær villig til å snu.
  6. Vær klar over dine begrensninger. Selv høyt kjøretøy med avansert firehjulstrekk er udugelig med dårlige dekk.
  7. Ta med deg utstyr, og bruk det. Oppfinnsomhet har løst mange problem. En stokk under hjulet, spett for å flytte en stein, og rampe for å komme ut av gjørmen.
  8. Fortell noen hva planene dine er, og ikke begynn på risikabel kjøring alene.
  9. Om du befinner deg 2.5 km utenfor alminnelig vei, kan du ikke ringe bilberger.
  10. Ha respekt for vann, spesielt vann i bevegelse. En elv kan absolutt ta med seg selv en stor lastebil.
    Om du skal igjennom så mye vann at luftinntaket tar ned i vannet, blir du å ødelegge motoren. Noen monterer snorkel for luftinntaket sitt.
  11. Dekktrykk har noe å si. Med store dekk, kan det være en fordel å slippe ut noe luft for å få et mer klebrig kontaktpunkt. Men ikke slipp ut for mye, da havner dekket av felgen.

Hjelpemiddel

Supplies and Tools to Take Off-Road

En gammel malerikunstner fra Steinkjær (!) sa en gang at hun brukte jekkestopper rundt dekkene sine om hun sto fast. Derfor hadde hun alltid med seg to jekkestropper, slik hun kunne feste rundt hjulene og få to klumper med bedre grep. Jekkestroppen kan også brukes for å sikre en bil mot velt, å skli, og utstyr.

Spett, spade og øks er ofte gode hjelpemiddel for å få kort prosess på små objekter i veien. Noen bruker også motorsag for trær, men det medfører veldig store inngrep i naturen.

En vinsj er til god hjelp for å dra kjøretøy. I tillegg kan en også bruke en jekk for å heve kjøretøyet og legge masse under hjulene.