Hopp til innholdet

Ikke bare er Norge et langt land med lang kystlinje. Vi har også masse ferskvann og elver. Dette kan føre til problematikk i enkelte tilfeller.

Ved overflateredning så mener vi redning i og ved vann, ofte livreddende innsats. Det er forskjell på dykking og overflateredning, da det kan gis inntrykk om at overflateredning har løsere regelverk og manglende definisjoner på hva som er hva. For eksempel så brukes ikke dykkerflaske og luft på tank ved overflateredning, og en unngår hovedsaklig å dykke. Men en bruker fortsatt svømmeføtter og ofte også tørrdrakt, som en dykker.

Kontakt med vann

Vann forandres etter geografi, årstiden og situasjon. Måten innsatsen formes, er ofte etter disse egenskapene. Tenk over dette:

  • Lukket vann
    – brønn, grøft, basseng, islagt vann
  • Åpent vann
    – hav, innsjø, skjærgård
  • Rennende vann
    – elv, bekk, sund
International Rescue Instructors Association – IRIA

Pasienter

Ved pasienter så menes det individer i nød. Tenk litt over hva som venter en pasient, og hvilke forutsetninger vedkommende har når de befinner seg i vann og trenger hjelp. Det er et faktum at enkelte dessverre ønsker å ta sitt eget liv, og ser mot drukning som en vei ut. Disse pasientene har ofte oppsøkt faren på egen hånd, men skal behandles som hvilken som helst annen pasient. Ofte må en tenke igjennom måten en tilnærmer seg noen som ønsker å ta livet sitt. Noen ønsker kanskje ikke å bli reddet, og kan bli vanskelig å ha med å gjøre.

Noen havner naturligvis også i uønskelige situasjoner uten vilje. Noen kan være uheldig å gå igjennom is, falle over fra en brygge eller båt, eller bli tatt av storm. Disse krever akutt hjelp, spesielt med tanke på temperatur.

Drukning

Noen tenker på drukning som en tilstand der pasient forsvinner i dypet, ikke får puste, og dette med døden som konsekvens. Dette stemmer, men det finnes andre måter å dø på i vann.

Noe av dette er “sekundær drukning“, som er komplikasjoner etter at personen har inntatt vann i lungene før de er tatt opp av vannet. En person skal alltid ha medisinsk tilsyn etter en slik ulykke, da slike tilstander kan inntreffe flere titalls timer / døgn etterpå.

Tørrdrukning er når vann kan komme i kontakt med stemmebåndene og disse lukkes. Dette medfører en kvelning og deretter hjertestans. Når stemmebåndene åpner seg igjen, faller vannet i lungene og dette blir da drukning. I følge Norsk Folkehjelp så utgjør denne tilstanden 20% av drukningsulykkene.

Temperatur

Det er ikke bare på vinterstid at vann kan være kjølig. Det skal ikke mange gradene under kroppstemperatur før vannet har en skadelig virkning over tid, der en pasient kan få hypotermi (hypo: lav, termi: temperatur) og da står det absolutt om tid. Vann leder varme svært godt, og det er ofte ugunstig å være våt selv om vannet har temperatur over kroppstemperatur. Nettopp fordi det leder kroppsvarme bort.

Temperatur (C)Reaksjon
36-35Pasienten fryser tydelig og skjelver voldsomt.
34-33Pasienten er treg i bevegelsene. Virker likeglad, og svarer ikke på tiltale.
32-31Det er ikke lenger mulig å få kontakt med pasienten. Skjelvingen har avtatt, og musklene begynner å stivne.
Under 30Pasienten er bevisstløs. Pulsen er langsom og vanskelig å kjenne. Musklene er helt stive. Pasienten tar kanskje bare 2-3 åndedrag i minuttet, og kan lett bli oppfattet som død.

Om pasienten lider av hypotermi og kanskje er under vann, viser det seg at det kanskje, faktisk, kan heve sjansen for å overleve. Dette er fordi respirasjon og blodomløpet justeres og krever mindre. Og det er nettopp pust og lufttilførsel som blir problematisk ved drukningsulykker. Noen har overlevd svært lenge uten lufttilførsel nettopp fordi de var sterkt nedkjølt.

Mindre relevant til drukningstemaet men fortsatt angående temperatur, så er det verdt å utdype litt om hypotermi. Stadiet kroppen når ved sterk nedkjøling kan gi diverse sanseinntrykk hos en pasient. Vedkommende kan føle seg skikkelig varm.

Dette mener noen er fordi temperaturreguleringen i hjernen er svekket, men noen påstår også det er fordi blodårene som trekker seg inn ved kulde blir slitne, og at det gir en følelse av å være overopphetet. På grunn av dette så har en tidligere funnet nakne eller lettkledde pasienter eller forulykkede.

