Hopp til innholdet

I brannyrket møter en på flere typer radioer. Dette fra nødnett til små røykdykkerradioer og støre integrerte systemer. En bør også være forberedt med noe kjennskap til andre typer radio, som flyradio og maritim VHF.

Nødnett

De fleste brannvesen benytter seg av nødnett. Det er et digitalt kommunikasjonssystem for flere etater og aktører som kan måtte kommunisere med hverandre i en gitt situasjon eller innsats. Intensjonen er å samle alle aktører i en og samme teknologi slik at kommunikasjon på kryss av etater blir mulig i flere grupper. Nødnett har også evnen til å kalle ut, eller “ringe” slik at brukere blir varslet fra sentralt.


Systemet benytter seg av “TETRA” teknologien, og blir av og til omtalt som “TETRA” nettet. At systemet bruker slik teknologi gjør at det er sikkert; og blant annet kryptert. Her kan ambulanse, brann og politi snakke sammen om de flytter seg til rett talegruppe. Enkelte andre aktører har også tilgang. Typiske talegrupper blir kalt for “BAPS” som står for brann, ambulanse- og politi samvirke.

Maritim VHF

VHF står for Very High Frequency og er den typen radio som er benyttet til maritim kommunikasjon. Den maritime VHF frekvensen går fra 156 and 174 MHz, med noen tilpasninger. De fleste sendere er 25 watt og rekker omtrentlig 100 kilometer i fri sikt. Innenfor frekvensen så er det fastsatt flere kanaler, slik brukere bare trykker på én kanal og deretter havner på rett kanal – og slipper finjustere frekvensen med tall og desimaler.

Fartøy med radio har lytteplikt på kanal 16, som er nødkanalen til havs.

Det er fritt frem å bruke maritim VHF ved nødstilfelle, men for bruk i yrke eller fritid så stilles det krav om å ha “VHF-sertifikatet” som Telenor Kystradio gir ut.

Flyradio

Luftfartøy bruker også radio, men da mellom 108 and 137 MHz. Besetningen justerer manuelt frekvensen med både tall og desimaler, og er ofte innom flere frekvenser over lengre strekninger. Dette for å skille mellom kontrollerte rom, og flyplasser.

Veldig enkelt forklart:
En stor flyplass har ofte flere frekvenser – en bakkefrekvens for fly, en bakkefrekvens for kjøretøy, en “approach” frekvens, en generell luftfrekvens og liknende. Redningsmannskap på flyplasser opererer ofte på bakkefrekvensen for kjøretøy. Denne frekvensen brukes for å klarere seg i området og for å holde kontakten med kontrolltårnet. Det kreves kursing for å bruke slik radio.

Røykdykkerradio

Under røykdykk, krever en oftest at røykdykkerene har kontakt med røykdykkerleder via radio. Noen bruker nødnett til dette, men mange brannvesen har skaffet seg egne røykdykkerradioer som brukes separat til slikt. Dette for å spare penger, da en radio kan utsettes for mye slitasje om den blir brukt i slike ekstreme miljøer.

Da festes ofte en ekstern “push to talk” knapp på innsiden av utrykningsklærne, og headsettet i brannhjelmen fungerer som høyttaler slik at røykdykkeren får mulighet til å lytte. En “skallemic” er også montert i hjelmen slik at røykdykkeren kan snakke uten å trenge en tradisjonell mikrofon. Det finnes også masker som støtter en “mikrofonbom” som blir en vanlig mikrofon.

Radiobruk

Radio blir mest effektivt om en bruker det tålmodig. En bør trykke ned en liten periode før en snakker, slik at forbindelsen blir opprettet mellom samband og ord når frem. I en krevende innsats så ønsker en ikke å snakke så mye og gjenta seg mange ganger, når en allerede puster tungt og er utslitt. Derfor bør en bruke om så bare litt ekstra tid på å snakke tydelig; da slipper en gjenta seg selv så mye. Etter siste ord er sendt, kan en fint holde knappen nede et halv sekund ekstra for å være sikker på at alt kom igjennom.

Det er også en fordel å bruke “over”, og “slutt” og normal radioetikette slik at ting blir tydelig.