Sterk hypotermi kan desorientere, og kombinert med en følelse av å være varm så begynner enkelte å kle av seg. Dette kalles “Paradoxical undressing” på engelsk fagspråk, og er verdt et Google søk. I samme stadiet så kan det hende pasienter gjemmer seg, og blir vanskelig å finne.


En hypoterm pasient skal en være forsiktig med når det gjelder å introdusere for varme. Naturligvis skal en begrense videre varmetap, men en bør unngå å gi kroppen store sjokk ved rask oppvarming. Dette blir en belastning på kroppen. Det er også uheldig å massere store muskelgrupper, da det kan gi samme belastning.

En gammel skipper sa en gang at de brukte å behandle kalde (hypotermi) pasienter ved å legge pasienten på båre i gangen på skipet. Der var det ikke så varmt, og kroppen fikk en gradvis oppvarming som hevet sjansen for å overleve, i følge han.

Utstyr og bekledning

Å drive overflateredning involverer en del risiko. Derfor skal en alltid arbeide på den sikre siden, og det innebærer flyteutstyr, synlighetsbekledning, varmt tøy, og fysisk sikring.

  • Tørrdrakt
  • Hette – ofte av neopren
  • Svømmeføtter
  • Dykkermaske
  • Snorkel
  • Hansker
  • Kniv
  • Isbrodder
  • Ispigger
  • Undervannslykt
  • Hansabrett (Her er Google din venn)
  • Tau på rull
  • RDC (rapid deployment craft)
  • Aquasaver (liten oppblåsbar båt)

Roller

Overflateredder en

Dette er personen som i utgangspunktet henter og sikrer personen i vannet. Vedkommende løper ut så raskt han er ferdig med utstyr og egen sikring – og starter innsatsen.

Overflateredder to

Funksjonen her er å klargjøre utstyr, og sikre overflateredder en. De er sikring for hverandre. Overflateredder to kan også delta i innsatsen. Disse kan av og til bevege seg bort fra selve stedet der innsatsen blir ledet, og kan være vanskelig å oppnå kommunikasjon med.

Overflateredder tre

Tredjemann blir stående igjen på et sikkert sted, nærmest mulig det akutelle stedet hvor innsatsen foregår. Vedkommende skal holde på lina som går til hansabrettet / båten / redningsmann, og dra denne linen inn om signal blir gitt for dette. Vedkommende holder også oversikt over hvor innsatsen foregår om vannet er i bevegelse med strøm.

Begrensninger

Tenk over følgende –

  • Hvor langt kan overflateredderen svømme? Hvor langt er langt, og er det trygt?
  • Hvor lenge kan han oppholde seg i vannet?
  • Kan overflateredderen fridykke, og om ja – hvor dypt er det ansvarlig?
  • Hvor lang tid tar det før han er på skadestedet?

Det er også verdt å bemerke seg at vannstanden er dynamisk. Dette er flo og fjære, dammer med plutselig vannstrøm, og andre faremomenter. Det er lettere å flyte i saltvann.

Strømforhold

  • Det er ofte svak is ved tunnellinntak og utløp
  • Det er elveos og elvestrekninger nedenfor regulerte vann som plutselig kan forandres
  • Ujevn og oppsprukken is langs land oppstår ved senket vannstand
  • Undersjøiske fjernstyrte damluker kan åpnes uten varsel
  • Tørre elveleier kan ved flomtapping uten varsel bli satt under vann
  • Vann er uforutsigbart og kan forandre retning, og faktisk gå nedover eller til og med i mot strømmen

Dyr i vann

Dyr i vann oppfører seg annerledes enn mennesker. Dyret følger sine innstinkt som forteller det at det er i fare, og derav kan det forverre egen situasjon. Vi ser ofte videoer på YouTube og andre kanaler der redningsmenn forsøker å berge dyr i fare. Der er oppførselsmønsteret veldig forskjellig, men ofte blir dyret reddere med mange rundt seg, flere nye lukter, og mer støy. Derfor forsøker vi å forholde oss rolige rundt dyret, og å prøve å vise intensjon om å redde. Veterinær bør tilkalles for å være i beredskap til når dyret kommer i land, for å sikre dyrevelferden og om nødvendig, bedømme om avliving, bedøvelse eller liknende er nødvendig.

Dyrene kan også bite, dra redningspersonell under vann, og når de kommer på fast grunn så begynner de ofte å løpe på flukt.

Søk

Det mest ideelle er å benytte dykkere ved søk i vann. Men vi har noen metoder som kan fungere, med begrenset resultat. Noe av dette er å sette ut båt med undervannskikkert (rør med glass som la oss se igjennom vannoverflaten), gå manngard på grunt vann, eller søke med tau.

Uansett er det viktig å handle systematisk slik at en kan bruke ressurser bedre. Derfor må skadestedsleder få overblikk over hvor søket har begynt, hvor det har vært, og hvor det beveger seg. Ofte er flere etater med på søket, og kommunikasjon må opprettes.